UDI har innført innstramminger som unntar åtte nye områder i Ukraina fra retten til kollektiv beskyttelse, gjeldende fra 13. januar 2025. Dette kommer i tillegg til seks fylker som ble ansett som trygge i september 2023.
Endringen gjelder for asylsøkere som søkte etter 28. september 2024 og ikke har fått svar før 13. januar 2025, samt de som søker etter denne datoen.
Ukrainske foreninger reagerer sterkt og mener at ingen områder i Ukraina er trygge på grunn av russisk aggresjon. De mener også at dette sender feil signal til Russland og underminerer solidariteten. UDI håper at innstrammingen vil føre til færre asylsøkere fra Ukraina.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
UDI har utvidet antall områder i Ukraina som anses som trygge, fra seks til 13. Dette betyr at ukrainere fra disse områdene ikke lenger automatisk får asyl i Norge. Endringen gjelder både for de som søkte før 28. september i fjor og nye søkere etter 13. januar 2025. Områdene som regnes som trygge er primært der ukrainske myndigheter har kontroll og Russland har liten innflytelse. En sjefredaktør i en lokalavis i et av de trygge områdene uttrykker sterk uenighet i UDIs vurdering. Regjeringen strammet inn asylreglene i september i fjor, og UDI vurderer nå hvilke områder som er trygge nok.
3 måneder siden
Utlendingsdirektoratet (UDI) har utvidet listen over trygge regioner i Ukraina til 14, noe som betyr at ukrainere fra disse områdene ikke lenger har krav på kollektiv beskyttelse i Norge. Denne endringen, som er en følge av en regelendring fra regjeringen, har ført til sterke reaksjoner fra den ukrainske foreningen i Norge. De mener at dette kan tolkes som et signal til Russland om at Europas støtte til Ukraina svekkes. UDI baserer sine vurderinger på rapporter fra Landinfo og andre kilder, men har ikke selv gjort undersøkelser i Ukraina. Antall asylsøknader fra Ukraina har gått ned med 47 prosent i 2024 sammenlignet med 2023. UDI har ikke konsultert ukrainske myndigheter om endringen.
3 måneder siden
Nye angrep mot flere områder i Ukraina, inkludert områder UDI anser som trygge, har skapt bekymring. Åtte områder ble nylig unntatt fra kollektiv beskyttelse etter UDIs vurdering. Fem av disse områdene ble angrepet natt til lørdag. Dette har ført til kritikk fra flere partier, som mener innstrammingene er urimelige og at kollektiv beskyttelse bør gjelde alle fra Ukraina. UDI vil vurdere om angrepene påvirker deres vurderinger, men understreker at terskelen for å endre vurderingen av et område som trygt er høy.
3 måneder siden
Antallet asylsøkere fra Ukraina til Norge ble nesten halvert i 2024, med en nedgang på 47 prosent fra året før. Utlendingsdirektoratet (UDI) mener dette skyldes innstramminger i reglene for kollektiv beskyttelse, spesielt at asylsøkere fra definerte trygge områder i Ukraina nå må vurderes individuelt. Norge har mottatt totalt 92 000 ukrainere siden invasjonen. Selv om Norge har mottatt flest ukrainske flyktninger i Norden, har andelen gått ned i 2024. Det var også en økning i antall enslige mindreårige asylsøkere, særlig unge gutter fra Ukraina. Syria var den største gruppen asylsøkere etter Ukraina.
3 måneder siden
Høyre-leder Erna Solberg varsler innstramminger i innvandringspolitikken, da hun mener dagens nivå ikke er bærekraftig. Partiet frykter økte flyktningstrømmer og vil gjøre det mindre attraktivt å søke asyl i Norge. De foreslår blant annet å utrede asylsentre i tredjeland, strengere krav for familiegjenforening, og å unngå bosetting i områder med høy innvandrerandel. Solberg understreker at integreringen har sviktet og at det er en grense for hvor mange flyktninger Norge kan ta imot, selv om de anser ukrainske flyktninger som en særskilt forpliktelse. Hun avviser at forslagene er et forsøk på å demme opp for Frp, og hevder det er en del av Høyres egen politikk.
2 måneder siden
Utlendingsdirektoratet (UDI) har besluttet å legge ned åtte asylmottak i Norge, noe som resulterer i tap av flere hundre asylplasser og arbeidsplasser. Nedleggelsene skyldes en nedgang i antall asylsøkere den siste tiden. Blant mottakene som stenger er Dovregubben asylmottak i Sel og Hovelsåsen asylmottak i Åsnes. Totalt berøres 1340 plasser fordelt på regionene Nord, Midt, Indre Øst og Sør. UDI opplyser at beboere som venter på bosetting vil prioriteres, mens andre vil få tilbud om plass i andre asylmottak i nærheten. Siste driftsdag er satt til 17. juni.
17 dager siden
Uenighet om Norges flyktningkvote preger den borgerlige siden. Mens Frp ønsker å avskaffe kvoteflyktninger, vil Venstre øke antallet til 5.000. Høyre ønsker å holde antallet lavt, men har ikke konkretisert et tall. Regjeringen har kuttet kraftig i antallet kvoteflyktninger, samtidig som mange ukrainere har fått beskyttelse i Norge. KrF diskuterer å ta imot 1.000 kvoteflyktninger.
4 måneder siden
Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har besluttet å tillate utøvere fra Russland og Belarus å delta i vinter-OL 2026, under nøytralt flagg. Dette er en endring fra tidligere utestengelse etter invasjonen av Ukraina. Norges Skøyteforbund er uenig i avgjørelsen og står fast ved sin motstand mot russisk og belarusisk deltakelse. Selv om ISU åpner for deltakelse, er det med strenge begrensninger. Det er kun én utøver per kjønn og distanse som får delta, og de er utelukket fra lagøvelser. ISU understreker at de fortsatt fordømmer invasjonen av Ukraina og vil fortsette å støtte ukrainske utøvere.
2 måneder siden
En fersk undersøkelse viser at stadig færre ukrainere i Norge ønsker å returnere hjem etter krigen. Av de 88.500 som har fått midlertidig beskyttelse, er det nå kun ti prosent som er sikre på at de vil reise tilbake. Hovedårsakene er ødelagte hjem, manglende infrastruktur og mistillit til Russland og Putin. Mange frykter at en fredsavtale ikke vil være varig, og at konflikten kan blusse opp igjen. Undersøkelsen viser også at familier med barn og menn i større grad ønsker å bli i Norge. Ukrainas ambassade takker Norge for hjelpen, men understreker at landet trenger sine borgere for å gjenoppbygge samfunnet. Norske myndigheter påpeker at ordningen er midlertidig.
1 måned siden
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) nedjusterer anslaget for antall flyktninger som forventes å ankomme Norge i år. Behovet for bosetting reduseres fra 18.900 til 15.800. Kommunene har meldt at de kan bosette 15.400 flyktninger. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) understreker at det fortsatt er et stort behov for bosetting. Av de 15.800 som forventes å trenge tilbud i kommunene, er ca. 13.100 ukrainere med kollektiv beskyttelse. Samtidig øker antallet enslige mindreårige asylsøkere, og Imdi oppfordrer kommunene til å bosette flere av disse raskt for å unngå lange opphold i mottak.
2 måneder siden
Høyre vurderer et forslag om å bygge gjerde langs grensen mot Russland, fremmet av Finnmark Høyre. Begrunnelsen er økt trussel fra Russland og frykt for nye flyktningstrømmer. Finnmark Høyre mener et gjerde vil sikre bedre grensekontroll. Høyre-leder Erna Solberg avviser ikke forslaget, men understreker behovet for en grundig vurdering av effektene og konsekvensene. Solberg kommenterer også situasjonen i Ukraina, og understreker at Ukraina selv må bestemme vilkårene for fredsforhandlinger, uten innblanding fra andre land.
2 måneder siden
Eksperter vurderer Trump-administrasjonens nye tilnærming til Ukraina-konflikten, preget av enighet mellom USA og Russland om å starte fredsforhandlinger. Samtaler mellom Trump, Putin og Zelenskyj har funnet sted. USA har signalisert at Ukraina må avstå territorium og har droppet Ukrainas NATO-ambisjoner, noe som beskrives som en betydelig endring som styrker Russlands posisjon. Ukraina kan oppleve press for å avstå territorium for å oppnå fred, men det understrekes at Ukraina selv bør delta ved forhandlingsbordet. Det antydes at USA og Russland vil fastsette vilkårene for en fredsavtale, noe som reiser spørsmål om Ukrainas innflytelse.
5 dager siden
USA har presentert et nytt fredsforslag for Ukraina, omtalt som «Trumps siste tilbud», som i stor grad tar hensyn til russiske interesser. Forslaget innebærer blant annet at USA anerkjenner Russlands kontroll over Krim og andre ukrainske områder, lover at Ukraina aldri blir Nato-medlem, og foreslår en gradvis oppheving av sanksjonene mot Russland. Nupi-forsker Karsten Friis advarer om at oppheving av sanksjonene kan styrke Russlands økonomi og militære kapasitet, noe som kan forlenge krigen og øke presset på Ukraina og Europa. Han mener Europa må trå til for å kompensere for redusert amerikansk støtte. Forsker Friis tror dette kan være USAs siste forsøk på mekling, og at engasjementet kan avta, til tross for tidligere løfter om rask fred. Samtidig pågår forhandlinger om en mineralavtale mellom Ukraina og USA, som forventes å bli signert snart, men Ukraina vil trolig forsøke å unngå å gi for mye fra seg.
4 måneder siden
En ukrainsk tenketankleder, Lesia Ogryzko, mener en fredsavtale med Russland er usannsynlig uten sterke sikkerhetsgarantier. Hun nevner atomvåpen som en mulig, men dårlig løsning for Ukraina, og understreker at tidligere avtaler med Russland ikke har ført til fred. Jurij Buhaj, som jobber i det ukrainske forsvarsdepartementet, påpeker at Ukraina er utslitt etter langvarig krig, og at et NATO-medlemskap er ønskelig for å sikre landets fremtid. Han mener også at Vestens frykt for eskalering har hindret tilstrekkelig støtte til Ukraina. Ogryzko understreker at krigen ikke lenger er en isolert konflikt, da Russland får støtte fra flere land.
7 dager siden
USA har lagt fram en sjuspunktsplan for å avslutte krigen i Ukraina, som blant annet innebærer at Ukraina ikke får medlemskap i Nato og at USA anerkjenner russisk kontroll over Krim og andre okkuperte områder. Eksperter ved Norsk utenrikspolitisk institutt mener planen er problematisk for både Ukraina og Europa. De påpeker at Ukraina blir bedt om å gi fra seg store landområder uten å få noe i retur, samtidig som sanksjoner mot Russland kan bli lettet, noe som kan styrke Russlands økonomi og militære kapasitet. USA gir heller ingen sikkerhetsgaranti til Ukraina, noe som kan gjøre det vanskelig for Europa å sikre landet uten amerikansk støtte. USAs visepresident J.D. Vance har truet med å trekke USA ut av fredsforhandlingene, noe som vil tvinge Europa til å ta større ansvar for Ukrainas sikkerhet. Ekspertene understreker at dette vil være en krevende, men nødvendig oppgave for å unngå en farligere situasjon.