Utenriksdepartementets (UD) hemmeligstemplede analyse skisserer fire scenarioer for syrisk flyktningstrøm til Europa og Norge de neste årene. Rapporten, utarbeidet før Assad-regimets fall, viser en økning i syriske asylsøkere til Norge på 26% fra i fjor.
Det mest sannsynlige scenarioet anslår en stabilisering av antallet asylsøkere, mens et annet scenario skisserer en gradvis økning. Et tredje scenario beskriver en potensiell ny migrasjonsbølge, og et fjerde scenario beskriver en nedgang.
Rapporten peker på at de fleste syriske asylsøkere i Norge har familie her, og at situasjonen i Syria, Libanon og Tyrkia forverres, noe som kan føre til fortsatt migrasjon. UD understreker at situasjonen er uoversiktlig etter regimets fall.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
Frp og Høyre åpner for å gi syrere tilskudd for frivillig retur dersom situasjonen i Syria blir trygg nok etter Assad-regimets fall. Frps Erlend Wiborg mener oppholdstillatelser for syrere med midlertidig opphold bør trekkes tilbake, og at de har en plikt til å reise hjem for å bidra til gjenoppbygging. Høyres Mari Holm Lønseth støtter forslaget, men understreker at situasjonen fortsatt er uavklart. SV og Venstre advarer mot forhastede beslutninger og peker på at mange syrere har etablert seg i Norge. UDI har midlertidig stanset behandlingen av asylsøknader fra Syria, og Justisdepartementet har ikke kommentert saken.
4 måneder siden
Artikkelen diskuterer situasjonen for syriske flyktninger i Norge etter at Assads regime i Syria falt. Mens noen politikere ønsker at flyktninger returnerer, argumenterer lederen for at det er for tidlig å presse dem. Mange syrere har bodd i Norge i årevis og har etablert nye liv. Det er viktig at de får tid til å ta et informert valg om retur. Samtidig er situasjonen i Syria uforutsigbar, og en rask retur av mange flyktninger kan legge press på et nytt styre. Artikkelen understreker at politikerne må vise både tydelighet og tålmodighet.
4 måneder siden
Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl oppfordrer syrere som ikke lenger har behov for beskyttelse til å reise tilbake til hjemlandet. Hun viser til at regjeringen tilbyr flybilletter og 15 000 kroner i reetableringsstøtte for å lette hjemreisen. Bakgrunnen er at flere europeiske land nå vurderer statusen til syrere med midlertidig opphold etter at Bashar al-Assads regime ble styrtet. Selv om situasjonen i Syria fortsatt er ustabil, understreker Mehl at bare de med beskyttelsesbehov har rett til å bli i Norge. Hun åpner også for tvangsreturer dersom utviklingen i Syria går i positiv retning.
4 måneder siden
Mani Hussaini, som flyktet fra Syria som barn og nå er stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, deler sine tanker om regimets fall. Han beskriver dagen som en frigjøringsdag for syrere, sammenlignbar med 8. mai i Norge. Hussaini forteller om sin families erfaringer med undertrykkelse og flukt fra Assads regime, og uttrykker håp om å kunne vise hjemlandet til sine barn. Samtidig advarer eksperter som Hilde Henriksen Waage om risikoen for kaos og forverring etter regimets fall, med henvisning til lignende situasjoner i andre land. Norsk Folkehjelp understreker behovet for internasjonal støtte for å unngå borgerkrig og stabilisere landet. Hussaini håper på en inkluderende prosess og demokratiske valg for Syrias fremtid.
4 måneder siden
Raghad Shaar, som flyktet fra Syria til Norge i 2013, følger utviklingen i hjemlandet tett. Hun understreker at syrere ikke ønsker et muslimsk styre, og håper på et demokratisk styre. Etter at opprørsgrupper styrtet Assad-regimet, feiret syrere verden over, men usikkerheten er fortsatt stor. Raghad er bekymret for situasjonen i Syria, og mener det er for tidlig for syrere i Norge å reise tilbake, slik Frp har foreslått. Hun påpeker at landet trenger tid til å stabilisere seg og etablere et nytt styre. Hun understreker også at mange syrere har bygget seg et liv i Norge og ikke kan reise tilbake umiddelbart.
4 måneder siden
FNs flyktningkoordinator for Midtøsten anslår at rundt én million syrere kan komme til å returnere til hjemlandet i løpet av de første seks månedene av 2025. Dette er et resultat av en forventet stabilisering i regionen, som muliggjør en tryggere retur for flyktningene. Det er viktig å merke seg at dette er et anslag, og den faktiske returraten kan variere avhengig av utviklingen i Syria.
2 måneder siden
En rapport fra SSB viser at sysselsettingen blant flyktninger i Norge har falt fra over 55 prosent i 2021 til rundt 50 prosent i 2023. Dette skyldes hovedsakelig en stor økning av ukrainske flyktninger, som har en sysselsettingsgrad på kun 15 prosent. Ukrainere utgjør nå den største gruppen flyktninger i Norge. Flyktninger fra Myanmar og Sri Lanka, som har lengre botid i Norge, har sysselsettingsgrader nesten på nivå med befolkningen totalt. SSB påpeker at ukrainske flyktninger er tidlig i etableringsfasen og deltar ofte i introduksjonsprogram.
3 måneder siden
Etter at Assad-regimet i Syria falt, har norske politikere diskutert retur av syriske flyktninger. Justisminister Emilie Enger Mehl har tilbudt 15 000 kroner og flybilletter til syrere som returnerer, noe som har møtt kritikk fra flere syrere i Norge. De mener situasjonen i Syria fortsatt er for usikker, og at mange har mistet alt og ikke har noe å vende tilbake til. En norsk-syrer som reiste til Syria for å feire regimets fall, returnerte til Norge på grunn av usikkerhet. En professor i internasjonal migrasjonsrett understreker at Syria ikke er trygt for retur og at Norge må støtte en bærekraftig returprosess. UNHCR mener at repatriering kun bør skje når sikkerhetsmessige, humanitære og samfunnsmessige utfordringer er håndtert.
4 måneder siden
Utlendingsdirektoratet (UDI) har besluttet å sette behandling av asylsøknader fra Syria på pause etter regimets fall, men gjør et viktig unntak for enslige mindreårige asylsøkere. Dette tiltaket, som også er i tråd med praksis i andre nordiske land, er begrunnet med hensynet til barnets beste. Direktør for beskyttelse i UDI, Wenche Fone, understreker at situasjonen i Syria fortsatt er svært uoversiktlig og uavklart. Beslutningen om pause gjelder alle andre søknader fra Syria inntil videre, mens barnas saker vil bli behandlet fortløpende.
4 måneder siden
Østerrike har kunngjort planer om å deportere syriske flyktninger etter regimets fall i Syria, som en del av en strammere innvandringspolitikk. Landet har tatt imot 100.000 syrere, og innenriksminister Gerhard Karner har bedt om å forberede et returprogram. Flere europeiske land, inkludert Norge og Tyskland, har stanset behandlingen av syriske asylsøknader, noe som møter kritikk fra organisasjoner som Amnesty International og International Rescue Committee. De advarer om at Syria fortsatt er ustabilt og oppfordrer til å opprettholde retten til asyl. Samtidig øker presset fra innvandringskritiske partier i flere land.
1 måned siden
Norske myndigheter tilbyr støtte til syrere som ønsker å returnere til hjemlandet, men kun én person har benyttet seg av tilbudet. Justisministeren forventer flere returer, men understreker at sikkerhetssituasjonen i Syria fortsatt er uavklart. Norge suspenderte utreiseplikten til Syria i 2011, og har satt behandlingen av nye asylsøknader på vent etter regimeskiftet. Dette har ført til frustrasjon og sultestreiker blant asylsøkere.
4 måneder siden
Norges ambassadør til Libanon har møtt representanter for den nye syriske ledelsen, Hayat Tahrir El-Sham (HTS). Norge signaliserer økt bistand, heving av sanksjoner og gjenoppretting av diplomatiske relasjoner dersom de nye syriske myndighetene følger opp positive signaler i praksis. Norge gir 55 millioner ekstra til humanitær hjelp, totalt 530 millioner i år, og understreker viktigheten av tidlig gjenoppbygging av infrastruktur. Utenriksministeren beskriver situasjonen som lovende, men skjør, og fremhever behovet for en fredelig og inkluderende overgangsprosess i Syria.
3 måneder siden
Antallet asylsøkere fra Ukraina til Norge ble nesten halvert i 2024, med en nedgang på 47 prosent fra året før. Utlendingsdirektoratet (UDI) mener dette skyldes innstramminger i reglene for kollektiv beskyttelse, spesielt at asylsøkere fra definerte trygge områder i Ukraina nå må vurderes individuelt. Norge har mottatt totalt 92 000 ukrainere siden invasjonen. Selv om Norge har mottatt flest ukrainske flyktninger i Norden, har andelen gått ned i 2024. Det var også en økning i antall enslige mindreårige asylsøkere, særlig unge gutter fra Ukraina. Syria var den største gruppen asylsøkere etter Ukraina.
3 måneder siden
Høyre-leder Erna Solberg varsler innstramminger i innvandringspolitikken, da hun mener dagens nivå ikke er bærekraftig. Partiet frykter økte flyktningstrømmer og vil gjøre det mindre attraktivt å søke asyl i Norge. De foreslår blant annet å utrede asylsentre i tredjeland, strengere krav for familiegjenforening, og å unngå bosetting i områder med høy innvandrerandel. Solberg understreker at integreringen har sviktet og at det er en grense for hvor mange flyktninger Norge kan ta imot, selv om de anser ukrainske flyktninger som en særskilt forpliktelse. Hun avviser at forslagene er et forsøk på å demme opp for Frp, og hevder det er en del av Høyres egen politikk.
2 måneder siden
I den nye trusselvurderingen fra PST, E-tjenesten og NSM fremgår det at truslene fra statlige aktører mot Norge er mer omfattende og uforutsigbare enn på mange tiår. PST-sjef Beate Gangås peker på en negativ utvikling i 2024, med økt russisk sabotasje i Europa og høyere terroraktivitet fra ekstreme islamister. Rapporten anser russisk sabotasje mot Norge som sannsynlig, rettet mot å hindre våpenleveranser til Ukraina eller påvirke opinionen. Kina forventes også å øke sine digitale påvirkningskampanjer. PST vurderer politisk motivert vold som mulig i 2025, og ser trusselen fra ekstrem islamisme som mest alvorlig. Cyberangrep er vanskeligere å spore, noe som gjør det vanskelig å fastslå statlig involvering.