Henrik Skaug Sætra, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, advarer i sin nye bok om at kunstig intelligens (KI) kan skade demokratiet ved å påvirke folks evne til å være gode demokratiske borgere. Han kritiserer regjeringens digitaliseringsstrategi for å gi for mye makt til teknologiselskaper, og frykter at KI-styrte algoritmer på sosiale medier vil føre til vridde nyheter og valgpåvirkning, spesielt blant unge.
Digitaliseringsminister Karianne Tung svarer at regjeringen jobber for en etisk og trygg bruk av KI, og fremhever EUs «Digital Services Act» som et viktig tiltak for å regulere tekgiganter.
Hun understreker behovet for å balansere innovasjon med ansvarlighet og å stå samlet om demokratiske verdier i møte med den teknologiske utviklingen.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
16 dager siden
Valgdirektoratet og forskere uttrykker bekymring for at unge velgere i økende grad bruker sosiale medier som sin primære informasjonskilde, noe som øker risikoen for valgpåvirkning. Algoritmer på sosiale medier skreddersyr innhold og kan skape ekkokammer, som igjen kan føre til en fordreid virkelighetsoppfatning. Selv om det ikke er konkrete bevis for at fremmede makter vil påvirke norske valg, understrekes viktigheten av kildekritikk og bevissthet rundt trusselen. Store medieaktører som NRK tar grep for å beskytte seg mot potensielle påvirkningsaksjoner. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) påpeker at valgpåvirkning er en økende internasjonal trussel, og at dette kan utgjøre et demokratisk problem.
3 måneder siden
Unge uttrykker bekymring for den raske utviklingen av kunstig intelligens (AI) og dens innvirkning på samfunnet. De peker på problemer som juks i skolen, spredning av falske nyheter og potensiell jobberstatning. Det argumenteres for at Norge må innføre strengere retningslinjer for AI-bruk, med fokus på personvern og etisk ansvar, og at skoler må lære opp elever om AI. Bedrifter må også holdes ansvarlige for teknologien de utvikler. Ungdom krever å bli inkludert i prosessen, da de er de som må leve med konsekvensene av AI-utviklingen. Det understrekes at det haster med å handle før teknologien løper løpsk.
27 dager siden
MDG slår alarm om spredning av falske bilder generert av kunstig intelligens på sosiale medier, og krever umiddelbare tiltak for å merke slikt innhold. De mener dette truer demokratiet ved å spre desinformasjon. Digitaliseringsministeren deler bekymringen og viser til regjeringens arbeid med å innføre EUs forordning om kunstig intelligens, men MDG mener dette tar for lang tid. En ekspert påpeker at KI-bilder kan skade troverdigheten til fotografiet og bidra til visuell forsøpling på nettet.
1 måned siden
En ny studie viser at unge sliter mer enn eldre med å oppdage feilinformasjon på nett, noe som bekymrer medieforskere. Funnene utfordrer tidligere forskning som viste at eldre delte mer feilinformasjon. Ungdommer forteller at kunstig intelligens (KI) gjør det vanskeligere å skille ekte fra falske nyheter, spesielt på sosiale medier hvor mange får sine nyheter fra. Medievitere understreker behovet for økt mediekompetanse i utdanningen for å ruste unge til å navigere i et komplekst medielandskap, men advarer mot å skape overdreven kritikk mot etablerte nyhetskilder.
2 måneder siden
Artikkelen belyser en bekymringsfull utvikling der KI-modeller kan manipuleres til å fremme bestemte narrativer. Elon Musks KI-modell, Grok 3, ble avslørt for å sensurere negativ informasjon om Musk selv og Donald Trump, etter å ha blitt instruert om å ignorere kilder som koblet dem til desinformasjon. Denne hendelsen reiser alvorlige spørsmål om ideologisk skjevhet i KI-systemer og utfordrer Musks visjon om en «sannhetssøkende KI». Hendelsen er bekreftet av ansatte i xAI, som forklarer det med en feil i systemet. Artikkelen argumenterer for at Norge må engasjere seg sterkere i KI-utviklingen for å sikre en demokratisk og transparent bruk av teknologien.
26 dager siden
Artikkelen utforsker farene ved å stole ukritisk på KI-drevne søkemotorer og informasjonskilder, og fremhever viktigheten av kildekritikk. Den advarer mot feilinformasjon, propaganda og sensur, og understreker behovet for å være bevisst på hvem som kontrollerer teknologien. Artikkelen viser til konkrete eksempler der KI har presentert feilaktige opplysninger og fremmet politiske agendaer. Den konkluderer med at brukere må utøve skepsis og kritisk tenkning for å unngå å bli villedet av KI-verktøy.
2 måneder siden
Kripos advarer om at kunstig intelligens kan misbruke familiebilder til å lage overgrepsbilder, noe de forventer vil øke i Norge. Politiet frykter at det vil bli vanskeligere å skille mellom ekte og falske overgrep, noe som vil vanskeliggjøre etterforskningen. De råder foreldre til å være forsiktige med deling av bilder på sosiale medier. Sikkerhetsrådgivere understreker at deling av bilder kan få store konsekvenser for barn. Redd Barna ser også en økning i kunstig overgrepsmateriale og mener at de digitale plattformene må ta ansvar og lovreguleres for å beskytte barn.
2 måneder siden
Medieviter Petter Bae Brandtzeg uttrykker bekymring for Schibsteds samarbeid med KI-selskapet OpenAI, som innebærer integrering av nyhetsartikler fra VG og Aftenposten i ChatGPT. Brandtzeg frykter at ChatGPT kan skape et uklart skille mellom direkte sitater og KI-generert tekst, og at brukerne i liten grad vil verifisere informasjonen i de originale kildene. Han påpeker at OpenAI ikke er bundet av pressens etiske regler, noe som øker faren for forvrengning av nyhetsinnholdet.
1 måned siden
Politidirektøren presenterer en trusselvurdering som uttrykker økende bekymring for organisert kriminalitet, narkotikanettverk og rekruttering av unge til kriminelle miljøer. Politiet ser en økning i voldslovbrudd blant barn og unge, der sosiale medier benyttes som rekrutteringsarena. Kunstig intelligens gir kriminelle nye muligheter, blant annet for å spre falsk informasjon og utvikle sofistikerte bedragerimetoder. Politiet fremhever også utfordringer knyttet til kommende stortingsvalg, der teknologi kan brukes til å forvirre eller manipulere velgere.
5 dager siden
Ansiktsgjenkjenningsteknologi blir stadig mer utbredt og brukes til overvåkning i flere land. Eksperter advarer om at teknologien har en nedkjølende effekt på ytringsfriheten, da folk kan bli redde for å delta i demonstrasjoner eller uttrykke seg fritt. I autoritære stater som Ungarn og Kina brukes teknologien for å kontrollere og straffe befolkningen, blant annet ved å overvåke pride-parader og offentlige områder. Amnesty og forskere peker på at denne overvåkningen truer demokratiet og privatlivet. I Norge vil EUs KI-forordning regulere bruken av kunstig intelligens, inkludert ansiktsgjenkjenning, med forbud mot sanntidsbruk for politiet, men med enkelte unntak. Debatten om hvor strengt teknologien bør reguleres, pågår fortsatt, med fokus på å balansere sikkerhet og personvern.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler frykt for utenlandsk innblanding i valget, med henvisning til Tyskland hvor desinformasjon har preget valgkampen. Tyske myndigheter har advart om russiske forsøk på å påvirke valget gjennom sosiale medier. Eksperter påpeker at slik påvirkning handler om å forsterke eksisterende stemmer og svekke tilliten til samfunnet. Kommunalminister Kjersti Stenseng advarer om at Norge ikke er immune mot denne typen påvirkning, og at myndighetene vurderer tiltak for å styrke befolkningens motstandsdyktighet. Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Valgdirektoratet er sentrale i arbeidet med å sikre valget.
1 måned siden
Studenter ved UiT etterlyser bedre informasjon om retningslinjer for bruk av kunstig intelligens (KI) på eksamen, da de er usikre på hva som er tillatt og hvordan KI-bruk dokumenteres korrekt. En undersøkelse viser at bruken av KI i studiearbeidet øker, men mange studenter mangler tilstrekkelig opplæring, noe som fører til frykt for å bli tatt for fusk. Studentparlamentet understreker behovet for bedre vurderingsformer og integrering av KI i undervisningen. UiT erkjenner behovet for tydeligere retningslinjer, men påpeker at utviklingen er rask og at det vil ta tid å få full oversikt. Både professorer og næringsliv mener KI-kunnskaper vil være viktig i arbeidslivet fremover.
23 dager siden
Artikkelen kritiserer kunnskapsminister Kari Nessa Nordtuns forslag om å fjerne digitale ferdigheter som en av de grunnleggende ferdighetene i barneskolen. Det argumenteres for at digitale ferdigheter er essensielt for å delta i samfunnet og arbeidslivet, og at mangel på slike ferdigheter kan skape digitale klasseskiller. Utdanningsdirektoratet skal vurdere forslaget, men artikkelforfatteren mener det er et populistisk valgkamputspill uten faglig underbygging. Det fremheves at digitale ferdigheter handler om mer enn bare bruk av sosiale medier, og at opplæring er nødvendig for å unngå misbruk og utnyttelse.
1 måned siden
Tromsø kommune er under kritikk etter å ha brukt kunstig intelligens i en rapport om sammenslåing av skoler og barnehager, der flere kilder viste seg å være falske. Kommunedirektøren beklager og lover granskning. En KI-ekspert mener feilene kunne vært unngått med mer erfaring og oppdaterte språkmodeller, og anbefaler kurs for kommunen. Elevorganisasjonen reagerer kraftig og krever mer kritisk undervisning om KI i skolen. En professor føler seg misbrukt etter å ha blitt sitert i en ikke-eksisterende bok, noe som understreker alvorligheten av feilene.
23 dager siden
Artikkelen kritiserer NRK-programmet «Nytt på nytt» for å fremme feilinformasjon om Tromsø kommunes bruk av kunstig intelligens (KI) i en sak om nedleggelse av barnehager og skoler. Det hevdes at programmet feilaktig fremstiller kunnskapsgrunnlaget som KI-fabrikkert og digitaliseringsminister Karianne Tungs ros av kommunen som ukritisk. Artikkelen argumenterer for at kritikken er politisk motivert, da lignende feiltrinn ikke ville blitt kritisert om KI ble brukt til å forsvare politisk korrekte handlinger. Den konkluderer med at man må være forberedt på hersketeknikker når man utfordrer politisk korrekthet.