AI i norske rettssaler: Risiko for feil og falske kilder
Kunstig intelligens er på vei inn i norske rettssaler, med potensial for både effektivisering og økt rettssikkerhet. Samtidig reises det bekymring for AI-ens evne til å «finne på ting» og manglende tilgang til norske rettskilder.
Kort oppsummert
- Kunstig intelligens kan dikte opp ikke-eksisterende rettskilder, noe som allerede har forekommet i prosesskriv til Høyesterett.
Kunstig intelligens (KI) er i ferd med å integreres i norske rettssaler, med forventninger om økt rettssikkerhet, færre feil og raskere dommer. Advokatfirmaet Thommessen fremhever potensialet, men advarer samtidig om at KI kan «finne på ting», som å dikte opp ikke-eksisterende rettskilder. Høyesterett har allerede mottatt et prosesskriv med slike feil, trolig generert av en språkrobot.
Domstoladministrasjonen (DA) anser dette som alvorlig, men understreker viktigheten av kritisk tenkning. Høyesterett har oppdatert retningslinjene for prosesskriv, og krever kvalitetssikring av AI-genererte opplysninger. Et annet problem er manglende tilgang til norske rettsdata for KI, da mange dommer er utilgjengelige.
DA satser stort på digitalisering med prosjektet «Digitale domstoler III» for å modernisere teknologien og gjøre data mer tilgjengelig. Direktør Sven Marius Urke tror roboter kan dømme i enkle straffesaker allerede rundt midten av 2030-tallet.
Espen Werring
Sven Marius Urke
Yngve Svendsen
Runar Hilleren Lie
Thommessen
Høyesterett
Domstoladministrasjonen
Oslo Tingrett
Microsoft
Stortinget
Norge
Oslo
USA
Storbritannia