Ansiktsgjenkjenningsteknologi blir stadig mer utbredt og brukes til overvåkning i flere land. Eksperter advarer om at teknologien har en nedkjølende effekt på ytringsfriheten, da folk kan bli redde for å delta i demonstrasjoner eller uttrykke seg fritt.

I autoritære stater som Ungarn og Kina brukes teknologien for å kontrollere og straffe befolkningen, blant annet ved å overvåke pride-parader og offentlige områder. Amnesty og forskere peker på at denne overvåkningen truer demokratiet og privatlivet.

I Norge vil EUs KI-forordning regulere bruken av kunstig intelligens, inkludert ansiktsgjenkjenning, med forbud mot sanntidsbruk for politiet, men med enkelte unntak. Debatten om hvor strengt teknologien bør reguleres, pågår fortsatt, med fokus på å balansere sikkerhet og personvern.