Formuesskatt: Effektiv for økonomien og gunstig for gründere

Formuesskatten er samfunnsøkonomisk effektiv og reduserer vekst i mindre grad enn andre skatter som selskapsskatt, inntektsskatt og arbeidsgiveravgift, ifølge en debattant. Denne oppfatningen støttes av førsteamanuensis Øyvind Thomassen ved NHH og empirisk forskning fra skandinaviske land. Norge, som ett av få land med formuesskatt, viser høy produktivitet og vekst, noe som kan tjene som et eksempel til etterfølgelse.

Selv om formuesskatten kan skape likviditetsproblemer for små bedriftseiere, kan dette justeres med et høyere bunnfradrag. Den eneste gjenværende negative konsekvensen er at noen velger å flytte ut av landet, men dette anses som vanskelig å ta med i beregningen, da det alltid vil finnes land med lavere skatt. Toppsatsen på 1,1 prosent blir reelt sett mye lavere, for eksempel 0,6 prosent for en formue på 50 milliarder kroner, som vist med Witzøe Jr.

Debattanten kritiserer det som beskrives som «svartmaling» og «sabotasje» fra enkelte miljøer, og avviser påstander om at formuesskatten hindrer vekstselskaper som Spotify. Selskapet Oda, som hentet 1 milliard kroner frem til 2021 med en markedsverdi på over 10 milliarder, og ytterligere 3 milliarder etterpå, er et eksempel på at formuesskatten ikke var en hindring. Norge er skattemessig gunstig for vekstselskaper, spesielt på grunn av en lavere arbeidsgiveravgift på 22 prosent, sammenlignet med Sveriges 31 prosent, noe som ville krevd hundrevis av millioner mer i finansiering for Oda i Sverige.