Skattemyter avlives: Høy beskatning rammer bedriftseiere
En meningsartikkel tar for seg seks vanlige myter om skatt og formue i Norge, spesielt rettet mot rike personer og bedriftseiere. Forfatteren argumenterer for at dagens skattesystem gjør det irrasjonelt å starte og eie selskaper i Norge, og at dette driver kapital ut av landet.
1 dag siden siste oppdatering
4 min lesetid
Kort oppsummert
- Kapitalbeskatningen i Norge er høy, med 22 prosent selskapsskatt og 37,84 prosent utbytteskatt, totalt 51,5 prosent.
Sammendrag
En meningsartikkel forsøker å rydde opp i skattedebatten ved å tilbakevise seks vanlige myter om beskatning av rike og bedriftseiere i Norge. Forfatteren hevder det er umulig å bygge opp personlig formue for forbruk uten betydelig skatt, da selskapsskatt (22%) og utbytteskatt (37,84%) gir en totalbeskatning på 51,5 prosent. Videre avvises det at fjerning av formuesskatten vil skape mange nullskattytere, og peker på at tidligere lovlige smutthull fra Bondevik II-regjeringen er brukt opp.
Artikkelen argumenterer også mot at skattelette kun gagner de rikeste, da de ti prosentene som betaler mest skatt står for nesten halvparten av statens personskatteinntekter. Skjermingsfradraget forklares som et tiltak for å unngå dobbeltbeskatning, basert på opprinnelig investert kapital, ikke selskapets inntjening. Bruk av holdingselskaper til privat forbruk er strengt ulovlig og medfører store skattemessige tap.
Til slutt understrekes det at selv om formuesskatt er en personskatt, er den basert på eierskap og tvinger bedriftseiere til å ta ut beskattet utbytte for å dekke den, noe som gir norske eiere en kraftig konkurranseulempe mot internasjonal kapital. Dette fører til at norske bedrifter selges til utenlandske fond, og at det anbefales å flytte til Sveits eller Sverige for å beskytte eller bygge lønnsomme bedrifter.
Nøkkelentiteter
Regjeringen
Stortinget
Privat Equity/PE-fond
Norge
Sveits
Sverige
