Høyres skatteløfte om en tusenlapp mindre i skatt per måned for alle som jobber, vil ifølge partiets egne beregninger koste 36,5 milliarder kroner årlig. Inkluderes fjerning av store deler av formuesskatten, øker beløpet til nesten 60 milliarder. Artikkelen argumenterer for at Høyres antagelse om at skattelette automatisk gir økonomisk vekst og høyere skatteinntekter er ønsketenking.
Det er mer sannsynlig at de 36,5 milliardene må hentes inn gjennom reduserte offentlige utgifter. Dette beløpet er betydelig, tilsvarende mer enn hele politiets budsjett på 26 milliarder og nesten hele budsjettet for videregående opplæring på 40 milliarder i 2025. For å finansiere kuttene har Høyre tidligere foreslått tiltak som dyrere SFO, dyrere barnehage, kutt i trygdeordninger og dyrere tannhelse.
Den såkalte ABE-reformen, som påla statlige institusjoner årlige kutt, ble evaluert av Fafo i 2019 og konkluderte med at den ikke hadde ønsket effekt, men heller førte til reduksjon i antall ansatte og nedgang i tjenestetilbud. Artikkelen bruker Sveits som et eksempel på et land der innbyggerne må betale for helseforsikring, pensjon og utdanning selv, noe som illustrerer verdien av den skattefinansierte norske velferdsstaten. Den norske velferdsmodellen, som har bred oppslutning, står på spill når Høyre lover store skatteletter som kan undergrave samfunnsmodellen.