Formuesskatt skader gründere og familiebedrifter

Artikkelen argumenterer for at formuesskatten, i motsetning til Karl Alveng Munthe-Kaas' påstander i E24, utgjør en betydelig utfordring for unoterte bedrifter. For mange gründere og eiere av familiebedrifter, hvor selskapet representerer all kapital, fungerer skatten som et fast gjeldskrav. Dette fører til alvorlige likviditetsproblemer, da skatten må betales uavhengig av selskapets økonomiske resultat. Eiere uten annen formue tvinges til å ta utbytte, noe som tapper selskapet for midler som kunne vært brukt til drift, investeringer og utvikling.

Forskning på norske familiebedrifter indikerer at økt formuesskatt resulterer i høyere utbytteuttak, redusert vekst og lavere lønnsomhet. Kapitaltilgangsutvalget (NOU2018: 5) anbefalte avskaffelse av formuesskatten, og pekte på mangel på kompetente investormiljøer for tidligfaseselskaper som et hovedproblem. Gründervirksomhet er allerede risikabelt, med kun 20–25 prosent av innovative norske selskaper som gir positiv avkastning, og formuesskatten forverrer denne risikoen.

Artikkelen stiller spørsmål ved Munthe-Kaas' avvisning av utflyttingstrusselen, og viser til Sveriges erfaring med avskaffelse av en mildere formuesskatt. Til tross for at formuesskatten bidrar med under to prosent av statens inntekter og har marginal fordelingsmessig effekt, kan skadevirkningene for gründere, familiebedrifter og norsk eierskap være betydelige. Dette svekker Norges evne til å skape arbeidsplasser og verdier, og bidrar til lave rangeringer for entreprenørskap og ventureinvesteringer.