Formuesskatt: Debatten avspores, enkle løsninger foreslås

Artikkelen stiller spørsmål ved hvorfor små familiebedrifter og teknologibaserte vekstselskaper ofte fremstilles som eksempler på formuesskattens skadelighet, og hevder at reelle utfordringer er sjeldne og enkle å løse. For familiebedrifter med høye eiendelsverdier, men lav lønnsomhet, kan formuesskatten være en byrde. For teknologibaserte vekstselskaper, som Oda og Nabobil, er påstanden om formuesskatt på store papirformuer en misforståelse, da ligningsverdien beregnes ut fra balansen, som ofte er lav selv med høy markedsverdi.

Kapital hentes ofte inn for å finansiere teknologiutvikling, markedsføring og ulønnsom drift, og forsvinner dermed fra balansen. Forfatteren støtter en justert formuesskatt med to hovedendringer: økt bunnfradrag til over 50 millioner kroner for å skjerme familiebedrifter og middelklassen, samt en utsettelsesordning for eiere med over 75 prosent av formuen i ett selskap, der skatten utsettes til verdiene realiseres.

Forskning indikerer at formuesskatten i liten grad skader økonomien, og inntektene kan brukes til å senke andre veksthemmende skatter. Forfatteren har et moderat syn, ønsker endringer fremfor fjerning, og antyder at polariseringen i debatten tjener de med de absolutt største formuene.