Formuesskatten har vært en del av det norske skattesystemet i over 100 år og genererer rundt 30 milliarder kroner til statsbudsjettet årlig. I 2023 betalte 671. 646 personer formuesskatt, en økning fra året før, hvor de mest formuende, som Gustav Magnar Witzøe, bidrar med de største summene. Støre-regjeringen har ikke innført formuesskatten, men har justert skattesystemet med grunnrenteskatt på havbruk, exit-skatt, økt utbytteskatt og redusert verdsettelsesrabatt.
Internasjonalt er Norge ett av kun tre land i Europa med formuesskatt, sammen med Spania og Sveits, noe som har ført til at norske milliardærer har flyttet til Sveits på grunn av gunstigere lokale betingelser. Kritikere, som Christen Sveaas og Øystein Stray Spetalen, hevder skatten gir norsk næringsliv dårlige konkurransevilkår og hemmer evnen til å skape arbeidsplasser. Jens Rugseth, som flyttet til Sveits, hevdet det ville rasere aksjonærverdier å bli i Norge. En rapport fra Europe Invest viser mindre risikokapital i Norge enn i naboland i 2024, noe Norsk venturekapitalforening knytter til formuesskatten.
Samtidig ble det investert mer enn noensinne i norske porteføljeselskaper, spesielt fra internasjonale investorer. En NBER-rapport om Sveriges fjerning av formuesskatten i 2007 viste små utslag på sysselsetting og investeringer. Oda-gründer Karl Munthe-Kaas mener skatten sjelden hindrer oppstartsselskaper på grunn av verdsettelsesrabatter. Formuesskatt beregnes ulikt for børsnoterte og unoterte selskaper; børsnoterte aksjer verdsettes etter markedsverdi med 20 prosent rabatt, mens unoterte selskaper verdsettes basert på eiendeler minus gjeld, hvor immaterielle verdier ikke inkluderes.