1 dag siden siste oppdatering
2 artikler i saken
Formuesskatten har vært en del av det norske skattesystemet i over 100 år og bidrar med rundt 30 milliarder kroner årlig til statsbudsjettet. Skatten er gjenstand for en vedvarende debatt, med argumenter for og imot dens effekt på næringsliv, omfordeling og kapitalbevegelser.
Formuesskatten, som har eksistert i over 100 år, genererer rundt 30 milliarder kroner til statsbudsjettet årlig. I 2023 betalte 671. 646 personer formuesskatt, og kun én prosent av den voksne befolkningen betaler 100. 000 kroner eller mer årlig.
Skatten sees som en effektiv måte å omfordele formuer på, spesielt fra arvinger, og fraværet av arveavgift i Norge gir norske eiere en fordel. Støre-regjeringen har justert skattesystemet med grunnrenteskatt på havbruk, exit-skatt, økt utbytteskatt og redusert verdsettelsesrabatt. Kritikere hevder skatten er demotiverende for gründere, da den krever utbytteskatt for å dekke formuesskatten uten hensyn til selskapets overskudd, og den gir utenlandske eiere en fordel. Frykt for kapitalflukt har ført til at norske milliardærer har flyttet til Sveits, ettersom Norge er ett av kun tre land i Europa med formuesskatt.
En rapport fra Europe Invest viser mindre risikokapital i Norge enn i naboland i 2024, noe Norsk venturekapitalforening knytter til formuesskatten. Samtidig ble det investert mer enn noensinne i norske porteføljeselskaper, spesielt fra internasjonale investorer. En NBER-rapport om Sveriges fjerning av formuesskatten i 2007 viste små utslag på sysselsetting og investeringer.
Jan Christian Vestre
Støre
Bjørn Rune Gjelsten
Ivar Tollefsen
Odd Reitan
NHO
Høyre
Fremskrittspartiet
Arbeiderpartiet
Kapital
Norge
Oslo vest
Sveits
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
