Formuesskatt: Kompromiss krever tre nye tiltak
6 dager siden siste oppdatering
3 min lesetid
6 dager siden siste oppdatering
3 min lesetid
Norsk politikk er låst i en debatt om formuesskatten, som skaper utfordringer for både gründere og rettferdig fordeling. Et nytt forslag presenterer tre konkrete tiltak for å oppnå et bredt kompromiss, inkludert endringer i bunnfradrag og arveavgift.
Formuesskatten har skapt en fastlåst politisk debatt i Norge, hvor forslag om reduksjon kun for arbeidende kapital kritiseres for å favorisere etablerte rikinger. En tidligere gründer foreslår tre tiltak for å oppnå et bredt kompromiss, delvis inspirert av Oda-gründer Karl Munthe-Kaas' tanker.
Første tiltak er å fjerne skillet mellom arbeidende og annen kapital, og heller innføre et stort bunnfradrag på 50–100 millioner kroner, noe som vil skåne de fleste gründere og småbedriftseiere. Det andre tiltaket foreslår fullt fritak for formuesskatt på eierskap i egenetablerte bedrifter i ti år, samt for nye aksjonærer i fem år, for å ivareta gründere av suksessrike selskaper.
Til slutt foreslås gjeninnføring av arveavgiften, også med et bunnfradrag på 50–100 millioner kroner, for å motvirke at superrike overfører formuer skattefritt til barn som deretter flytter ut av landet. Disse samlede tiltakene vil skattlegge superrike eiere i gamle dynastier og aksjespekulanter, samtidig som de skåner gründere og kan bidra til å fostre store suksessfirmaer i Norge.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!