Artikkelforfatteren kritiserer Hans Petter Sjøli i VG for å være nedlatende og overfladisk. Sjøli stempler artikkelforfatteren som ytre høyre uten å referere til konkrete holdninger.
Artikkelforfatteren argumenterer for lavere skatt, kutt i offentlig sektor og mindre ikke-vestlig innvandring. Sjølis fremstilling av Danby Chois kamp mot kanselleringskultur avvises som feilaktig.
Videre kritiseres Sjøli for å stemple familien Nerdrum som ytre høyre. Artikkelforfatteren fremhever sin egen bakgrunn og ser Sjølis innlegg som et tegn på håp for deres medieprosjekt.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
Artikkelen kritiserer Høyre-folk som ønsker å fjerne formuesskatten og kutte i sykelønnen. Forfatteren argumenterer for at en debatt om formuesskatten lett kan bli en hengemyr med fokus på nullskatteytende arvinger. Kutt i sykelønn kan ramme lavtlønte hardere enn statsansatte, og forfatteren påpeker at mange i den snakkende klassen ikke forstår hva egenmelding og sykemelding innebærer. Artikkelen tar til orde for varige kompromisser og konsensus i politikken, og kritiserer lettvint retorikk.
3 måneder siden
En kommentarartikkel kritiserer VGs Hans Petter Sjøli for å feilaktig knytte Odd Nerdrum og hans familie til en radikal høyrebølge. Sjøli baserer sin påstand på familiens motstand mot modernisme og deres interesse for klassisk kunst. Artikkelen argumenterer for at det ikke er noen automatisk sammenheng mellom kunstpreferanser og politisk ståsted, og viser til Nerdrums tidligere sosialrealistiske kunst som et motargument. Den kritiserer også tendensen til å forenkle og plassere folk i politiske båser, og fremhever at Nerdrums kunstneriske preferanser ikke nødvendigvis indikerer en politisk tilhørighet. Artikkelen konkluderer med at NRK-serien om familien Nerdrum er underholdende og at familiens særegenheter er innenfor normalen i et mangfoldig samfunn.
3 måneder siden
En kommentarartikkel kritiserer VGs Hans Petter Sjøli for å knytte Odd Nerdrum og hans familie til ytre høyre, basert på deres motstand mot modernisme og interesse for klassisk kunst. Artikkelen argumenterer for at det ikke er noen logisk sammenheng mellom kunstneriske preferanser og politisk ståsted, og at Sjølis analyse er en forenkling. Den påpeker at Nerdrums tidligere kunst og tilknytning til kulturradikale tradisjoner motsier Sjølis påstander. Artikkelen konkluderer med at det er en feilslutning å anta at de som liker klassisk kunst er mer høyreorienterte enn andre, og kritiserer tendensen til å plassere folk i politiske båser basert på kulturelle preferanser.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for en «lykkepolitikk» i Norge, med hovedfokus på skattelettelser for lavinntektsgrupper, nærmere bestemt de som tjener under 500.000 kroner. Forfatteren mener at redusert skatt vil gi folk mer frihet, øke deres lykke og at et sterkt sivilsamfunn er viktigere enn en stor stat. Han kritiserer fokuset på ulikhet som sosialistisk propaganda. Artikkelen viser til Norges fall på FNs lykkerapport og oppfordrer politikere til å ta grep for å bedre folks livskvalitet gjennom økonomisk frihet og mindre statlig innblanding. Folk blir lykkelige av å bidra, ikke av å få stønad, argumenterer forfatteren.
2 måneder siden
Artikkelforfatteren kritiserer VGs og kunnskapsministerens fremstilling av skolemiljøet ved Ullern og Bjørnholt videregående skoler, og mener fokuset på enkelthendelser og anonyme kilder gir et skjevt bilde. Kunnskapsministerens forslag om å forby russeklær blir sett på som overfladisk symbolpolitikk. Byrådet i Oslo fremhever egne tiltak for å bedre skolemiljøet, redusere utenforskap og sikre at flere elever fullfører videregående skole. De understreker at negative holdninger dannes utenfor skolen og at voksne må være gode rollemodeller, og inviterer kunnskapsministeren til å se helheten i Osloskolen.
1 måned siden
Artikkelen er et svar på en kommentar som kritiserer leieboere, og argumenterer for at retten til en trygg og rimelig bolig er en grunnleggende menneskerettighet. Den kritiserer mangelen på empati og understreker at leiesektoren er underprioritert, noe som fører til vanskeligheter for leieboere som husleieøkninger og dårlige boforhold. Forfatteren peker på skattesubsidier til boligeiere og oppfordrer til en mer rettferdig boligpolitikk som ivaretar leieboernes interesser. Artikkelen avslutter med en oppfordring til leieboere om å organisere seg for å kreve endring og bedre rettigheter, samt en appell til boligeiere om å vise empati.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer Sylvi Listhaug og Frps oljepolitikk, og hevder den skader norsk industri. Listhaug fremstilles som en politiker som prioriterer egen karriere og oljeinteresser fremfor omstilling til fornybar energi og industriarbeidernes fremtid. Det påpekes at Frp vil kutte i støtten til industriutvikling og at partiet selv var med på å legge til rette for de høye strømprisene de nå kritiserer. Artikkelen konkluderer med at Listhaugs politikk er skadelig for norsk industri og at hun fremmer en politikk som gagner de rikeste.
3 dager siden
Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet strides om fremtiden for norsk arbeidsliv. Debatten dreier seg om fagforeninger, organisering og midlertidighet.
3 måneder siden
Artikkelen tar for seg det demografiske dramaet i Innlandet, preget av synkende fødselstall og en aldrende befolkning. Dette fører til utfordringer for videregående skoler, der linjer ikke kan startes på grunn av for få elever. Forfatteren, en fylkesordførerkandidat, understreker at dette ikke handler om penger, men om å ta ansvar for fremtiden. Han kritiserer politikere som utnytter situasjonen og argumenterer for at skattekutt ikke er løsningen for Innlandet. Artikkelen peker på behovet for å tilpasse seg realitetene samtidig som man beholder optimismen, og advarer mot en fordummende mediedekning og politisk polarisering.
4 måneder siden
Artikkelen kritiserer reaksjoner på statistikk fra justisminister Emilie Enger Mehl om somaliske innvandrere. Den hevder at ubehagelige fakta om lav yrkesdeltakelse og høy kriminalitet i gruppen blir møtt med anklager om fremmedfrykt, og at dette hindrer en ærlig integreringsdebatt. Spesielt kritiseres SVs Marian Hussein for å være mer opptatt av å bli krenket enn å ta tak i konkrete problemer som negativ sosial kontroll og omsorgssvikt. Forfatteren argumenterer for at ærlighet er nødvendig for reell integrering, selv om det kan være ubehagelig.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer Trygve Slagsvold Vedums periode som finansminister, og hevder at hans politikk har ført til økte priser på strøm, drivstoff og matvarer. Det påstås at Vedum har stemt ned forslag fra Frp om å redusere avgifter og moms, og at hans politikk har truet arbeidsplasser og verdiskapning. Videre hevdes det at Vedum har prioritert grønne prosjekter og bistand fremfor velferdstjenester som skoler og eldreomsorg. Artikkelen konkluderer med at Norge trenger en ny regjering med Frp og Høyre for å endre kursen.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer Jens Stoltenbergs videreføring av Trygve Slagsvold Vedums finanspolitikk som finansminister, og hevder den hemmer gründeraktivitet, stopper investeringer og fører til kapitalflukt på grunn av høy formuesskatt. Det argumenteres for betydelige skattekutt og en mer effektiv bruk av statens ressurser, med henvisning til at Norge bruker store summer på skole og helse uten å oppnå resultater i verdensklasse. Kritikken rettes også mot Stoltenbergs manglende evne til å redusere inflasjonen og endre Arbeiderpartiets pengebruk.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer den harde retorikken i den norske kraftdebatten, der politikere og lobbyister anklager meningsmotstandere for å være «Putin-vennlige», nasjonalister eller å spre «fake news». Det hevdes at tilhengere av dagens kraftsystem bruker slike merkelapper for å diskreditere kritikere, samtidig som de selv oppfordrer til en mer saklig og faktabasert debatt. Eksempler inkluderer anklager om «trumpisme» og sammenligninger med Putins retorikk. Forfatteren mener at denne polariserende retorikken undergraver muligheten for en konstruktiv samtale om Norges energipolitikk.
3 måneder siden
Artikkelen belyser forskjeller i sykelønnsordninger mellom ulike grupper i samfunnet. Mens NHO-ansatte og stortingsrepresentanter har gullkantede ordninger med full lønn under sykdom, foreslås det kutt i sykelønnen for vanlige arbeidstakere. Dette skaper et klasseskille, der de med tariffestet full lønn går fri, mens de i privat sektor risikerer dårligere velferdsrettigheter. Forslag om å straffe bedrifter som gir ekstra sykelønn sees som et angrep på avtalefriheten. Artikkelen kritiserer høyresiden for å prioritere kutt i sykelønnen til vanlige folk, mens de selv beholder sine gode ordninger.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende «sløseripopulismen» i Norge, der kritikk av offentlig pengebruk og ineffektivitet har blitt mer fremtredende. Et eksempel er Tøyenbadet i Oslo, som etter en kostbar oppussing åpnet med synlige feil. Denne kritikken har fått fotfeste i sosiale medier og den offentlige samtalen, og partier som Frp har utnyttet frustrasjonen ved å love skattekutt og billigere strøm. Flere profilerte personer har også fått et stort publikum ved å kritisere offentlig sløsing. Samtidig er det en økende følelse av at staten har for mye makt over folks økonomi, og at mange ønsker å beholde mer av sine egne penger. Det understrekes at debatten om sløsing er viktig, men at man må være forsiktig med forenklinger.