Artikkelen omhandler den økende bruken av medisinsk piercing mot migrene og angst, som markedsføres på sosiale medier. Hodepine Norge og nevrologer advarer mot behandlingen, da det mangler vitenskapelig bevis for effekt, og de frykter at pasienter får et falskt håp.
Forbrukertilsynet er varslet om villedende markedsføring av piercingstudioer som lover effekt mot konkrete sykdommer.
En piercer i Fredrikstad forsvarer behandlingen og ønsker en debatt rundt temaet, men er forberedt på å endre praksis dersom Forbrukertilsynet konkluderer med at han har brutt regelverket.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen tar for seg migrenepiercing, en behandling som markedsføres som lindring for migrene. Hodepine Norge advarer mot metoden og omtaler den som svindel, mens piercer Atle Karlsen rapporterer om positive resultater hos sine pasienter. Piercingen plasseres i et bestemt punkt i øret, angivelig for å påvirke «migrenenerven», men Camilla Lid Annaniassen fra Hodepine Norge påpeker at denne nerven ikke eksisterer. Hun forklarer at eventuell umiddelbar effekt kan skyldes placebo eller adrenalin, og understreker at migrene er en nevrologisk sykdom som ikke kan kureres med et enkelt stikk. Karlsen, derimot, mener at piercingen stimulerer nervereflekspunktet til tykktarmen, som er viktig for immunforsvaret.
1 måned siden
Bianca Bertelsen, som har hatt migrene siden barndommen, oppsøkte Glenn Jarle Jordheim i Lillestrøm for å få en migrenepiercing. Jordheim hevder at 90-95% av hans pasienter opplever effekt, men norske eksperter er kritiske og mener det er uetisk å markedsføre udokumentert behandling til en sårbar pasientgruppe. Overlege Erling Tronvik påpeker at placeboeffekten kan gi reell, men ofte kortvarig, helseeffekt. Hodepine Norge advarer også mot å stole på piercing som kur mot migrene, selv om noen opplever umiddelbar lindring. Jordheim selv mener han bare prøver å hjelpe folk, uavhengig av vitenskapelige bevis.
2 måneder siden
Isbading har blitt svært populært de siste årene. Forskning gir imidlertid ikke entydige svar på om det har varige helseeffekter.
1 måned siden
Artikkelen utforsker den økende bruken av Botox og andre kosmetiske inngrep blant unge, og hvordan dette normaliseres gjennom influencere og sosiale medier. Den belyser hvordan skjønnhetsindustrien skaper usikkerhet for å øke salget, og advarer om potensielle skadevirkninger av både produkter og selve inngrepene. Forfatteren argumenterer for at selvaksept er en radikal handling i en verden som profitterer på vår usikkerhet, og oppfordrer til kritisk tenkning rundt skjønnhetsidealer.
1 måned siden
Artikkelen utforsker den økende bruken av Botox og andre kosmetiske inngrep blant unge, og hvordan dette normaliseres gjennom influencere og sosiale medier. Den belyser hvordan skjønnhetsindustrien skaper usikkerhet for å øke salget, og advarer om potensielle skadevirkninger av både produkter og selve inngrepene. Forfatteren argumenterer for at selvaksept er en radikal handling i en verden som profitterer på vår usikkerhet, og oppfordrer til kritisk tenkning rundt skjønnhetsidealer.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler økende bekymring rundt linsebytteoperasjoner utført i det private helsevesenet, der leger ved offentlige sykehus advarer mot inngrepet, spesielt for yngre pasienter, på grunn av risiko for komplikasjoner som netthinneløsning og varig synstap. Markedsføringen av slike operasjoner kritiseres for å normalisere unødvendige inngrep. Komplikasjoner fører ofte til kostbar etterbehandling i det offentlige helsevesenet. Helse- og omsorgsdepartementet planlegger strengere godkjenningsordninger for private klinikker. Frps helsepolitiske talsperson forstår at folk velger private alternativer, men understreker viktigheten av god informasjon om risiko og kvalitet.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler økningen av ADHD-utredninger i Norge, hvor mange opplever å ikke bli tatt på alvor eller blir avvist. Helsevesenet rapporterer om en økning i klager og systemet sliter med å håndtere den store pågangen. Spesielt etter pandemien har henvendelsene økt, hvor sosiale medier blir trukket frem som en mulig årsak. Helse Sør-Øst avviser en betydelig andel av henvisningene, og Statsforvalterne ser en markant økning i klager. Pasient- og brukerombudet mener dette indikerer at systemet ikke fungerer tilfredsstillende, og at det er et gap mellom pasientenes forventninger og tjenestenes tilbud.
7 dager siden
Debatten om økningen i ADHD-diagnoser har skapt bekymring blant fagfolk. Barnepsykiater Henriette Kirkaune Sandven mener ADHD overdiagnostiseres, og peker på at diagnosekriteriene er for vide og at mange barn får diagnosen selv om de bare er umodne. Professor Lars Lien og andre eksperter avviser påstanden og advarer mot at slik skepsis kan hindre nødvendig hjelp og behandling. De understreker at mange med ADHD har reelle funksjonsutfordringer som krever oppfølging, og at medisinering har dokumenterte positive effekter, blant annet ved å redusere risiko for rus, kriminalitet og depresjon. Antall henvisninger til barne- og ungdomspsykiatrien har økt betydelig siden pandemien, og bruken av ADHD-medisin øker. Samtidig har private utredningstilbud økt, noe som har skapt debatt om kvalitet og tilgang. Pasienter som Charlotte Fredstad Huuse forteller om viktigheten av å bli trodd og få riktig diagnose etter å ha opplevd avvisning i det offentlige helsevesenet.
2 måneder siden
Fagpersoner uttrykker bekymring for pasientsikkerheten i flere av Peder Kjøs' terapiproduksjoner, særlig serien «Jeg mot meg». Et varsel er sendt til Helsetilsynet etter bekymringer fra en tidligere pasient, og fagfolk mener produksjonene viser systemsvikt. Statsforvalteren vurderte å opprette tilsynssak for flere pasienter, men avventer mer informasjon. Kritikere har tidligere problematisert de etiske konsekvensene av reality-terapi for deltakerne. En studie viser at deltakernes erfaringer i «Jeg mot meg» er blandet, med både positive og negative opplevelser. NRK og Anti ønsker ikke å kommentere saken direkte, men understreker at de har fulgt retningslinjer og gitt god oppfølging.
1 måned siden
Artikkelen belyser hudpleietrender som spres via sosiale medier, spesielt TikTok, og advarer mot potensielt skadelige råd. Hudleger er bekymret for økt interesse for avansert hudpleie blant barn og unge, og understreker at mange trender er basert på raske løsninger uten vitenskapelig grunnlag. Et eksempel er bruken av smeltet oksefett i ansiktet. Forskere påpeker at sosiale medier gjør det vanskelig å være kritisk til innholdet, og oppfordrer til å vurdere kilden og kommersielle interesser bak trendene. Hudleger anbefaler å fokusere på å forstå egen hudtype og være tålmodig med hudpleierutiner for å oppnå varige resultater.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler den utbredte nesesprayavhengigheten i Norge, som anslås å berøre opp mot 700.000 nordmenn. Otrivin er det mest solgte reseptfrie legemiddelet. Tina Mari Halvorsen deler sin personlige erfaring med avhengighet og argumenterer for at nesespray burde være reseptbelagt. Immunologiprofessor Gunnveig Grødeland uttrykker bekymring og understreker viktigheten av en holdningsendring rundt bruken av tilsynelatende ufarlige medisiner. En studie fra 2024 indikerer at legemiddelet Proponent kan være en potensiell løsning for å behandle nesesprayavhengighet, og Pharma Nordic har investert i selskapet.
3 måneder siden
En økning i ADHD-diagnoser blant unge bekymrer psykiatriprofessor Lars Lien, som mener sosiale medier og en overdreven positiv fremstilling av diagnosen bidrar til en trend. Han påpeker at mange kjenner seg igjen i symptomer som dårlig konsentrasjon og hukommelse, og at dette kan føre til unødvendige utredninger. FHI bekrefter økningen, men peker også på samfunnsmessige endringer og pandemien som mulige årsaker. Utredningstall fra BUP i Hamar viser en femdobling på fem år, noe som skaper press på helsetjenesten. En studie fra 2018 viser at halvparten av ADHD-diagnosene var mangelfulle. Lien mener det er et dilemma at samfunnet behandler barn for problemer som kan være samfunnsskapte, men understreker at medisinsk behandling er nødvendig for mange.
4 måneder siden
Artikkelen omhandler mesoterapi, en kosmetisk behandling der en blanding av vitaminer og antioksidanter injiseres i huden. Medisinske eksperter advarer om potensielle alvorlige bivirkninger som øyeskader og hudproblemer, spesielt ved feil utførelse. En norsk hudlege mener behandlingen er trygg ved korrekt utførelse, men understreker risikoen for blodpropp ved feil injeksjon. Utenlandske eksperter er mer kritiske og peker på manglende regulering av ingredienser og risiko for falske produkter. De advarer også om mulige komplikasjoner som klumper, infeksjoner og varige skader.
3 måneder siden
Bruken av ADHD-medisiner i Norge har doblet seg på fire år, noe som bekymrer fastleger. En lege nekter å skrive ut resepter uten diagnose fra offentlig helseforetak, og mener for mange får diagnosen uten tilstrekkelig utredning. Folkehelseinstituttet (FHI) ser en økning i diagnoser, spesielt blant unge kvinner, og forklarer det med økt fokus på psykisk helse. Interesseorganisasjonen ADHD-Norge mener økt kunnskap og destigmatisering bidrar til flere henvendelser. Helsedirektoratet understreker behovet for mer kunnskap om utredning og behandling av ADHD, og at medisinering bør være en del av en helhetlig plan. En fastlege er kritisk til svarene fra FHI og Helsedirektoratet, og etterlyser en offentlig utredning.
15 dager siden
Artikkelen utforsker ulike perspektiver på åpenhet rundt kosmetiske inngrep og hvordan det påvirker utseendepress. Lene Angelica Nilsen Berg deler sine erfaringer og begrunner sin åpenhet med et ønske om å presentere et realistisk bilde, særlig for unge. Professor Ingela Lundin Kvalem nyanserer debatten ved å påpeke at åpenhet også kan bidra til økt press. Berg har selv hatt negative erfaringer med visse inngrep og har valgt å ikke inngå reklameavtaler med klinikker.