Artikkelen tar for seg migrenepiercing, en behandling som markedsføres som lindring for migrene. Hodepine Norge advarer mot metoden og omtaler den som svindel, mens piercer Atle Karlsen rapporterer om positive resultater hos sine pasienter.
Piercingen plasseres i et bestemt punkt i øret, angivelig for å påvirke «migrenenerven», men Camilla Lid Annaniassen fra Hodepine Norge påpeker at denne nerven ikke eksisterer. Hun forklarer at eventuell umiddelbar effekt kan skyldes placebo eller adrenalin, og understreker at migrene er en nevrologisk sykdom som ikke kan kureres med et enkelt stikk.
Karlsen, derimot, mener at piercingen stimulerer nervereflekspunktet til tykktarmen, som er viktig for immunforsvaret.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen omhandler den økende bruken av medisinsk piercing mot migrene og angst, som markedsføres på sosiale medier. Hodepine Norge og nevrologer advarer mot behandlingen, da det mangler vitenskapelig bevis for effekt, og de frykter at pasienter får et falskt håp. Forbrukertilsynet er varslet om villedende markedsføring av piercingstudioer som lover effekt mot konkrete sykdommer. En piercer i Fredrikstad forsvarer behandlingen og ønsker en debatt rundt temaet, men er forberedt på å endre praksis dersom Forbrukertilsynet konkluderer med at han har brutt regelverket.
1 måned siden
Bianca Bertelsen, som har hatt migrene siden barndommen, oppsøkte Glenn Jarle Jordheim i Lillestrøm for å få en migrenepiercing. Jordheim hevder at 90-95% av hans pasienter opplever effekt, men norske eksperter er kritiske og mener det er uetisk å markedsføre udokumentert behandling til en sårbar pasientgruppe. Overlege Erling Tronvik påpeker at placeboeffekten kan gi reell, men ofte kortvarig, helseeffekt. Hodepine Norge advarer også mot å stole på piercing som kur mot migrene, selv om noen opplever umiddelbar lindring. Jordheim selv mener han bare prøver å hjelpe folk, uavhengig av vitenskapelige bevis.
2 måneder siden
Beslutningsforum har godkjent en ny behandling for klasehodepine, også kjent som selvmordshodepine, som rammer tusenvis av nordmenn. Behandlingen innebærer bruk av elektriske impulser via et apparat plassert på halsen, som demper aktiviteten i de delene av hjernen som er involvert i smerteopplevelsen. Overlege Erling Andreas Tronvik ved St. Olavs Hospital forklarer at klasehodepine er en invalidiserende sykdom med få effektive behandlingsalternativer, og at denne nye behandlingen kan hjelpe mange pasienter. FHI mener også at innføringen av behandlingen kan spare samfunnet for millioner, da pasientene i mindre grad vil ha behov for akuttbehandling.
1 måned siden
Artikkelen omhandler den kraftige økningen av migrenerelatert sykefravær i Norge, hvor NAV-statistikker viser en tredobling siden 2015. Det anslås at opptil 800 000 nordmenn lever med migrene. Artikkelen belyser viktigheten av tilrettelegging på arbeidsplassen gjennom historien til Svein Olav, som opplever god støtte fra sin arbeidsgiver Bravida, som er kåret til en av Norges mest «hodevennlige» arbeidsplasser. Telemark og Agder har hatt størst økning i migrenefravær siden 2015. Samtidig understrekes behovet for mer forskning på årsaker og bedre medisiner for å hjelpe de som rammes.
4 dager siden
Mange bruker spesielle lyder kalt fargestøy for å takle hverdagsstøy. Dette fenomenet sprer seg på sosiale medier og i apper.
3 måneder siden
En artikkel fra Nettavisen avslører at kun tre halstabletter solgt i Norge har dokumentert medisinsk effekt mot sår hals. Disse er Dekadin-duo, Strefen og Zyx, som inneholder virkestoffer som lindrer smerte og irritasjon. De fleste andre halstabletter, inkludert populære merker som Repsils og Fribol, fungerer kun som sukkertøy ved å øke spyttproduksjonen. Artikkelen påpeker at apotekene bør gjøre det enklere for kundene å skille mellom legemidler og kosttilskudd. Det understrekes at halstabletter ikke behandler årsaken til sår hals, som oftest er en virusinfeksjon.
28 dager siden
Periodisk fasting diskuteres etter en influensers fasteprosjekt. Fagfolk peker på både fordeler og ulemper ved ulike fastemetoder.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler tinnitus, en tilstand som rammer over en halv million nordmenn. Artister som Gaute Ormåsen og Jack Rubinacci engasjerer seg i Tinnitus Quest for å fremme forskning og øke bevisstheten rundt tinnitus. De deler sine personlige erfaringer og understreker behovet for mer kunnskap og bedre behandlingstilbud. Hørselshemmedes Landsforbund støtter kravet om mer forskning og etterlyser bedre kompetanse om tinnitus blant fastleger. En tidligere klinikkleder mener likevel at fokus bør være på å hjelpe pasienter med å leve med tilstanden, da det er lite fremskritt i å fjerne ulyden. Artikkelen belyser viktigheten av forebygging og tidlig hjelp for å unngå at tinnitus forverres.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler den utbredte nesesprayavhengigheten i Norge, som anslås å berøre opp mot 700.000 nordmenn. Otrivin er det mest solgte reseptfrie legemiddelet. Tina Mari Halvorsen deler sin personlige erfaring med avhengighet og argumenterer for at nesespray burde være reseptbelagt. Immunologiprofessor Gunnveig Grødeland uttrykker bekymring og understreker viktigheten av en holdningsendring rundt bruken av tilsynelatende ufarlige medisiner. En studie fra 2024 indikerer at legemiddelet Proponent kan være en potensiell løsning for å behandle nesesprayavhengighet, og Pharma Nordic har investert i selskapet.
1 måned siden
Artikkelen er et svar på kritikken mot ADHD-diagnoser, spesielt Henriette Sandvens bok «Diagnosefellen». Legene argumenterer mot påstanden om overdiagnostisering og frykter at de som trenger hjelp, ikke får det. De tilbakeviser påstander om at ADHD-medisiner er prestasjonsfremmende og har kortvarig effekt, og viser til studier som bekrefter positive resultater av medikamentell behandling, inkludert redusert risiko for depresjon og rusproblemer. Forfatterne er urolige for at leger vegrer seg for å stille diagnosen på grunn av den offentlige debatten, og understreker viktigheten av å basere vurdering og behandling på medisinsk kunnskap, ikke moralske holdninger. De fremhever også at mange voksne ikke får diagnosen før sent i livet.
15 dager siden
Artikkelen utforsker ulike perspektiver på åpenhet rundt kosmetiske inngrep og hvordan det påvirker utseendepress. Lene Angelica Nilsen Berg deler sine erfaringer og begrunner sin åpenhet med et ønske om å presentere et realistisk bilde, særlig for unge. Professor Ingela Lundin Kvalem nyanserer debatten ved å påpeke at åpenhet også kan bidra til økt press. Berg har selv hatt negative erfaringer med visse inngrep og har valgt å ikke inngå reklameavtaler med klinikker.
2 måneder siden
Isbading har blitt svært populært de siste årene. Forskning gir imidlertid ikke entydige svar på om det har varige helseeffekter.
4 måneder siden
Artikkelen omhandler mesoterapi, en kosmetisk behandling der en blanding av vitaminer og antioksidanter injiseres i huden. Medisinske eksperter advarer om potensielle alvorlige bivirkninger som øyeskader og hudproblemer, spesielt ved feil utførelse. En norsk hudlege mener behandlingen er trygg ved korrekt utførelse, men understreker risikoen for blodpropp ved feil injeksjon. Utenlandske eksperter er mer kritiske og peker på manglende regulering av ingredienser og risiko for falske produkter. De advarer også om mulige komplikasjoner som klumper, infeksjoner og varige skader.
11 dager siden
Neseåpnere markedsføres på sosiale medier, spesielt TikTok, som en løsning for å redusere snorking og forbedre søvnkvaliteten. TV 2 hjelper deg har testet produktet Breathly, der en reporter opplevde mindre snorking, men hadde problemer med at festet løsnet. Øre-nese-hals-spesialist Hans Amland er positiv til produktet, men mener markedsføringen er overdreven. Daglig leder i Breathly, Alex Høien, tar tilbakemeldingene på alvor og jobber med å forbedre produktet. Amland anbefaler ikke neseåpnere for personer uten pusteproblemer.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg den vanskelige debatten om dødshjelp i Norge, etter at TV 2 har avdekket useriøse aktører som tilbyr assistert selvmord. Det understrekes at selv om mange er positive til dødshjelp, er det viktig å diskutere etiske aspekter og sikre gode palliative tilbud. Flere land tillater dødshjelp under strenge kriterier, men helsepersonell er generelt skeptiske. Artikkelen argumenterer for at helsevesenet må forbedre lindring i livets sluttfase, og at spørsmålet om dødshjelp må diskuteres åpent.