En 16 år gammel gutt forteller om sin avhengighet til skole-iPaden. Moren uttrykker sterk bekymring for skolens manglende kontroll over digitalt innhold.
Benjamin, en 16 år gammel gutt fra Kongsberg, forteller at han ble avhengig av iPaden han fikk av skolen, noe som førte til redusert konsentrasjon og søvnproblemer. Moren, Mari Nilsen Bjørnstad, er bekymret og kritiserer skolen for å ha for lite kontroll over innholdet elevene får tilgang til, og mener ansvaret for skjermbruken ligger hos skolen.
Hjerneforsker Marte Roa Sivertsen støtter familiens erfaringer og forklarer at barn, spesielt de med ADHD, er mer sårbare for avhengighetsskapende digitalt innhold. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har uttalt at hun ønsker å bremse den ukritiske digitaliseringen i skolen.
Kongsberg kommune, representert ved kommunalsjef Tone Risvoll Kvernes, svarer at de jobber med nye systemer som skal bedre blokkere uønsket innhold fra skolestart 2025/2026. Norsk Lektorlag støtter et større engasjement rundt skjermbruk og mener læreren bør bestemme bruken av digitale verktøy.
Benjamin
Mari Nilsen Bjørnstad
Marte Roa Sivertsen
Kari Nessa Nordtun
Tone Risvoll Kvernes
Kongsberg kommune
TV 2
Klassekampen
Kripos
Norsk Lektorlag
Kongsberg
Norge
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
Ukrainas president Zelenskyj advarer ledere mot å delta på Moskvas 9. mai-parade, mens etterretning tyder på at Putin kan ha endret krigsmål til å sikre erobret territorium. Samtidig styrker Russland båndene til Nord-Korea og Kina, og russisk luftvern hevder å ha skutt ned ukrainske droner nær norskegrensen. Ukraina koblet seg fra Russlands strømnett timer før invasjonen.
Gazas grenser har vært stengt i to måneder, noe som forverrer den humanitære krisen. Hjelpeorganisasjoner beskriver situasjonen som kritisk med mangel på mat og medisiner, og frykter at Israel og USA vil ta kontroll over nødhjelpsdistribusjonen. Samtidig fortsetter israelske angrep, og et angrep i Gaza by drepte minst 25 mennesker, inkludert to fire år gamle tvillingsøstre.
Warren Buffett (94) varsler sin avgang som leder for Berkshire Hathaway og kritiserer president Trumps tollkrig. Samtidig leverer selskapet sterke resultater og har en rekordhøy kontantbeholdning. Oljefondssjef Nicolai Tangen advarer om at tollkrigen i verste fall kan redusere fondets verdi betydelig.
Fremskrittspartiet er dypt splittet i spørsmålet om å tillate surrogati i Norge. Saken avgjøres på partiets landsmøte søndag. Et flertall i landsstyret støtter forslaget, mens partileder Sylvi Listhaug er imot, og viser til medisinsk risiko og barnets beste.
Pressefriheten er under globalt press, og journalister møter fare i mange land. I Norge uttrykker FpU-leder Simen Velle bekymring for unges synkende tillit til tradisjonelle medier. Samtidig etterlyser redaktører bedre debattkultur, og en utstilling med karikaturtegninger ble avlyst i London av frykt for å støte.
Frp åpner for å støtte Natos forslag om å bruke fem prosent av BNP på forsvar og sikkerhet. Samtidig avslører et internt varsel betydelige forsinkelser i etableringen av en ny spesialavdeling for Marinejegerkommandoen på Ramsund, noe som skaper reaksjoner på Stortinget.
4 måneder siden
Espen Nakstad, tidligere assisterende direktør i Helsedirektoratet, uttrykker bekymring for unges økende skjermbruk i en podkast med Erik Follestad. Han mener dagens unge mangler evnen til å kjede seg, noe han ser som en negativ utvikling. Nakstad understreker viktigheten av menneskelig interaksjon for barns utvikling og mener at læring gjennom relasjoner ikke kan sammenlignes med skjermtid. Han støtter begrenset skjermbruk for barn og oppfordrer foreldre til å engasjere barna i aktiviteter. Nakstad deler også en personlig erfaring der han tok med datteren på dekkskift, og mener det var mer givende enn skjermbruk.
28 dager siden
Artikkelen tar for seg den økende søvnmangelen blant norske barn og ungdom, og fremhever skjermbruk som en sentral årsak. Konsekvensene av for lite søvn er alvorlige, med svekket hukommelse, konsentrasjon og økt risiko for psykiske problemer. Til tross for anbefalinger om å begrense skjermtid, øker bruken av melatonin blant unge. Forfatteren argumenterer for at kommersielle interesser stjeler søvnen fra oss, og etterlyser et krafttak for å bevisstgjøre foreldre om viktigheten av søvn og sette tydelige grenser for skjermbruk. Tiltak som 13-årsgrense på smarttelefon og 16 år på sosiale medier vil også bidra.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at norske foreldre trenger tydelige nasjonale råd om barn og skjermbruk, inspirert av Sveriges tiltak. Det påpekes at dagens vage anbefalinger fra norske myndigheter ikke er tilstrekkelige, og at overdreven skjermbruk fører til stillesitting, søvnmangel, dårligere psykisk helse og lavere skolemotivasjon. Det etterlyses en normendring der grenser for skjermbruk er standarden, og det foreslås konkrete råd som å vente med smarttelefon til ungdomsskolen og sosiale medier til videregående. Artikkelen understreker behovet for at myndighetene tar et tydelig standpunkt og formidler rådene aktivt.
4 måneder siden
Artikkelen diskuterer hvordan mobiltelefoner og sosiale medier har utviklet seg til dopaminfabrikker som påvirker unges konsentrasjon, leseferdigheter og evne til å være uenige. Forfatteren argumenterer for at manglende regulering av skjermbruk fører til dårligere skoleresultater og økt radikalisering. Han opplever selv at mobilen har gjort ham dårligere til å konsentrere seg og koble av. Artikkelen understreker at det er naivt å tro at enkeltpersoner kan stå imot presset fra store teknologiselskaper, og at regulering er nødvendig for å beskytte barn og unge.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler foreldres muligheter for å kontrollere barnas mobilbruk, særlig i skolesammenheng, ved hjelp av verktøy som Google Family Link og Apples Familiedeling. Disse verktøyene tilbyr funksjoner for å begrense skjermtid, overvåke appbruk og filtrere innhold. En undersøkelse viser at norske foreldre er opptatt av nettvett og tar ansvar ved å snakke med barna om sikkerhet på nett. Mange skoler har innført mobilforbud, i tråd med Utdanningsdirektoratets anbefalinger om å regulere mobilbruk for å forbedre læringsmiljøet. Oslo har innført et kommunalt mobilforbud i barne- og ungdomsskolene.
4 måneder siden
En økning i ADHD-diagnoser blant unge bekymrer psykiatriprofessor Lars Lien, som mener sosiale medier og en overdreven positiv fremstilling av diagnosen bidrar til en trend. Han påpeker at mange kjenner seg igjen i symptomer som dårlig konsentrasjon og hukommelse, og at dette kan føre til unødvendige utredninger. FHI bekrefter økningen, men peker også på samfunnsmessige endringer og pandemien som mulige årsaker. Utredningstall fra BUP i Hamar viser en femdobling på fem år, noe som skaper press på helsetjenesten. En studie fra 2018 viser at halvparten av ADHD-diagnosene var mangelfulle. Lien mener det er et dilemma at samfunnet behandler barn for problemer som kan være samfunnsskapte, men understreker at medisinsk behandling er nødvendig for mange.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer mot forbud som løsning på skjermbruk blant barn og unge, og fremhever viktigheten av å lære elevene å bruke skjermen som et verktøy. Forfatteren understreker at skjermbruk i klasserommet gir tilgang til kunnskap og kreativitet, men også utfordringer som distraksjon og avhengighet. Det foreslås at skolen og hjemmet bør samarbeide om å modellere gode vaner og undervise i digital dømmekraft, fremfor å innføre rigide restriksjoner. Artikkelen konkluderer med at digital kompetanse er nødvendig i fremtidens samfunn, og at skjermtid bør sees som en del av en større helhet.
2 måneder siden
Barnepsykiater Henriette Kirkaune Sandven mener ADHD overdiagnostiseres blant barn på grunn av samfunnets krav og tidlig skolestart. Hun kritiserer at samfunnet individualiserer problemer istedenfor å ta ansvar for barns oppvekst. Sandven påpeker at mange barn som utredes, egentlig er umodne og trenger annen type hjelp, som bedre søvnrutiner og redusert skjermbruk. Hun advarer mot bruken av ADHD-medisiner, som hun mener er prestasjonsfremmende og har bivirkninger, og problematiserer at legemiddelindustrien tjener på medisineringen. Sandven foreslår å revurdere diagnosen i voksen alder. Jan Haavik understreker at økt kunnskap og utbygging av helsetjenester bidrar til flere diagnoser.
3 måneder siden
En kronikk på NRK Ytring beskriver hvordan mange lærere opplever en krise i klasserommet, med elever som er mer opptatt av mobiltelefoner og sosiale medier enn undervisningen. Lærere vegrer seg for å gripe inn, og forfatteren av denne artikkelen mener at dette er et problem. Han argumenterer for at ansvaret for læring er delt, og at lærere må ta ansvar for å skape et godt arbeidsmiljø. Det foreslås å fjerne slagordet «ansvar for egen læring» og innføre et tydeligere regelverk med læreren som kontrollør. Artikkelen tar også til orde for å differensiere skoletilbudet og tilby alternativer til den tradisjonelle undervisningen for å engasjere elever som lett faller inn i skjerm-apati.
3 måneder siden
Helseminister Jan Christian Vestre har bedt Helsedirektoratet om å utarbeide konkrete råd om barns mobilbruk, etter bekymring fra lege og skuespiller Anders Danielsen Lie. Vestre deler bekymringen for overdreven skjermbruk og mener at barn har fått for lett tilgang til mobil uten at konsekvensene er kjent. De nye rådene skal være klare før sommeren og inkludere anbefalinger om alder, skjermtid og innhold. Vestre støtter føre-var-prinsippet og mener det er viktig å gi råd selv om forskningen ikke er fullstendig. Det foreslås blant annet en aldersgrense på 15 år for sosiale medier og en tidsbegrensning for skjermbruk på kveldstid. Flere politikere og forfattere har også engasjert seg i debatten og etterlyser handling fra myndighetene.
3 måneder siden
En rekke lærere og fagfolk melder om en nedgang i skriveferdighetene blant ungdom. Elever gjør barneskolefeil, sliter med grunnleggende grammatikk og blander norske og engelske ord. Mange mener at overgangen til en mer digital og muntlig verden, samt økt bruk av KI-verktøy, bidrar til problemet. Aviser merker også at jobbsøkere skriver dårligere, noe som kan påvirke troverdigheten. Det etterlyses mer regulering av KI-bruk i undervisningen og økt fokus på tradisjonell lese- og skriveopplæring. Nasjonale prøver i skriving ble fjernet i 2016, og det finnes ingen måling av utviklingen i rettskriving.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler en økende bruk av ADHD-medisin og psykiske lidelser blant norske barn, og reiser spørsmål om årsaken er reell sykdom eller overdiagnostisering. Barne- og ungdomspsykiater Henriette Kirkaune Sandven har gitt ut boken «Diagnosefellen», hvor hun argumenterer for at mange barn feilaktig blir diagnostisert. Hun mener samfunnet bør fokusere mer på å støtte barn istedenfor å redusere dem til diagnoser, og at man bør vurdere faktorer som søvnrutiner og skjermbruk før man starter en utredning for ADHD. Sandvens arbeid har utløst en debatt om diagnostisering av barn.
1 måned siden
Barneombud Mina Gerhardsen venter på regjeringens stortingsmelding om trygg skjermbruk, og etterlyser konkrete tiltak for å beskytte barn. Hun ønsker en reell aldersgrense på sosiale medier som er lett å håndheve, og viser til at mange barn debuterer tidlig på sosiale medier. Gerhardsen understreker behovet for tydelige, faglig forankrede anbefalinger om skjermtid, slik som i Sverige. Hun mener også at innholdsleverandørene må ta et større ansvar for innholdet på sine plattformer, og at en innloggingsløsning ikke må være avhengig av foreldre.
1 måned siden
Skuespiller Ane Dahl Torp er bekymret for barns økende skjermbruk og tidlige eksponering for sosiale medier. Hun mener at barn betaler prisen i form av dårligere psykisk og fysisk helse, og etterlyser strengere reguleringer og aldersgrenser. Dahl Torp deler sine erfaringer med skjermtidsbegrensninger hjemme og understreker viktigheten av at foreldre samarbeider om å utsette smarttelefon til ungdomsskolen. Hun viser til foreldrebevegelser som jobber for en smarttelefonfri barndom og oppfordrer foreldre til å stå sammen.
3 måneder siden
Etter at en svensk skole innførte mobilforbud, oppdaget de at elevene hadde problemer med å lese analoge klokker. Elevene var bekymret for å komme for sent til timene fordi de ikke forsto de analoge klokkene i korridorene. Skolen måtte derfor sette opp digitale klokker som et supplement. En lignende situasjon oppsto ved en norsk skole, der de også oppdaget at elevene manglet kunnskap om analoge klokker etter innføring av mobilforbud. Rektoren ved den norske skolen mener dette viser at mobilforbud i skolen kan bidra til at elevene lærer seg å lese analoge klokker, men synes det er trist at ungdom ikke lærer dette hjemme.