Spareøkonom Kornelia Minsaas testet ut en spareutfordring der hun kun brukte det hun allerede hadde hjemme. Inspirert av trender som 'underconsumption core' og 'no-spend challenge', ønsket hun å redusere forbruket før flytting til ny leilighet.
Hun oppdaget raskt at hun hadde store mengder sminke, hudpleieprodukter og tørrvarer. Minsaas måtte justere budsjettet for å inkludere grønnsaker, som hun savnet sterkt.
Hun reflekterte over overforbruk og innså at selv hun hadde mye å gå på. Kjemiker advarer mot å bruke gamle sminkeprodukter, spesielt våte, på grunn av fare for bakterievekst og irritasjon.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Matformidler Mari Hult utfordret seg selv til å bruke under 1000 kroner på mat i januar, noe som resulterte i økt matglede og kreativitet. Hun ryddet i kjøkkenskapene, brukte opp rester og planla måltider for å unngå unødvendige innkjøp. Hult delte sine erfaringer på bloggen, noe som engasjerte mange følgere. Samtidig melder SSB om økte matpriser, og en app for nedsatte matpriser har opplevd økt popularitet. Dette tyder på at flere tar grep for å redusere matsvinn og spare penger. Hult endte opp med å bruke kun 750 kroner på mat i januar.
2 måneder siden
TikTok-trenden «morning shed» har spredd seg, der folk sover med diverse hudpleieprodukter og masker for å forbedre huden. Celina Gretland (18) er en av dem som har testet trenden og opplever positiv effekt. Hudlege Miray Al-Mustafa advarer mot trenden, og sier at dårlig søvn kan føre til økte stresshormoner og nedbryting av kollagen. Hun påpeker også at langvarig bruk av sheet-masker kan tette porer og irritere huden, og at det finnes bedre måter å ta vare på huden.
4 dager siden
Mange nordmenn har økende forbruksgjeld før sommeren. Økonomer gir tips om hvordan man kan spare penger og få kontroll.
4 måneder siden
Artikkelen belyser hvordan unge voksne i Norge har endret sine sparevaner, drevet av økonomisk åpenhet i sosiale medier og vaner fra pandemien. Mange opplever et press om å ha god økonomi, men har ulike tilnærminger til sparing. Trenden «No spend challenge» har blitt populær, der man kun bruker penger på nødvendigheter. Maria Sofie Holtet er et eksempel på en som har lykkes med denne metoden, og nedbetalte all gjeld på 2,5 måneder. Tall fra DNB viser også en markant økning i antall unge som sparer i fond, noe som indikerer en økt bevissthet rundt økonomi.
3 måneder siden
Forsker Synnøve Rubach ved NORSUS gjennomførte et eksperiment der hun brukte samme antrekk på jobb i en uke for å undersøke om kollegaene la merke til det, noe de ikke gjorde før hun spurte. Eksperimentet var motivert av den store mengden klær som kastes årlig. Artikkelen belyser også at nordmenn kjøper store mengder klær, og at lite går til gjenbruk. En ungdomsbedrift ved Glemmen videregående skole reparerer klær for å fremme gjenbruk, og det diskuteres å innføre reparasjon som eget fag. Til tross for påbud om gjenvinning, sendes mye tekstilavfall til forbrenning. Forskere jobber nå med et prosjekt for å øke gjenbruk av klær og sko.
29 dager siden
Artikkelen undersøker unges forhold til pengebruk og forbruk, og introduserer «mindful spending» som en metode for å bli mer bevisst. Studenten Ella Rief prioriterer kaffe og vintage, og jobber for å opprettholde sin livsstil. Kjøpestopp og «mindful spending» presenteres som verktøy for å redusere unødvendig forbruk. Spareøkonom Kornelia Minsaas deltar i en «no-spend challenge» for å bevisstgjøre seg eget forbruk. Artikkelen oppfordrer unge til å reflektere over sine prioriteringer og nyte livet, samtidig som de tar vare på tid, helse og penger.
1 måned siden
Matprisene har steget, og matinfluenser Kristoffer Kaayne Kaalsaas, kjent som KaayneLagermat, opplever stor interesse for sine rimelige oppskrifter. Økonom Kornelia Minsaas råder forbrukere til å fokusere på kilopriser og tilbud, samt å utnytte lokale butikker for bedre priser. Planlegging av måltider, bruk av rester og bevissthet rundt prisvariasjoner på faste varer er også viktige grep for å spare penger. Kaalsaas har selv byttet ut dyrere matvarer med billigere alternativer for å redusere kostnadene.
3 måneder siden
En undersøkelse fra Nettavisen avdekker store prisforskjeller på tilbudsvarer i dagligvarebutikker. Spesielt gulrøtter hos Kiwi er over dobbelt så dyre som hos Bunnpris. Spareøkonom Kornelia Minsaas advarer mot å stole blindt på tilbudsaviser, da butikkene bruker psykologiske knep for å få kundene til å tro at de gjør et godt kjøp. Størrelsen på tilbudsvarene varierer også, noe som gjør det vanskelig å sammenligne priser. Minsaas anbefaler å planlegge ukehandlingen for å unngå unødvendige kjøp og spare penger.
3 måneder siden
En ny trend kalt «underforbruk» eller «kjøpestopp» har blitt populær på sosiale medier, som et svar på overforbruk og kjøpepress. Trenden oppfordrer til å bruke opp det man allerede har, reparere ting og spare penger. Forbrukere er lei av å kaste bort penger på unødvendige ting, og bevisstheten rundt dette sprer seg raskt. Trenden kan styrke privatøkonomien, bremse overforbruket og fremme en mer bærekraftig livsstil. Samtidig er dette en utfordring for bransjer som mote, skjønnhet og elektronikk, da de ikke tjener penger på minimalisme og shoppestopp.
4 måneder siden
Artikkelen omhandler holdbarhetsmerking av kosmetikk og hudpleieprodukter. Produkter med holdbarhet under 30 måneder skal merkes med timeglass-symbol og utløpsdato, eller 'Best før'. Produkter med lengre holdbarhet merkes med et krukke-symbol som angir holdbarhet etter åpning. Mattilsynet krever at merkingen er på norsk. Forbrukerrådet kritiserer merkingen for å være forvirrende og lite intuitiv for forbrukerne, og mener at mange produkter kastes unødvendig da de kan være brukbare etter utløpsdato. Dette fører til produktsvinn og er ikke bærekraftig.
3 dager siden
Frp-politiker Bård Hoksrud sliter med å holde vekten og redusere inntaket av Pepsi Max. Han innrømmer at gamle vaner har tatt over igjen.
3 måneder siden
Til tross for økte priser og nye kostholdsråd som oppfordrer til mer frukt og grønt, kaster nordmenn mer av disse varene enn før. En studie viser at matsvinnet av frukt og grønt har økt fra 8,8 kg per person i 2020 til 9 kg i 2023. Det er overraskende, da man skulle forvente mindre svinn med tanke på prisøkningene. Studien viser også at rabattordninger som '3 for 2' ikke nødvendigvis fører til mer matsvinn, da de som benytter seg av disse tilbudene ofte er flinke til å planlegge. Frukt og grønt utgjør en stor del av det totale matsvinnet, og forskere mener at økt fokus på disse varene i kostholdsrådene kan føre til enda mer svinn. For å redusere matsvinn anbefales det å spise mer fryste og hermetiske produkter, samt å være bevisst på porsjonsstørrelser og oppbevaring. Mangel på kunnskap om oppbevaring av frukt og grønt bidrar også til matsvinn.
4 måneder siden
En rekke matvarer har forsvunnet fra norske butikkhyller i 2024, inkludert varianter av Grandiosa, Pepsi og Freia Firkløver. Q-meierienes klimamelk, et forsøk på å redusere klimautslipp ved bruk av metanhemmere i kufôret, ble trukket tilbake etter kort tid på grunn av manglende etterspørsel og konspirasjonsteorier. Dagligvareekspert Odd Gisholt kritiserer det norske markedets overdrevne nyhetstrang, med faste lanseringsvinduer flere ganger i året. De fleste nylanseringer varer ikke mer enn tre år, og forbrukerne ender opp med å betale for de mange produktlanseringene. Nyhetene fungerer også som reklame for klassiske produkter.
2 måneder siden
Martine Lunde, kjent fra TV-programmer som «Paradise Hotel» og «Farmen Kjendis», bruker store summer på matleveringstjenesten Wolt. Hun forteller til Nettavisen at hun har brukt over 140.000 kroner på Wolt, men at hun nå abonnerer på tjenesten og dermed «sparer» penger. I tirsdagens episode av «Kjartan rydder opp – hjemme» får Lunde besøk av kjendiskokken Kjartan Skjelde, noe som gir henne «kjøkkenangst» da hun innser hvor lite mat hun lager selv og hvor mye snacks hun har i skapene.
1 måned siden
Frisør Kristin Holberg Ingvaldsen i Namsos opplevde et sjokk da koronapandemien tvang henne til å stenge salongen. Hun beskriver den første tiden som vanskelig med permitteringer og avbestillinger. Kompensasjonen fra staten var liten, og gjenåpningen med strenge restriksjoner krevde tilpasninger. Selv om hun ikke fryktet konkurs, merker hun fortsatt ettervirkningene av pandemien. Kunders endrede frisørvaner og folks prioriteringer gjør at salongen ikke er tilbake til normalen, men Kristin har beholdt humøret og tilpasset seg situasjonen.