Artikkelen belyser kompleksiteten rundt adopsjon gjennom erfaringene til en person adoptert fra Colombia. Forfatteren understreker at adopsjon ikke bare er en vakker eller problematisk løsning, men en nødvendig mulighet for noen barn, som må gjennomføres med kontroll, åpenhet og respekt.
Debatten om adopsjon preges ofte av sterke følelser og lite nyanser, og idealiserte fremstillinger kan gjøre det vanskelig for adopterte å finne sin egen vei. Forfatteren oppfordrer til mer forståelse og mindre forventninger, slik at adopterte kan eie sin egen historie i eget tempo.
Samtidig må systemet være trygt og etisk, og adopsjon må ikke stanses, men forbedres for å sikre barnas rett til trygghet.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 dag siden
En adoptert person argumenterer for et mer nyansert bilde av adopsjon. Vedkommende mener det må være rom for positive historier i den offentlige debatten.
4 måneder siden
Artikkelforfatteren, som selv er adoptert fra Colombia, forteller om sin positive opplevelse med adopsjon. Hun har opplevd en økende interesse rundt adopsjonshistorien sin, og opplever at mange ser på adopterte som ofre. Hun understreker at adopsjon ikke er ensbetydende med menneskehandel, og at mange adopsjoner gir barn et bedre liv. Hun poengterer at selv om det finnes vonde historier, er det også mange gode adopsjonshistorier, og at mange adopterte lever lykkelige liv i Norge. Hun har selv reist tilbake til Colombia og er takknemlig for å ha vokst opp i Norge.
14 dager siden
Artikkelen er en personlig refleksjon om identitet og tilhørighet skrevet av en adoptert fra Korea, som har vokst opp i Norge. Til tross for at hen føler seg norsk, oppstår spørsmål om egen identitet og ønsket om å utforske sin bakgrunn. Adopsjonens kompleksitet belyses, spesielt rundt mangelen på informasjon om biologisk opphav. Forfatteren vurderer om hen skal utforske sin koreanske bakgrunn, samtidig som hen er takknemlig for å ha vokst opp i Norge. Artikkelen understreker viktigheten av å rette søkelys mot adopsjon og de ulike perspektivene adopterte har, og viser til at historier om adopsjon handler om tap, håp, søken og tilhørighet.
7 dager siden
Fredrik Solvang ledet en emosjonell debatt om ulovlige utenlandsadopsjoner i TV-programmet «Debatten». Han delte sin personlige historie som adoptert fra Sør-Korea og fortalte om sin biologiske fars intensjoner. Under sendingen ble Solvang rørt da han presenterte en sak om en bortført jente fra Ecuador. Debatten har fått stor oppmerksomhet, og Solvang har mottatt mange støttende tilbakemeldinger, samtidig som noen etterlyser et mer nyansert fokus. Han forklarer at debatten ble arrangert nå på grunn av økt oppmerksomhet rundt adopsjonskritikk, blant annet knyttet til en rettssak mot staten og dokumenterte overgrep. Solvang understreker at temaet berører mange, ikke bare de adopterte og deres familier, men også samfunnet generelt på grunn av statens rolle i adopsjonssystemet.
7 dager siden
NRK-programmet «Debatten» tok tirsdag opp temaet ulovlige utenlandsadopsjoner, med økt oppmerksomhet de siste årene. Programleder Fredrik Solvang delte sin personlige historie om adopsjon fra Sør-Korea, hvor hans biologiske far ikke hadde til hensikt å adoptere ham bort permanent. Solvang fortalte om familiens ødeleggelse og viste tydelige følelser under sendingen. Skuespiller Uma Feed, som har opplevd bortføring og menneskehandel, deltok og understreket viktigheten av at NRK tar opp denne statskritiske debatten. Hun stevner staten for å få vurdert om hun er utsatt for menneskerettighetsbrudd. Tidligere barne- og familieminister Kjersti Toppe kommenterte en granskning som avdekket alvorlige mangler i norske myndigheters håndtering av adopsjoner fra Colombia og Ecuador, med risiko for press og feil i prosessene. Debatten belyste både personlige historier og systematiske utfordringer knyttet til utenlandsadopsjoner i Norge.
7 dager siden
I NRK-programmet «Debatten» ble norsk utenlandsadopsjon satt under kritisk søkelys, med programleder Fredrik Solvang som stilte spørsmål ved lovligheten og etikken i praksisen. Flere etablerte oppfatninger, som at alle adopterte barn var foreldreløse og at dokumentasjonen alltid var korrekt, blir nå utfordret. Forfatter og adoptivmor Kristin Molvik Botnmark uttrykte både kjærlighet til sitt adoptivbarn og kritikk av adopsjonspraksisen, og understreket at adopsjon ikke bare er en privatsak, men et samfunnsansvar. Debatten har ført til at utenlandsadopterte som Uma Feed nå saksøker staten for manglende hensyn til deres rettigheter, identitet og tap av språk, kultur og familiehistorikk. Det oppfordres til at norske myndigheter og samfunnet revurderer praksisen som stammer fra 1960-tallet og begynner å lytte til de utenlandsadopterte selv.
27 dager siden
Artikkelen omhandler debatten om uassisterte hjemmefødsler og behovet for et bedre fødetilbud. Forfatteren understreker viktigheten av å ta dette valget alvorlig, selv om få velger det. Mangelen på gode offentlige tilbud kan føre til at noen velger utrygge alternativer. Nedleggelsen av ABC-klinikken, som tilbød naturlig fødsel på sykehus, illustrerer mangelen på varierte tilbud. Prosjektet «Min jordmor» i Drammen fremheves som et positivt eksempel. Forfatteren argumenterer for at hjemmefødsler med jordmor bør være en del av et variert og tilgjengelig fødetilbud.
8 dager siden
Fredrik Solvang ledet tirsdagens Debatten-episode om utenlandsadopsjoner, et tema som berører ham personlig da han selv er adoptivbarn fra Sør-Korea. Under sendingen ble han synlig rørt, spesielt da han presenterte medieoppslag om ulovlige adopsjoner, noe som fikk ham til å ta en pause. Solvang har tidligere vært usikker på om han kunne være helt profesjonell i en slik debatt, men opplevde at det motsatte skjedde. Han understreker at han mener utenlandsadopsjon i hovedsak er positivt, så lenge risikoen for ulovligheter minimeres. Redaksjonssjef Solveig Tvedt støtter valget av Solvang som programleder, og mener hans åpenhet om følelser styrker programmet. Debatten inkluderte også personer som mener de er ulovlig adoptert til Norge. Samtidig pågår en granskning av utenlandsadopsjoner for å avdekke om norske myndigheter har hatt tilstrekkelig kontroll og om ulovlige adopsjoner har funnet sted.
3 måneder siden
En granskning av utenlandsadopsjoner fra Colombia og Ecuador kritiserer norske myndigheter og Adopsjonsforum for manglende kontroll og økonomiske bindinger. Adopsjonsforum skal ha donert penger til barnehjem i forbindelse med adopsjoner, uten å informere myndighetene. Rapporten viser også at private barneverninstitusjoner i Colombia ble avhengige av adopsjoner for å sikre inntekter. Dette har ført til kritikk av at økonomiske insentiver har påvirket adopsjonsprosessene, og at hensynet til barnets beste ikke alltid har vært prioritert.
15 dager siden
Artikkelen utforsker ulike perspektiver på åpenhet rundt kosmetiske inngrep og hvordan det påvirker utseendepress. Lene Angelica Nilsen Berg deler sine erfaringer og begrunner sin åpenhet med et ønske om å presentere et realistisk bilde, særlig for unge. Professor Ingela Lundin Kvalem nyanserer debatten ved å påpeke at åpenhet også kan bidra til økt press. Berg har selv hatt negative erfaringer med visse inngrep og har valgt å ikke inngå reklameavtaler med klinikker.
4 måneder siden
Artikkelen diskuterer hvorvidt en «skifte kjønn-dag» i skolen er et positivt tiltak for inkludering. Forfatteren argumenterer for at slike arrangementer kan gjøre mer skade enn nytte, da det kan føre til latterliggjøring og stereotypisering av de som bryter med tradisjonelle kjønnsroller. Det påpekes at samfunnet påvirker barn gjennom forventninger knyttet til kjønn, og at det er viktig å løfte blikket fra en overforenklet forståelse av kjønn. Forfatteren oppfordrer til samtaler og lytting for å forstå ulike perspektiver og redusere frykt og usikkerhet knyttet til kjønn.
7 dager siden
Artikkelen diskuterer frivillig barnløshet og forholdet til egne barn med utgangspunkt i Hanne Lelands kronikker som hevder at barnløshet er tabu. Forfatteren avviser at barnløshet er tabu i mediene, men mener at det ikke finnes noe forhold som er like sterkt og meningsfullt som det til egne barn. Hun påpeker at barnløshet kan føre til utfordringer med mening i livet, særlig med økende alder, og at samfunnet i dag gir økonomiske fordeler til barnefrie, noe som skaper skjevheter. Forfatteren uttrykker også bekymring for lavt fødselstall i Norge og kritiserer løsningen med arbeidsinnvandring som lite effektiv. Hun avslutter med å si at hun synes synd på barnløse kvinner som ikke får oppleve familietilhørighet og stolthet ved å følge egne barn gjennom livet.
3 måneder siden
Et granskingsutvalg har levert en delrapport som retter sterk kritikk mot norske myndigheter og adopsjonsforeningen Adopsjonsforum for deres håndtering av utenlandsadopsjoner fra Ecuador og Colombia. Utvalget mener at det er sannsynlig at Camilla Austbø ble kidnappet før hun ble adoptert til Norge, og kritiserer Utenriksdepartementet og Adopsjonsforum for å ha overført penger til Ecuador for å stoppe kravet om at hun skulle returnere til sin biologiske mor. Utvalget kritiserer også Adopsjonsforum for mangelfull informasjon om donasjoner og forhåndsbetalinger til norske myndigheter. Utvalget mener at både myndighetene og Adopsjonsforum prioriterte å begrense skadevirkningene på eget omdømme fremfor barnets beste. Barne- og familieminister Kjersti Toppe sier at funnene må tas på alvor og at en gransking burde vært gjort tidligere.
21 dager siden
Artikkelen belyser bekymringer knyttet til skolestart for barn født sent på året, spesielt i desember. En mor deler sine erfaringer om utfordringer knyttet til overgangen fra barnehage til skole for sin sønn. Rødt foreslår å reversere 6-årsreformen for å utsette skolestarten, og mener dette vil gi barna en lengre barndom. Arbeiderpartiet er uenig og vil heller forbedre førsteklassetrinnene. Artikkelen viser også at flere foreldre vurderer å planlegge graviditeten for å unngå å få «desemberbarn» på grunn av disse bekymringene.
1 måned siden
Artikkelen diskuterer hvordan familiekonflikter, spesielt når de involverer kjente personer som familien Ingebrigtsen, blir offentlig teater. Medias intense dekning risikerer å svekke rettssikkerheten og redusere involverte parter til karikerte roller. Forfatteren stiller spørsmål ved kombinasjonen av far- og trenerrollen, og understreker viktigheten av å reflektere over etiske grenser og respekt for privatlivet. Selv om familien har åpnet dører til privatlivet tidligere, bør de fortsatt ha krav på beskyttelse når relasjoner rakner. Artikkelen oppfordrer til en bredere diskusjon om mediedekning og håndtering av slike saker.