Artikkelen er en personlig refleksjon om identitet og tilhørighet skrevet av en adoptert fra Korea, som har vokst opp i Norge. Til tross for at hen føler seg norsk, oppstår spørsmål om egen identitet og ønsket om å utforske sin bakgrunn.

Adopsjonens kompleksitet belyses, spesielt rundt mangelen på informasjon om biologisk opphav. Forfatteren vurderer om hen skal utforske sin koreanske bakgrunn, samtidig som hen er takknemlig for å ha vokst opp i Norge.

Artikkelen understreker viktigheten av å rette søkelys mot adopsjon og de ulike perspektivene adopterte har, og viser til at historier om adopsjon handler om tap, håp, søken og tilhørighet.