Artikkelen reflekterer over kvenfolkets dag og nødvendigheten av å anerkjenne fornorskningspolitikken. Forfatteren understreker viktigheten av å ta et oppgjør med historien og gi rom for de mange sterke historiene om hvordan fornorskningen har preget kvener.
Mange kvener opplevde å måtte skjule sin identitet og språk for å unngå diskriminering, noe som førte til tap av kultur og vanskeligheter med å uttrykke følelser.
Artikkelen oppfordrer til økt kunnskap om kvenfolkets historie og kultur i skolen og offentlig sektor, samt å skape et trygt miljø for å ta tilbake egen identitet.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Diktet 'Jeg skulle ønske du visste' formidler et sterkt ønske om økt forståelse og anerkjennelse for samisk kultur og identitet. Det belyser betydningen av samefolkets dag, symbolikken i flagget og kofta, og viktigheten av å bære disse med stolthet som en del av kulturarven. Diktet fremhever også det store mangfoldet innenfor det samiske folk, uavhengig av alder, yrke og politisk engasjement. Til tross for politiske utfordringer og press, uttrykker diktet en dyp stolthet over samisk identitet og et inderlig håp om et fritt Sápmi.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler feiringen av Samenes nasjonaldag og den økende oppmerksomheten rundt samiske spørsmål i Norge. Dagen markerer det første samiske landsmøtet i 1917 og feires i hele Sápmi. Samiske spørsmål har fått større vekt i den offentlige samtalen, selv om det finnes ulike meninger innad i det samiske samfunnet. Samiske kunstnere og filmer opplever suksess, og NRK fremhever sin rolle i å styrke samisk språk og kultur. Stortinget har beklaget tidligere fornorskningspolitikk, og NRK understreker viktigheten av å drive kritisk journalistikk og løfte samiske saker nasjonalt.
1 måned siden
Artikkelen omhandler en økning i antall barnehager som mottar støtte for å fremme kvensk språk og kultur. Ameliahaugen barnehage i Tromsø er et eksempel, hvor kvensk, samisk og norsk brukes aktivt. Utdanningsdirektoratet har økt støtten til slike prosjekter. Lederen for Norske kveners forbund understreker viktigheten av prosjektene og ønsker at det opprettes egne kvenske barnehager for å styrke språket og identiteten til kvenske barn.
14 dager siden
Artikkelen er en personlig refleksjon om identitet og tilhørighet skrevet av en adoptert fra Korea, som har vokst opp i Norge. Til tross for at hen føler seg norsk, oppstår spørsmål om egen identitet og ønsket om å utforske sin bakgrunn. Adopsjonens kompleksitet belyses, spesielt rundt mangelen på informasjon om biologisk opphav. Forfatteren vurderer om hen skal utforske sin koreanske bakgrunn, samtidig som hen er takknemlig for å ha vokst opp i Norge. Artikkelen understreker viktigheten av å rette søkelys mot adopsjon og de ulike perspektivene adopterte har, og viser til at historier om adopsjon handler om tap, håp, søken og tilhørighet.
2 måneder siden
Agnete Masternes Hanssen, ny statssekretær for samiske saker, møter kritikk for manglende samiskkompetanse. Sissel Gaup mener dette undergraver samisk språk, mens Kristina Torbergsen påpeker at mange samer mistet språket på grunn av fornorskning og at kritikken rammer de som forsøker å ta tilbake sin identitet. Masternes Hanssen understreker at hun vil jobbe for å styrke samisk språk og kultur, og at skammen bør rettes mot fornorskningspolitikken. Flere samiske politikere støtter Hanssen og anerkjenner fornorskningens konsekvenser for språktapet.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg mangelen på mangfold i norske TV-produksjoner, der innvandrere ofte får begrenset tid på skjermen. Forfatteren uttrykker bekymring for at dette speiler en manglende vilje til å satse på mangfold, og trekker paralleller til situasjonen i USA. Han etterlyser flere positive og varierte representasjoner av innvandrere, og savner forbilder for innvandrerungdom. Ved å vise til eksempler fra musikkbransjen og kultursektoren, argumenterer han for at det er mulig å skape et mer inkluderende medielandskap. Han oppfordrer norske TV-kanaler til å fortelle historier som viser mangfoldet av innvandreres liv og bidrag til samfunnet.
1 måned siden
Regjeringen har satt i gang arbeidet med en ny handlingsplan for kvensk språk og kultur, som en respons på Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport om fornorskningspolitikken. Kommunal- og distriktsministeren understreker behovet for en vedvarende innsats for å styrke kvensk språk, da mange har sluttet å bruke det helt eller delvis. Norske kveners forbund er positive til initiativet og ønsker en mer systematisk tilnærming til arbeidet. Sametingsrådet støtter kravet om økt innsats og oppfordrer regjeringen til å handle raskt for å sikre fremtiden til kvensk språk, og fremhever viktigheten av at både samisk og kvensk blir mer synlig i det norske samfunnet.
3 dager siden
KrF argumenterer for at offentlige skolers flaggstenger kun bør benytte det norske og samiske flagget. Partiet mener disse flaggene symboliserer samhold og demokrati for alle i Norge.
4 dager siden
KrF ønsker å forby Pride-flagget i norske skolegårder. Dette forslaget møter sterk motstand fra flere hold.
1 måned siden
Artikkelen diskuterer juks i norsk politikk og idrett, og spør om det er blitt en del av den norske identiteten. Den kritiserer spesielt den nylige skandalen i norsk hoppsport, og forfatteren oppfordrer FIS til å straffe Norge. Det argumenteres for at FIS må rydde opp i ukulturen rundt regelbrudd og utstyr, og lage tydeligere regler for å unngå urettferdige diskvalifikasjoner. Samtidig understrekes behovet for å gjøre hoppsporten mer forståelig og sunnere, med fokus på det grunnleggende: lengdehopp, og at helseproblemer knyttet til vekt må adresseres.
17 dager siden
Artikkelen utforsker Grønlands komplekse forhold til omverdenen og egen identitet. Gjennom et besøk i Nuuk skildres hverdagen og de politiske spenningene. Grønlenderne er opptatt av å bevare sin kultur og språk, samtidig som de konfronterer sosiale utfordringer. USAs interesse for Grønland kontrasteres med ønsket om selvstendighet og frykten for å lide samme skjebne som Alaska, der den opprinnelige kulturen er svekket. Forholdet til Danmark er preget av både historisk urett og et ønske om fortsatt samarbeid på veien mot full selvstendighet.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer for en grundig utredning av aktiv dødshjelp i Norge, etter avsløringer om ulovlige handlinger. Human-Etisk Forbund foreslår et offentlig utvalg for å vurdere juridiske, etiske og medisinske aspekter. De viser til økende støtte i befolkningen, erfaringer fra andre land, og personlige historier som understreker behovet for klare rammer. Artikkelen understreker at dagens situasjon skaper fortvilelse og åpner for ulovligheter, og at en bred diskusjon er nødvendig for å ivareta rettssikkerhet og verdighet.
13 timer siden
Kristelig Folkeparti har foreslått et forbud mot andre flagg enn norske, samiske og kvenske ved offentlige skoler. Dette har utløst en forventet debatt om bruk av symboler som regnbueflagget i skolen.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler æreskultur og negativ sosial kontroll som en alvorlig trussel mot barns frihet og rettigheter. Det fremheves at dette er et voksende problem, med en økning i antall registrerte saker. Mange unge lever dobbeltliv for å tilpasse seg familiens krav, noe som fører til psykisk belastning. Artikkelen understreker behovet for tidlig innsats, med mangfoldsrådgivere i barnehager og skoler, samt opplæring av lærere og andre i førstelinjetjenesten. Det er også viktig med lavterskeltilbud for familier med verdikonflikter og at avvergeplikten gjøres bedre kjent for å beskytte barn og unge.
3 måneder siden
Artikkelen tar for seg den urettferdige behandlingen av norske kvinner som hadde forhold til tyske soldater under andre verdenskrig. Disse kvinnene ble utsatt for kollektiv avstraffelse som mishandling og internering, ofte uten lovlig grunnlag. Offisielle forklaringer for interneringene var ofte basert på vikarierende motiver som beskyttelse og falske påstander om sykdom eller lav intelligens. Riksarkivet holder fortsatt tilbake sentral dokumentasjon om saken. Filmen «De rettsløse» belyser Norges manglende evne til å forholde seg til denne delen av sin historie og avslører at stigmaet rundt «tyskerjentene» fortsatt eksisterer. Artikkelen argumenterer for at det er nødvendig å konfrontere fortiden for å lære av den, og kritiserer Riksarkivets hemmelighold som en omskriving av historien.