Flere økonomisk pressede kommuner på Robek-lista har brukt store summer på å kvitte seg med toppledere, ofte med kostbare sluttavtaler. Kommunedirektør Torbjørn Simonsen mottar for eksempel dobbel lønn fra to ulike kommuner etter å ha fått sparken fra den ene.
En undersøkelse viser at 11 av 19 Robek-kommuner har byttet ut toppledere siden 2022, og at dette koster kommunene betydelige summer. Flere tidligere kommunedirektører mener at hyppige utskiftninger er uheldig for kommunene, da det kan føre til manglende kontinuitet og forsinkelser i viktige prosesser.
En tidligere kommunedirektør i Moskenes mener også at små kommuner sliter med å håndtere de pålagte oppgavene.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Flere toppledere i norske kommuner har mottatt betydelige etterlønnsavtaler etter å ha fratrådt sine stillinger, ofte uten offentlig innsyn. En avtale i Bærum kommune, verdt 1,2 millioner kroner, ble inngått med en tidligere kommunaldirektør og stemplet som «unntatt offentlighet». Dette har ført til kritikk fra tillitsvalgte som mener slike avtaler må være åpne. Kommunen forsvarer avtalen som en rasjonell løsning, men bekrefter at den er underlagt offentlighetsloven. Lignende avtaler er også inngått i andre kommuner, som Røros og Fredrikstad, noe som reiser spørsmål om åpenhet og bruk av offentlige midler i kommunal sektor.
2 måneder siden
En kartlegging viser at vraking av kommunetopper kostet norske kommuner minst 46 millioner kroner i fjor. Dette inkluderer sluttavtaler, juridisk bistand og rekrutteringskostnader. Porsgrunn kommune hadde den dyreste avgangen, og en granskningsrapport refser kommunens håndtering av saken. Flere tidligere toppledere har saksøkt kommunene. Kommunaldirektørforum uttrykker bekymring for de negative konsekvensene av konfliktene, som påvirker arbeidsmiljø, omdømme og politisk fremdrift. En professor mener dette er prisen for demokratiet, men understreker viktigheten av ryddige prosesser.
1 måned siden
En gjennomgang utført av NRK avslører at stadig flere kommuner opplever økonomiske vanskeligheter, med et samlet underskudd på nesten 4 milliarder kroner i 2024. Flere ordførere beskriver situasjonen som krevende og understreker behovet for omstilling og effektivisering. I Melhus vurderte politikerne å ta opp lån for å sikre lønnsutbetaling, mens Harstad har vært nødt til å redusere i helse- og velferdstjenester. Kommunenes sektororganisasjon (KS) påpeker at presset på tjenestene er større enn befolkningsveksten skulle tilsi, og at dette representerer en langsiktig utfordring for kommunesektoren.
2 måneder siden
Artikkelen belyser en økende trend der kommunedirektører sparkes etter konflikter med kommunestyrer, ofte i forbindelse med politiske skifter. Dette fører til at flere direktører mottar lønn fra to kommuner samtidig. Forskere mener at politisk fragmentering og et økende press for politisering av forvaltningen bidrar til problemet, og at dette svekker tilliten til lokaldemokratiet. Et eksempel er Fredrikstad, hvor både avgått og ny kommunedirektør har mottatt etterlønn uten avkorting. Kritikken rettes mot moralske spørsmål knyttet til store sluttpakker i pressede kommuner, og en lærer kritiserer ny kommunedirektørs lønnsøkning.
4 måneder siden
Kommunene opplever økte utgifter til fastlegeordningen, til tross for økt statlig finansiering. En rapport viser at kommunene brukte 1,2 milliarder kroner ekstra i 2023, en økning på 400 millioner fra 2021. Sandnes kommune er et eksempel, med betydelige utgifter til innleie av leger. Selv om det er en nedgang i antall personer uten fastlege, sliter mange kommuner med rekruttering. Fastlegene ønsker mer normale arbeidsuker, noe som øker kommunenes kostnader. KS mener mer penger ikke er løsningen, og etterlyser en gjennomgang av legenes oppgaver. Regjeringen hevder at ordningen er styrket og ser en positiv utvikling i rekrutteringen.
22 dager siden
Kommuner over hele landet ansetter fastleger for å løse rekrutteringsutfordringene, men dette fører til økonomisk press og nødvendighet for å kutte i andre kommunale tjenester. Fredrikstad er et eksempel der kommunen bruker millioner på å lønne fastleger og drive legekontor. Dette har ført til kortere ventelister, men også til mindre penger til andre viktige tjenester som hjemmesykepleie. Kommunesektorens organisasjon (KS) mener ordningen ikke er bærekraftig og at det er nødvendig med strukturelle endringer. Helse- og omsorgsministeren påpeker at situasjonen har blitt bedre og at regjeringen jobber med en stortingsmelding om allmennlegetjenesten.
3 måneder siden
Kommunene i Norge opplever nå en betydelig økonomisk belastning knyttet til bosetting og integrering av flyktninger. Tidligere kunne kommunene tjene penger på å ta imot flyktninger, men nå må de dekke en stor del av kostnadene selv. Statens dekningsgrad for integreringskostnader har falt, og kommunene må nå betale en større andel av utgiftene. Dette har ført til at flere kommuner vurderer å redusere antall flyktninger de tar imot. Regjeringen har lovet økte tilskudd for 2025, men det er usikkert om dette vil dekke kommunenes faktiske utgifter. Manglende integrering og økte kostnader til sosialhjelp bidrar også til den økonomiske belastningen for kommunene. Kommunepolitikere frykter at den gode dugnadsånden kan smuldre opp dersom staten ikke bidrar mer.
2 måneder siden
Ett år etter fylkesoppløsningene er inntrykket blant folk blandet. Noen mener det var en god avgjørelse, mens andre ser det som sløsing. En undersøkelse viser delte meninger i befolkningen. Flere fylkesordførere støtter oppløsningen, selv om mange sliter med dårlig økonomi, mens fylkesordføreren i Akershus kaller det sløsing. Mange innbyggere har ikke merket store endringer i hverdagen, men noen savner tilhørigheten til sitt tidligere fylke. Fylkesordføreren i Vestfold mener at regjeringens endrede inntektssystem, og ikke oppløsningen, er årsaken til dårligere råd.
4 måneder siden
Antallet kommuner på Robek-lista, som indikerer alvorlig økonomisk ubalanse, har nesten doblet seg det siste året, fra 12 til 23. Kommunenes interesseorganisasjon KS frykter en ytterligere dobling til rundt 50 kommuner neste år. Selv om antallet Robek-kommuner var høyere i 2005, med 137, hevder KS-direktøren at situasjonen er mer alvorlig nå på grunn av svakere driftsresultater. Kommunenes økonomiske buffere fra gode skatteinntekter har maskert den underliggende økonomiske krisen, men disse bufferne er nå i ferd med å tømmes. Flere eksperter bekrefter at mange kommuner opplever et svært dårlig netto driftsresultat i år.
23 dager siden
Hattfjelldal kommune innfører en rotasjonsordning, også kalt «nordsjøturnus», for å sikre legetjenester. Leger jobber redusert tid mot en årslønn på 1,3 millioner kroner for en 60 prosent stilling. En lege fra Oslo ser frem til å kombinere jobb med friluftsliv i distriktet. Ordningen innebærer at leger jobber i perioder, for eksempel to uker på og fire uker av. En studie bekrefter at flere kommuner har tatt i bruk denne typen turnus for å rekruttere og beholde leger, spesielt i mindre sentrale strøk. Forskere forventer økt bruk av slike ordninger, men understreker behovet for et tydelig regelverk. Kommunenes Sentralforbund (KS) påpeker at dette fører til økte kostnader for kommunene.
8 dager siden
Ordførerne i Moskenes og Vestvågøy kommuner i Lofoten vurderer en mulig sammenslåing, støttet av regjeringen med et engangstilskudd på rundt 160 millioner kroner for å slette Moskenes kommunes gjeld. Moskenes sliter med over 100 millioner kroner i gjeld og står på Robek-listen over kommuner med dårlig økonomi. Vestvågøy er positive til sammenslåing, men understreker at økonomiske forhold må avklares først. Kommunal- og distriktsdepartementet ser på en særskilt oppfølgingsordning for kommuner med store styringsutfordringer for å unngå lignende situasjoner. Nå skal kommunestyrene i begge kommuner behandle spørsmålet om videre forhandlinger, og prosessen skal være åpen og grundig med bred involvering.
1 måned siden
Nye tall fra SSB viser store forskjeller i kommunale avgifter. Engerdal er dyrest med over 30.000 kr per husstand, mens Etne er billigst med under 7.000 kr. Engerdal forklarer de høye avgiftene med store investeringer og lange avstander, og mener staten bør bidra mer. Etne er fornøyd med å være billigst, men forventer økte utgifter. Hytteeiernes interesseorganisasjon hevder at mange kommuner tar for mye betalt. Økende kostnader har ført til at vanngebyret i Oslo har mer enn doblet seg, og momsen på kommunale avgifter reduseres fra 2025.
2 måneder siden
Artikkelen belyser hvordan staten pålegger norske kommuner stadig flere oppgaver gjennom lover, forskrifter og reformer, uten å kompensere tilstrekkelig for de økte kostnadene. Dette fører til budsjettunderskudd og nødvendige kutt i kommunale tjenester, noe som skaper et forventningsgap mellom innbyggere og kommune. Eksempler som barnevernsreformen og samhandlingsreformen illustrerer hvordan statlige initiativer, til tross for gode intensjoner, har resultert i økte utgifter for kommunene. Forfatteren argumenterer for at kommunene må få større handlingsrom, at statlige reformer må fullfinansieres, og at finansieringsmodellen må justeres for å reflektere reelle behov. Hvis ikke, frykter forfatteren en svekkelse av lokaldemokratiet og økt statlig styring.
2 måneder siden
Flere norske kommuner slår av gatelys, spesielt langs private veier, på grunn av økonomiske utfordringer. Innbyggere som Daniel Melberg i Sandefjord opplever dette som utrygt og problematisk. Kommunalsektorens organisasjon (KS) bekrefter den vanskelige økonomiske situasjonen for kommunene, selv om de ikke har en fullstendig oversikt over omfanget av gatelyskutt. Sandefjords ordfører forklarer at dette er en nødvendig prioritering, da kommunen ikke anser det som sitt ansvar å betale for belysning på private veier. Kommunal- og distriktsministeren understreker at kommunene selv kjenner sine lokale forhold best, men påpeker at regjeringen har gitt ekstra økonomisk støtte.
2 måneder siden
En artikkel i Nettavisen avdekker at Bane Nor bruker 1,4 milliarder kroner på eksterne konsulenter i 2024, en betydelig økning fra 257 millioner i 2017. Kritikere, som Rødt-politiker Mímir Kristjánsson, mener dette er et resultat av politisk styrt nedbemanning og påfølgende avhengighet av konsulenter. Mange tidligere ansatte har startet egne selskaper og leies inn igjen til høye priser. Høyre forsvarer konsulentbruken med at det skyldes økt aktivitet og nye prosjekter, mens MDG foreslår å skille ut nyinvesteringer i et eget selskap for å tydeliggjøre ansvarsfordelingen. Det er bred enighet om at situasjonen krever strakstiltak.