Dagligvaremarkedet i Norge vokste til 266 milliarder kroner i 2024, en økning på 5,1 prosent, hovedsakelig drevet av prisvekst. Tradisjonelle dagligvarebutikker som Kiwi og Rema 1000 står for størstedelen av salget, men lavprisbutikker øker sin markedsandel.
Samtidig viser rapporten en nedgang i antall nærbutikker, bredsortimentsbutikker, bensinstasjoner og kiosker.
Kjedenes egne merkevarer har også hatt en liten økning i omsetning.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
I fjor handlet nordmenn dagligvarer for 266 milliarder kroner, en økning på 5,1 prosent. Denne veksten skyldes i stor grad inflasjon og kronesvekkelse. Lavprisbutikker som Kiwi, Extra og Rema 1000 øker markedsandelene sine på bekostning av bredsortimentsbutikker og nærbutikker. Antallet lavprisbutikker øker, mens antallet nærbutikker og bredsortimentsbutikker reduseres. Verdibutikker som Normal, Rusta og Europris, samt netthandel, fortsetter også å vokse.
14 dager siden
En rapport fra Konkurransetilsynet viser at dagligvarekjedene i Norge har stadig større inntjening, samtidig som prisene for forbrukerne øker. Konkurransetilsynet mener at avkastningen er høyere enn forventet i et marked med få etableringshindringer og hard konkurranse, og at etableringshindringene må reduseres. I 2024 ble Norgesgruppen, Coop og Rema 1000 bøtelagt for ulovlig prissamarbeid. Rema 1000 har økt sine markedsandeler mest, mens NorgesGruppen har hatt størst reduksjon. Lavprissegmentet har hatt størst økning i omsetning, og Kiwi er nå den største lavpriskjeden.
1 måned siden
I 2024 opplevde Extra størst vekst i dagligvaremarkedet, mens Kiwi fortsatt er den største kjeden. Lavpriskjedene øker sin popularitet på bekostning av andre segmenter. Rema 1000 understreker at de gir kundene mest mat for pengene, mens Kiwi fokuserer på organisk vekst. Meny forsøker å balansere markedet med fokus på kvalitet og matmangfold. Netthandelen, anført av Oda, fortsetter å vokse, til tross for interne utfordringer. Dagligvaremarkedet preges av konkurranse og ulike strategier for å tiltrekke kunder.
20 dager siden
Konkurransetilsynets ferske rapport avslører at Kiwi er Norges største dagligvarekjede med 24,4 prosent markedsandel, tett fulgt av Rema 1000. Extra har hatt betydelig vekst, særlig grunnet omprofilering av Prix-butikker. Kartleggingen kommer etter press fra Forbrukerrådet og Konkurransetilsynet for åpenhet i bransjen. Rapporten bekrefter at lavprissegmentet dominerer, og at Norgesgruppen, Coop og Rema 1000 har en svært konsentrert markedsandel. Rødt har foreslått å splitte opp de store kjedene.
1 måned siden
Dagligvarekjeden Extra opplever sterkest vekst og tar markedsandeler fra Kiwi og Rema 1000. Kiwi beholder sin posisjon som landets største kjede, mens Rema 1000 også øker. Norgesgruppen som helhet går tilbake. Oda, en netthandelsaktør, viser vekst og styrker sin posisjon innen netthandel. Rema 1000 er den eneste av de store kjedegrupperingene som øker sin markedsandel.
1 måned siden
Kiwi-eier NorgesGruppen rapporterer om solid vekst i 2024 med en økning i driftsinntektene til 118 milliarder kroner. Dette resulterte i et utbytte på 1,24 milliarder kroner, hvorav mesteparten gikk til Johannson-familien. Konsernsjef Runar Holleviks lønn og bonuser har også økt. Samtidig opplever forbrukerne høye matpriser, noe som skaper reaksjoner. NorgesGruppen forsvarer sine marginer med at de trenger å investere i butikkene, og sier de jobber for å holde kostnadene nede. En Kiwi-ansatt på nest høyeste lønnstrinn tjener knappe 400.000 i året, noe som tilsvarer Holleviks lønn for to ukers arbeid.
1 måned siden
Prisene på matvarer hos Kiwi og Rema har steget kraftig det siste året, samtidig som dagligvarekjedenes innkjøpspriser fra næringsmiddelindustrien kun har økt marginalt. Denne uvanlige utviklingen overrasker eksperter, som mener svak konkurranse i markedet kan være en viktig årsak. Dagligvarekjedene selv forklarer prisøkningen med et uvanlig prisfall i februar i fjor, samt tidlige påskekampanjer. Det antydes at Konkurransetilsynet bør vurdere å gjennomføre hyppigere marginundersøkelser for å få bedre innsikt i prisutviklingen i dagligvaremarkedet.
2 måneder siden
I 2024 grensehandlet nordmenn for 11 milliarder kroner, en økning på 1,7 milliarder fra året før. Antallet dagsturer over grensen steg til 5,1 millioner, hvor hver tur i snitt kostet 2145 kroner. Størsteparten av handelen besto av mat og dagligvarer, men også alkohol og tobakk var populært. Reduserte drivstoffavgifter i Sverige førte til en markant økning i drivstoffhandelen.
1 måned siden
Rema 1000 opplevde en betydelig vekst i Norge i fjor, med en økning i driftsresultatet på 17 prosent til 2,1 milliarder kroner. Butikkomsetningen steg også, og selskapet mener dette skyldes en styrket prisposisjon som tiltrekker flere kunder. Reitan AS, som eier Rema 1000, investerte store summer i oppkjøp, inkludert Aldi-butikker i Danmark, og reinvesteringer. Konsernet hadde en solid økning i resultat før skatt og betalte over en halv milliard kroner i skatt. Rema 1000 forventer å unngå et stort gebyr fra Konkurransetilsynet etter Konkurransetilsynets vedtak om prisjuks.
2 måneder siden
Norske matvarebutikker rapporterer om rekordomsetning grunnet økt etterspørsel etter lokalmat og rene råvarer. Dagligvarekjeder som Meny og Spar ser betydelig vekst i salget av lokalproduserte varer i 2024. Forbrukerne prioriterer kvalitet, norsk opprinnelse og muligheten til å kjøpe nøyaktig mengde. Aktører som Norsk Mat og Norges Bondelag bekrefter trenden. I 2025 fortsetter interessen for norsk matkultur og tradisjonelle produkter å øke. Ernæringsfysiologer fremhever at denne utviklingen er positiv for både helse og miljø, da den bidrar til redusert matsvinn og bedre kosthold.
2 måneder siden
En fersk pristest fra Nettavisen viser at dagligvareprisene har steget kraftig de siste seks månedene. Kaffe, tran og kjøttpålegg er blant produktene som har hatt størst prisøkning. Rema 1000 er marginalt billigere enn Extra og Kiwi i testen, men Forbrukerrådet påpeker at prisforskjellene er så små at det lønner seg å følge med på tilbud. De mener også at den manglende priskonkurransen tyder på et usunt marked, og oppfordrer forbrukerne til å være utro og handle der det er billigst.
4 måneder siden
Detaljhandelen i Norge opplevde en liten økning på 0,3 prosent fra oktober til november 2024, ifølge sesongjusterte tall fra SSB. Denne økningen følger en flat trend som har vart det siste året. Spesielt butikker innenfor kategorien 'annen butikkhandel i spesialforretninger', som inkluderer salg av klær og kosmetikk, bidro til veksten. Samtidig fortsatte bensinstasjoner å oppleve en nedgang i omsetningen. I oktober var økningen i detaljhandelen 0,2 prosent. Tallene er basert på omsetningen av varer som mat, drikke, klær, elektronikk, møbler og byggevarer.
3 måneder siden
En prissjekk hos Kiwi og Rema 1000 viser at prisene på flere dagligvarer har økt betydelig siden oktober. Varer som gulost, syltetøy og leverpostei har økt med rundt 20 prosent, mens andre varer som servelat, bacon og hvetemel har hatt prisøkninger på mellom 40 og 50 prosent. Eksperter er overrasket over de store økningene og finner det vanskelig å forklare dem med økte råvarepriser alene. Dagligvarekjedene forklarer prisøkningene med tidligere kampanjer og endringer i råvarepriser. En annen mulig forklaring er strategisk prising, der prisene justeres for å lokke kunder med tilbud.
4 måneder siden
Boligprisene har økt i Norge i 2024, men den nasjonale prisindeksen domineres av storbyene, spesielt Oslo. Dette skaper et bilde som ikke nødvendigvis gjenspeiler situasjonen i distriktene, der prisveksten er lavere og omsetningstiden lengre. Indeksen er volumvektet, noe som betyr at områder med mange omsetninger, som Oslo, får større innflytelse. Det er også betydelige forskjeller i prisutviklingen mellom fylker, bydeler og selv innad i de enkelte områdene. Boliger med usentral beliggenhet og større leiligheter kan oppleve lengre salgstid.
3 måneder siden
En artikkel i Nettavisen hevdet at matprisene i Norge har økt tre ganger så mye som i Sverige i 2024. Denne artikkelen nyanserer bildet ved å se på prisveksten over en lengre periode, fra 2020 til 2024. Den viser at den samlede prisveksten på mat og drikkevarer i Norge er lavere enn i Sverige, Danmark og EU generelt. Artikkelen peker på flere årsaker til dette, blant annet sterk priskonkurranse, jordbruksoppgjøret og importvernet. Selv om prisveksten i Norge har vært høyere i det siste, er den akkumulerte prisveksten fortsatt lavere enn i mange andre land.