Artikkelen argumenterer for at staten må ta regningen for nye bomberom, og ikke overføre kostnaden til boligkjøpere. Justisministeren har unngått å svare direkte på hvem som skal betale, men det forventes at boligutbyggere vil legge kostnaden på boligprisen, noe som vil gjøre det vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet.
Artikkelen understreker at staten har hovedansvaret for innbyggernes trygghet og ikke bør privatisere denne oppgaven.
Det kritiseres at regjeringen viser en blind tro på markedet ved å la boligkjøpere betale for bomberom, og det oppfordres til at staten tar ansvar for denne kostnaden.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
25 dager siden
Artikkelen omhandler regjeringens forslag om å gjeninnføre kravet om tilfluktsrom i nye bygg fra 2026, men med den endringen at kostnaden skal dekkes av boligkjøperne. Dette vil potensielt påføre kjøpere en ekstrautgift på rundt 30 000 kroner per person. Forslaget kommer som følge av økt usikkerhet i verden og lav dekningsgrad av tilfluktsrom i Norge. Sivilforsvaret understreker at private tilfluktsrom kun er ment for beboere, og at eventuelle offentlige tilfluktsrom må bygges separat. Det er foreløpig uklart hvordan kravet vil påvirke kostnadene for den enkelte boligkjøper, spesielt ved kjøp av større leiligheter.
3 måneder siden
Artikkelen hevder at politikere, spesielt regjeringen, er ansvarlige for de høye boligprisene. Sykepleierindeksen viser at svært få boliger i Oslo er tilgjengelige for en sykepleier. Boligprisene fortsetter å stige, og det forventes en kraftig økning i 2025 på grunn av lavt antall ferdigstilte boliger. Artikkelen kritiserer politikernes manglende vilje til å tilrettelegge for billigere boliger, og peker på strenge krav og lange saksbehandlingstider som bidrar til økte byggekostnader. Regjeringens pålegg om å bygge bomberom i nye leilighetsbygg, uten å dekke kostnadene, kritiseres også for å øke boligprisene.
3 måneder siden
Regjeringen foreslår å oppheve byggestopp for tilfluktsrom og gjøre det obligatorisk i nye store bygg. Eiendomsaktører frykter at dette vil føre til mindre boligbygging og økte boligpriser, noe justisminister Emilie Enger Mehl ikke er bekymret for. Hun mener det er nødvendig for sikkerheten og at alle må bidra til beredskap. Det er usikkerhet rundt kostnadene, med estimater fra 30.000 til 50.000 kroner per person. Regjeringen vil vurdere ulike krav til ulike prosjekter, inkludert bruk av beredskapsrom, og åpner for innspill til ordningen. Samtidig er boligbyggingen på et historisk lavt nivå, og det forventes en prisvekst på 10 prosent i år.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler regjeringens arbeid for å gjøre boliger mer tilgjengelige. Det hevdes at regjeringen jobber aktivt for å bremse inflasjonen og stagge renteveksten, noe som skal gi trygghet i boligmarkedet. Det pekes på at salget av nye boliger tar seg opp, og at kravet til egenkapital for boliglån er senket. Regjeringen jobber også med å forenkle regelverket for boligbygging og digitalisere planprosesser. Husbankens låneramme er økt for å stimulere byggeaktivitet. Det understrekes at både kommuner og utbyggere har et ansvar for å sikre raskere planprosesser.
28 dager siden
Artikkelen argumenterer for innføring av makspris på husleie per kvadratmeter for å gjøre leiemarkedet mer forutsigbart og redusere boligspekulasjon. Dagens svake regulering gir utleiere stor frihet til å øke leien, noe som rammer leieboere hardt, spesielt i storbyene hvor prisene har steget betydelig. Manifest Analyse foreslår et pristak på 200 kr/kvm og mener en slik regulering må kombineres med en allmenn leieboligsektor etter dansk modell, finansiert ved å omfordele skattefordeler fra boligeiere. Artikkelen fremhever at en stor andel av Norges befolkning leier bolig, og at mange sliter med å spare opp egenkapital på grunn av høye leiepriser, noe som gjør det vanskelig å komme inn på boligmarkedet.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg boligmarkedets utfordringer for unge, spesielt i Oslo, der høye priser og egenkapitalkrav gjør det vanskelig å realisere boligdrømmen. Unge mennesker tyr til kreative løsninger som å spise knekkebrød for å spare og bruke Tinder for å finne en partner å kjøpe bolig med. Hovedproblemet er mangel på boliger grunnet kostnadsdrivende og tidkrevende byggeprosesser. Regjeringens reduksjon i skattefradraget på BSU kritiseres, mens Høyre foreslår tiltak for å forenkle bygging og styrke BSU-ordningen. Artikkelen konkluderer med at boligmarkedet må bli mer tilgjengelig, slik at alle har en rettferdig sjanse til å eie sitt eget hjem, uavhengig av sivilstatus eller økonomisk bakgrunn.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler forvirringen rundt EUs bygningsenergidirektiv og dets potensielle konsekvenser for norske boligeiere. Det har vært debatt rundt tre ulike versjoner av direktivet, hvorav 2010- og 2018-utgavene anses som uproblematiske da Norge allerede oppfyller kravene. 2024-utgaven, som har skapt mest bekymring, krever at landene reduserer energiforbruket i boligmassen, men ansvaret ligger hos staten. Likevel vil det være behov for omfattende oppgraderinger av boliger, og Huseierne anslår at dette kan koste 0,5-1,5 millioner kroner per bolig. Det understrekes at det er behov for gode støtteordninger for å motivere boligeiere til å gjennomføre nødvendige tiltak.
2 måneder siden
Artikkelen belyser hvordan staten pålegger norske kommuner stadig flere oppgaver gjennom lover, forskrifter og reformer, uten å kompensere tilstrekkelig for de økte kostnadene. Dette fører til budsjettunderskudd og nødvendige kutt i kommunale tjenester, noe som skaper et forventningsgap mellom innbyggere og kommune. Eksempler som barnevernsreformen og samhandlingsreformen illustrerer hvordan statlige initiativer, til tross for gode intensjoner, har resultert i økte utgifter for kommunene. Forfatteren argumenterer for at kommunene må få større handlingsrom, at statlige reformer må fullfinansieres, og at finansieringsmodellen må justeres for å reflektere reelle behov. Hvis ikke, frykter forfatteren en svekkelse av lokaldemokratiet og økt statlig styring.
1 måned siden
Artikkelen belyser det pressede leiemarkedet i Oslo, der høye priser gjør det vanskelig for mange, inkludert profilerte personer som «Helsesista», å finne bolig. Politikere kritiseres for å ha forverret situasjonen gjennom skatteskjerpelser som gjør det mindre lønnsomt å leie ut, noe som reduserer tilbudet og øker prisene. Skribenten argumenterer for at lønnsomhet for utleiere er nødvendig for å øke tilbudet og senke leiekostnadene. Samtidig påpekes det at staten tjener betydelig på leiemarkedet gjennom ulike skatter, mens leietakere ikke får tilsvarende skattefordeler.
4 måneder siden
En artikkel i Nettavisen tar for seg utfordringene med gettofisering i Søndre Nordstrand i Oslo. Regjeringens omfordeling av midler har redusert Oslos handlingsrom, og bydelen sliter med budsjettoverskridelser, spesielt innen sosialhjelp og barnevern. Bydelsadministrasjonen kritiseres for manglende kostnadskontroll. Artikkelen peker på at boligbygging med fokus på blokker forsterker gettofiseringen, og at politikere må kreve sosial infrastruktur fra utbyggere som Obos. Det foreslås at man må tvinge utbyggere til å bygge rekkehus og eneboliger for å justere den demografiske miksen.
7 dager siden
Artikkelen kritiserer den norske boligpolitikken for å være ensidig fokusert på bolig-eie som eneste akseptable løsning, noe som skaper et presset marked og økende gjeld blant befolkningen. Forfatteren peker på at andre europeiske land som Østerrike, Danmark, Tyskland og Sverige har utviklet sterke leiemarkeder med sosial boligpolitikk som sikrer boligtilgang for flere sosioøkonomiske grupper. I Norge derimot, står leietakere i en sårbar situasjon, og markedet preges av høye priser og ulovlige budrunder. Regjeringens tiltak om å senke egenkapitalkravet fra 15 til 10 prosent fra 2025 kan forverre gjeldsproblematikken. Artikkelen oppfordrer til å revurdere eie-manien og utvikle en boligpolitikk som inkluderer et sterkt og rettferdig leiemarked for å sikre boligmuligheter for flere i storbyene.
3 måneder siden
Regjeringen foreslår å gjeninnføre en plikt til å bygge tilfluktsrom, som ble avskaffet i 1998, for å forberede Norge på en potensiell krigssituasjon. Det foreslås to typer tilfluktsrom: avanserte for beskyttelse mot kjemiske og radioaktive stoffer, og enklere for beskyttelse mot konvensjonelle våpen. Kravet vil gjelde for bygg over 1000 kvadratmeter, både offentlige og private, og kan også omfatte sårbare virksomheter. Kostnaden for tilfluktsrom er estimert til 30 000 kroner per personplass, noe som vil påvirke prisen på nye boliger. Boligprodusentenes forening mener kostnadene bør dekkes av samfunnet, ikke enkeltprosjekter.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer regjeringens manglende evne til å iverksette tiltak for å beskytte norsk eiendom mot utenlandske trusselaktører. PST har i flere år advart om risikoen ved slike oppkjøp, og Finland har innført strenge lover for å hindre dette. Regjeringen planlegger en godkjenningsordning for eiendomskjøp nær strategiske områder, men dette anses som utilstrekkelig. Artikkelen understreker at Norge er et mål for hybridkrigføring, og at manglende handling øker risikoen for destabilisering. Det etterlyses en nasjonal lov som krever forhåndsgodkjenning for eiendomskjøp, samt et komplett eiendomsregister.
3 måneder siden
Regjeringen foreslår å gjeninnføre krav om tilfluktsrom i nye bygg over 1000 kvadratmeter. Dette har skapt bekymring i eiendomsbransjen, som frykter at det vil føre til økte boligpriser og redusert boligbygging. Eiendom Norge, Prognosesenteret og Norsk Eiendom argumenterer med at det vil øke kostnadene for utbyggere, redusere antall salgbare kvadratmeter og gjøre det mindre lønnsomt å starte nye prosjekter. Bransjen mener dette vil forverre den allerede eksisterende boligkrisen, hvor lav boligbygging er en sentral faktor.
2 måneder siden
Artikkelen belyser de vanskelige boligutsiktene for studenter, preget av høye boligpriser og begrensede sparemuligheter. Dagens inntektsgrense for studiestøtte og en utdatert BSU-ordning gjør det vanskelig for studenter å spare nok egenkapital. Samtidig bidrar økonomiske ulikheter til at noen får hjelp hjemmefra, mens andre sliter. Forfatteren etterlyser tiltak fra regjeringen for å bedre studentenes situasjon på boligmarkedet, uten å øke gjeldsbyrden.