Eksperter advarer mot falske forskningspåstander på Instagram

Påstander om «forskning» florerer på Instagram, og psykologspesialist Skuterud understreker viktigheten av kildekritikk og å ta slike utsagn med en klype salt. Han vurderte flere populære påstander: at tanter er like viktige som mødre ble avvist som «direkte feil» under normale omstendigheter, og at felles hat er grunnlag for gode vennskap ble nedgradert da ekte vennskap bygger på verdier og støtte. Utsagnet om at promping foran partner tyder på et godt forhold fikk en «bob-bob»-vurdering, da det kan indikere tillit i visse doser, men også mangel på respekt.

Påstanden om at millenniumsfedre bruker mer tid med barna ble ansett som for vag til å verifiseres. Ifølge Steen Steensen, en ekspert på falske nyheter, er Norge det landet i Skandinavia med størst økning i eksponering for falske nyheter, ifølge Digital Consumer Trends 2024 fra Deloitte. Unge voksne i aldersgruppen 16–34 år, som er mest aktive på Instagram ifølge SSB, er dermed særlig utsatt.

Steensen skiller mellom desinformasjon (intensjonell spredning) og misinformasjon (ikke-intensjonell) og advarer mot kommersielle interesser bak tabloide overskrifter. Han råder brukere til å være kritiske, spesielt når noe virker for godt til å være sant, og alltid sjekke om det refereres til konkret forskning. Silje Røed Olsen, som ser på reality-TV, avviser at det handler om IQ, og ser det som enkel underholdning og avkobling.