En sammenligning av sykefravær mellom Norge og Sverige viser at Norge har høyere sykefravær, men lavere arbeidsledighet. Dette skyldes forskjeller i sykelønnsordninger, regelverk og hvordan man kategoriserer syke personer som ikke lenger er i jobb.
I Norge kan man være sykmeldt med lønn i inntil 52 uker, mens terskelen for sykepenger øker i Sverige jo lenger man er sykmeldt. Langtidssykefravær er en stor kostnad for Norge, og det er en utfordring å sammenligne sykefraværstall på tvers av land.
Det er viktig å se på alle ytelser og ikke bare sykelønn når man sammenligner sykefravær mellom land. Innstramminger i sykelønnsordningen vil ramme skjevt, og det er viktig å ta hensyn til hvem som blir rammet.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
Artikkelen diskuterer det høye sykefraværet i Norge, som er blant de høyeste i verden. Det påpekes at dette er et problem som svekker tilliten i arbeidslivet og fellesskapet. Artikkelen sammenligner Norges situasjon med Sverige og Nederland, som har lavere sykefravær. Det fremheves at Norges system med 100% lønnskompensasjon og ingen karensdag kan være en årsak til det høye fraværet. Det foreslås flere tiltak for å redusere sykefraværet, inkludert karensdag, strengere kontroll, tidsbegrensning på sykepenger, gradvis tilbakeføring og økt arbeidsgiveransvar. Artikkelen konkluderer med at det er nødvendig å ta tak i problemet for å sikre en bærekraftig fremtid.
3 måneder siden
En ny analyse fra Nav viser at sykefraværet i Norge fortsetter å øke, fem år etter pandemien. Det legemeldte sykefraværet har økt med 17 prosent siden 2019. Psykiske lidelser er den største årsaken til økningen, spesielt blant yngre arbeidstakere, og står for 43 prosent av økningen. Long-covid utgjør 15 prosent av økningen, mens luftveissykdommer står for 33 prosent. Flere faktorer som sosial isolasjon, usikker økonomi og økt stress bidrar til økningen. Selv om sykefraværet har økt i Norge, er økningen mindre enn i flere andre europeiske land.
3 måneder siden
En undersøkelse fra Frifagbevegelse viser at sykefraværet har økt i flere europeiske land siden før pandemien, men at Norge ikke er blant de hardest rammede. Tyskland, Danmark og Nederland har hatt en større økning i sykefraværet enn Norge i perioden 2019-2023. Ifølge en NAV-studie kan noe av økningen knyttes til koronaviruset og psykiske lidelser, mens andre diagnoser er mer diffuse. Det er vanskelig å fastslå nøyaktig hvor mye av økningen som skyldes pandemien, men det er tydelig at sykefraværet ikke er et særnorsk fenomen.
2 måneder siden
Nye tall viser at sykefraværet i Norge er det høyeste på 16 år. FHI-forsker Arnstein Mykletun mener den rause norske sykelønnsordningen er en viktig årsak til dette, og argumenterer for å innføre egenandel på sykefravær for å redusere innelåsingseffekter og utenforskap. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna avviser forslaget om egenandel og tror heller på IA-avtalen for å løse problemet. Mykletun mener likevel at det er nødvendig med en bredere politisk debatt om sykelønnsordningen, da han mener at IA-partene sine særinteresser kan stå i veien for effektive løsninger.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler den fastlåste situasjonen rundt sykelønnsordningen i Norge, der arbeidsminister Tonje Brenna ber LO om å komme tilbake til forhandlingsbordet. Dette skjer etter at LO brøt forhandlingene, mens NHO står fast på kravet om mer forskning og endring av ordningen. Det fremheves at sykefraværet koster samfunnet over 100 milliarder kroner årlig, og at Norge har et betydelig høyere sykefravær enn Sverige. Artikkelen argumenterer for at dagens sykelønnsordning bidrar til økt sykefravær og skulk, og at det er behov for en endring for å redusere kostnadene og øke yrkesdeltakelsen.
2 måneder siden
SSB-tallene for 2024 viser at Norge opplevde et rekordhøyt sykefravær med nesten 40 millioner tapte dagsverk, en økning fra før pandemien som har ført til endringer i sykelønnsordningen. Mot slutten av året ble det registrert en svak nedgang. Både egenmeldt og legemeldt fravær gikk ned i fjerde kvartal, hvor det legemeldte fraværet sank i alle aldersgrupper og for begge kjønn.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at debatten om sykelønn i Norge er preget av feilinformasjon og overdrivelser. Til tross for påstander om et historisk høyt sykefravær, viser statistikk at det er stabilt over tid. Mange nordmenn tror feilaktig at sykefraværet har økt mye de siste 20 årene. Sammenligning av sykefravær mellom land er misvisende på grunn av ulike regelverk. Norge har høy sysselsetting, og utgiftene til sykelønn er ikke så store som hevdet. Debatten fremstår som politisk motivert for å kutte i velferdsordninger.
3 måneder siden
Professor i allmennmedisin ved UiO, Erik Werner, hevder at sykefraværet i Norge har vært stabilt over flere tiår, og at det ikke er spesielt høyt i et historisk perspektiv. Han mener høy yrkesdeltakelse kan påvirke sykefraværsstatistikken. Sykefraværet er en sentral del av konflikten mellom LO og NHO om sykelønn. OECD anser Norges sykelønnsordning som sjenerøs, og Werner antyder at justeringer i ordningen kan være nødvendig for å redusere fraværet, men at politiske hensyn kan hindre dette.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer LOs ønske om å frede sykelønnsordningen de neste fire årene, og hevder at dette vil opprettholde et høyt sykefravær som koster Norge rundt 100 milliarder kroner årlig. Det påpekes at mange arbeidstakere ikke har full lønn under sykdom, og at det er store forskjeller i sykelønnsordninger. Artikkelen argumenterer for at dagens ordning kan belønne skulk, og foreslår tiltak som karensdager eller en maksimumssats på 90 prosent sykelønn for å redusere fraværet. Det understrekes at sykefraværet må ned, og at kostnadene til sykelønn til syvende og sist dekkes av lavere lønn for alle.
4 måneder siden
Norge og Sverige har de siste månedene ført en svært ulik pengepolitikk. Mens Riksbanken i Sverige har kuttet renten fem ganger i år, har Norges Bank holdt renten uendret på 4,5 prosent. Denne forskjellen skyldes at norsk økonomi går bedre, med høyere prisvekst og lavere arbeidsledighet enn i Sverige. Norges Bank signaliserer at det kan komme rentekutt i 2025, men forventer en begrenset kuttsyklus. HSBC tror Norges Bank vil kutte renten med ett prosentpoeng, mens markedet venter 1,5 prosentpoeng.
3 måneder siden
Artikkelen belyser forskjeller i sykelønnsordninger mellom ulike grupper i samfunnet. Mens NHO-ansatte og stortingsrepresentanter har gullkantede ordninger med full lønn under sykdom, foreslås det kutt i sykelønnen for vanlige arbeidstakere. Dette skaper et klasseskille, der de med tariffestet full lønn går fri, mens de i privat sektor risikerer dårligere velferdsrettigheter. Forslag om å straffe bedrifter som gir ekstra sykelønn sees som et angrep på avtalefriheten. Artikkelen kritiserer høyresiden for å prioritere kutt i sykelønnen til vanlige folk, mens de selv beholder sine gode ordninger.
3 måneder siden
Nye tall fra Nav viser at rekordmange nordmenn mottar arbeidsavklaringspenger (AAP). Ved utgangen av 2024 var det 158 539 AAP-mottakere, en økning på 9500 personer fra året før. Høyre kritiserer regjeringen for å ha skapt et «hurtigspor ut av arbeidslivet», spesielt i fylkene Vestfold, Østfold, Akershus og Oslo. Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte peker på høyt sykefravær som en mulig årsak. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna er bekymret over utviklingen og understreker behovet for å redusere sykefraværet.
3 måneder siden
Fastlege Trym Viktor Jaang Bjørn-Hansen kritiserer leger for å sykemelde pasienter som ikke burde vært det, og mener dette er en hovedårsak til det høye sykefraværet i Norge. Han hevder leger ofte gir sykemeldinger for å unngå konflikter og lange diskusjoner, og at mange pasienter kommer til legen med en forventning om å få sykemelding. Bjørn-Hansen mener også at langtidssykemeldinger kan forverre tilstanden for pasienter med psykiske lidelser. Allmennlegeforeningen bekrefter at det kan være lettere å gi sykemelding, men understreker at de fleste leger prøver å finne den beste løsningen for pasienten. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna sier hun stoler på fastlegenes vurderinger, men oppfordrer til mer bruk av gradert sykemelding.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler økningen i antall nordmenn som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd. Psykiske lidelser er den største diagnosegruppen blant AAP-mottakere, men også diagnoser som 'tretthet og slapphet' har økt. Vanlig sykdom er hovedårsaken til AAP, men mange har tilleggsutfordringer. NAV og leger understreker viktigheten av tilrettelegging i arbeidslivet og å se på samfunnets holdninger for å redusere sykefraværet. Økningen i AAP-mottakere kan skyldes ettervirkninger av covid-19 og et tøffere arbeidsmarked, men dette er foreløpig ikke konkludert.
4 måneder siden
Artikkelen omhandler den potensielle konflikten rundt sykelønnsordningen i Norge. LO reagerte sterkt på at NHO forsøkte å forhandle med andre arbeidstakerorganisasjoner om en ny IA-avtale, da LO ønsker å beholde full lønn under sykdom. Et eventuelt sykelønnskutt vil ramme lavtlønte LO-medlemmer hardest, da høytlønte ofte har tariffavtaler som sikrer full lønn. Dette skaper en urettferdig situasjon der de som trenger sykelønnen mest, risikerer lønnskutt. Forfatteren mener at en endring i sykelønnsordningen kan føre til streik fra LO og at en slik endring vil øke ulikhetene i samfunnet. Han foreslår en differensiert ordning som tar hensyn til inntekt.