Norge har et betydelig høyere sykefravær enn mange andre europeiske land. Forskjellen har økt siden pandemien, noe forskere beskriver som en gåte.
Norge skiller seg ut i Europa med et markant høyere sykefravær, som ifølge SSB-tall er rundt dobbelt så høyt som i naboland som Sverige og Danmark. En sammenligning fra SSB viser at mens sykefraværet har falt i mange europeiske land etter pandemien, har det økt i Norge, noe som har forstørret forskjellen.
Seksjonssjef Tonje Køber i SSB peker på at utviklingen er spesielt ugunstig sammenlignet med land som Sverige, Tyskland, Nederland og Sveits. Fafo-forsker Anne Hege Strand forklarer at Norges sjenerøse sykelønnsordning bidrar til det høye nivået, men kaller økningen siden pandemien for en gåte.
Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna erkjenner at sykefraværet må ned, men avviser kutt i sykelønnen og peker på bedre oppfølging av plikter i sykefraværsarbeidet.
Tonje Køber
Anne Hege Strand
Tonje Brenna
SSB
TV 2
Nav
Fafo
LO
NHO
Stortinget
Arbeiderpartiet
Norge
Europa
Sverige
Danmark
Tyskland
Nederland
Sveits
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
Kine Asper Vistnes blir ny LO-leder etter at Frode Alfheim trakk sitt kandidatur. LO-kongressen, som har åpnet, preges også av viktige politiske debatter om blant annet AFP-ordningen, nasjonal kontroll over strømpriser, og et forslag om full økonomisk boikott av Israel.
Israels statsminister bekrefter planer om en ny, intensiv offensiv i Gaza med mål om permanent militær tilstedeværelse, noe som vekker internasjonal frykt for katastrofale følger. Samtidig sonet en ung israeler fengsel for å nekte Gaza-tjeneste, og i Norge krever artister Israel utestengt fra Eurovision.
Rettssaken mot Gjert Ingebrigtsen fortsetter med nye vitnemål. En filmprodusent som fulgte familien tett, uttalte at hun ikke opplevde frykt hos barna. En psykologspesialist forklarte sin definisjon av vold, noe Ingebrigtsen reagerte på. Pressen har også bedt om innsyn i Tone Ingebrigtsens lukkede vitneforklaring.
Stortinget diskuterer den kontroversielle elektrifiseringen av Equinors anlegg på Melkøya. Prosjektet møter motstand fra en splittet opposisjon som frykter økte strømpriser og naturinngrep, men de har ikke klart å enes om et felles alternativ til regjeringens plan.
Kristelig Folkeparti (KrF) har mottatt en bombetrussel mot sitt hovedkontor. Partileder Dag Inge Ulstein bekrefter hendelsen, og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) etterforsker saken.
Regjeringsadvokaten har krevd stans i forhandlinger om salg av den siste privateide eiendommen på Svalbard, Søre Fagerfjord, til utenlandske interesser. Næringsdepartementet viser til et vedtak etter sikkerhetsloven som krever statlig samtykke.
3 måneder siden
En sammenligning av sykefravær mellom Norge og Sverige viser at Norge har høyere sykefravær, men lavere arbeidsledighet. Dette skyldes forskjeller i sykelønnsordninger, regelverk og hvordan man kategoriserer syke personer som ikke lenger er i jobb. I Norge kan man være sykmeldt med lønn i inntil 52 uker, mens terskelen for sykepenger øker i Sverige jo lenger man er sykmeldt. Langtidssykefravær er en stor kostnad for Norge, og det er en utfordring å sammenligne sykefraværstall på tvers av land. Det er viktig å se på alle ytelser og ikke bare sykelønn når man sammenligner sykefravær mellom land. Innstramminger i sykelønnsordningen vil ramme skjevt, og det er viktig å ta hensyn til hvem som blir rammet.
3 måneder siden
En undersøkelse fra Frifagbevegelse viser at sykefraværet har økt i flere europeiske land siden før pandemien, men at Norge ikke er blant de hardest rammede. Tyskland, Danmark og Nederland har hatt en større økning i sykefraværet enn Norge i perioden 2019-2023. Ifølge en NAV-studie kan noe av økningen knyttes til koronaviruset og psykiske lidelser, mens andre diagnoser er mer diffuse. Det er vanskelig å fastslå nøyaktig hvor mye av økningen som skyldes pandemien, men det er tydelig at sykefraværet ikke er et særnorsk fenomen.
1 dag siden
Sykefraværet i Norge øker og ligger betydelig høyere enn i nabolandene. Nye tall viser at Norge skiller seg ut med en motsatt utvikling sammenlignet med Sverige og Finland.
4 måneder siden
Artikkelen diskuterer det høye sykefraværet i Norge, som er blant de høyeste i verden. Det påpekes at dette er et problem som svekker tilliten i arbeidslivet og fellesskapet. Artikkelen sammenligner Norges situasjon med Sverige og Nederland, som har lavere sykefravær. Det fremheves at Norges system med 100% lønnskompensasjon og ingen karensdag kan være en årsak til det høye fraværet. Det foreslås flere tiltak for å redusere sykefraværet, inkludert karensdag, strengere kontroll, tidsbegrensning på sykepenger, gradvis tilbakeføring og økt arbeidsgiveransvar. Artikkelen konkluderer med at det er nødvendig å ta tak i problemet for å sikre en bærekraftig fremtid.
2 måneder siden
SSB-tallene for 2024 viser at Norge opplevde et rekordhøyt sykefravær med nesten 40 millioner tapte dagsverk, en økning fra før pandemien som har ført til endringer i sykelønnsordningen. Mot slutten av året ble det registrert en svak nedgang. Både egenmeldt og legemeldt fravær gikk ned i fjerde kvartal, hvor det legemeldte fraværet sank i alle aldersgrupper og for begge kjønn.
2 måneder siden
Nye tall viser at sykefraværet i Norge er det høyeste på 16 år. FHI-forsker Arnstein Mykletun mener den rause norske sykelønnsordningen er en viktig årsak til dette, og argumenterer for å innføre egenandel på sykefravær for å redusere innelåsingseffekter og utenforskap. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna avviser forslaget om egenandel og tror heller på IA-avtalen for å løse problemet. Mykletun mener likevel at det er nødvendig med en bredere politisk debatt om sykelønnsordningen, da han mener at IA-partene sine særinteresser kan stå i veien for effektive løsninger.
3 måneder siden
En ny analyse fra Nav viser at sykefraværet i Norge fortsetter å øke, fem år etter pandemien. Det legemeldte sykefraværet har økt med 17 prosent siden 2019. Psykiske lidelser er den største årsaken til økningen, spesielt blant yngre arbeidstakere, og står for 43 prosent av økningen. Long-covid utgjør 15 prosent av økningen, mens luftveissykdommer står for 33 prosent. Flere faktorer som sosial isolasjon, usikker økonomi og økt stress bidrar til økningen. Selv om sykefraværet har økt i Norge, er økningen mindre enn i flere andre europeiske land.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler den fastlåste situasjonen rundt sykelønnsordningen i Norge, der arbeidsminister Tonje Brenna ber LO om å komme tilbake til forhandlingsbordet. Dette skjer etter at LO brøt forhandlingene, mens NHO står fast på kravet om mer forskning og endring av ordningen. Det fremheves at sykefraværet koster samfunnet over 100 milliarder kroner årlig, og at Norge har et betydelig høyere sykefravær enn Sverige. Artikkelen argumenterer for at dagens sykelønnsordning bidrar til økt sykefravær og skulk, og at det er behov for en endring for å redusere kostnadene og øke yrkesdeltakelsen.
3 måneder siden
Nye tall fra Nav viser at rekordmange nordmenn mottar arbeidsavklaringspenger (AAP). Ved utgangen av 2024 var det 158 539 AAP-mottakere, en økning på 9500 personer fra året før. Høyre kritiserer regjeringen for å ha skapt et «hurtigspor ut av arbeidslivet», spesielt i fylkene Vestfold, Østfold, Akershus og Oslo. Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte peker på høyt sykefravær som en mulig årsak. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna er bekymret over utviklingen og understreker behovet for å redusere sykefraværet.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at debatten om sykelønn i Norge er preget av feilinformasjon og overdrivelser. Til tross for påstander om et historisk høyt sykefravær, viser statistikk at det er stabilt over tid. Mange nordmenn tror feilaktig at sykefraværet har økt mye de siste 20 årene. Sammenligning av sykefravær mellom land er misvisende på grunn av ulike regelverk. Norge har høy sysselsetting, og utgiftene til sykelønn er ikke så store som hevdet. Debatten fremstår som politisk motivert for å kutte i velferdsordninger.
2 måneder siden
Sykefraværet i Norge nådde i 2024 det høyeste nivået på 16 år, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det totale sykefraværet endte på 6,8 prosent, en økning fra 6,7 prosent i 2023. Likevel viser tallene en nedgang fra tredje til fjerde kvartal, noe som gir håp om en positiv utvikling. Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte i NAV mener dette kan indikere at toppen er nådd. Både egenmeldt og legemeldt sykefravær sank mot slutten av året, viser sesongjusterte tall fra SSB.
3 måneder siden
Professor i allmennmedisin ved UiO, Erik Werner, hevder at sykefraværet i Norge har vært stabilt over flere tiår, og at det ikke er spesielt høyt i et historisk perspektiv. Han mener høy yrkesdeltakelse kan påvirke sykefraværsstatistikken. Sykefraværet er en sentral del av konflikten mellom LO og NHO om sykelønn. OECD anser Norges sykelønnsordning som sjenerøs, og Werner antyder at justeringer i ordningen kan være nødvendig for å redusere fraværet, men at politiske hensyn kan hindre dette.
1 måned siden
Norske kvinner har blant det høgaste sjukefråværet i verda, noko forskarar undrar seg over. FHI-forskar Arnstein Mykletun leier eit prosjekt for å finne årsakene til dette, spesielt sidan høgt utdanna kvinner har høgare sjukefråvær. Samtidig argumenterer UIB-forskar Inger Haukenes for å slutte å samanlikne menn og kvinners sjukefråvær, og heller fokusere på kvinners helseutfordringar i ulike livsfasar. Ho viser til Kvinnehelseutvalets rapport som påpeiker at kvinners helse har lav status og at deira stemmer ikkje blir høyrt i helsepolitikken.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler økningen i antall nordmenn som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd. Psykiske lidelser er den største diagnosegruppen blant AAP-mottakere, men også diagnoser som 'tretthet og slapphet' har økt. Vanlig sykdom er hovedårsaken til AAP, men mange har tilleggsutfordringer. NAV og leger understreker viktigheten av tilrettelegging i arbeidslivet og å se på samfunnets holdninger for å redusere sykefraværet. Økningen i AAP-mottakere kan skyldes ettervirkninger av covid-19 og et tøffere arbeidsmarked, men dette er foreløpig ikke konkludert.
2 måneder siden
Nav melder om en kraftig økning i antall personer som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP), med det høyeste nivået siden 2014. Ved utgangen av 2024 var 159 000 personer på AAP, en betydelig økning fra tidligere år. Økningen tilskrives et høyt sykdomstrykk og økt sykefravær i befolkningen. Psykiske lidelser utgjør en stor andel av økningen, spesielt blant unge AAP-mottakere. Høyres Henrik Asheim kritiserer regjeringen for manglende tiltak og tar til orde for en reform av Nav, for å aktivt hjelpe folk tilbake i arbeid.