Artikkelen kritiserer LOs ønske om å frede sykelønnsordningen de neste fire årene, og hevder at dette vil opprettholde et høyt sykefravær som koster Norge rundt 100 milliarder kroner årlig. Det påpekes at mange arbeidstakere ikke har full lønn under sykdom, og at det er store forskjeller i sykelønnsordninger.
Artikkelen argumenterer for at dagens ordning kan belønne skulk, og foreslår tiltak som karensdager eller en maksimumssats på 90 prosent sykelønn for å redusere fraværet.
Det understrekes at sykefraværet må ned, og at kostnadene til sykelønn til syvende og sist dekkes av lavere lønn for alle.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Artikkelen omhandler den fastlåste situasjonen rundt sykelønnsordningen i Norge, der arbeidsminister Tonje Brenna ber LO om å komme tilbake til forhandlingsbordet. Dette skjer etter at LO brøt forhandlingene, mens NHO står fast på kravet om mer forskning og endring av ordningen. Det fremheves at sykefraværet koster samfunnet over 100 milliarder kroner årlig, og at Norge har et betydelig høyere sykefravær enn Sverige. Artikkelen argumenterer for at dagens sykelønnsordning bidrar til økt sykefravær og skulk, og at det er behov for en endring for å redusere kostnadene og øke yrkesdeltakelsen.
3 måneder siden
Artikkelen belyser forskjeller i sykelønnsordninger mellom ulike grupper i samfunnet. Mens NHO-ansatte og stortingsrepresentanter har gullkantede ordninger med full lønn under sykdom, foreslås det kutt i sykelønnen for vanlige arbeidstakere. Dette skaper et klasseskille, der de med tariffestet full lønn går fri, mens de i privat sektor risikerer dårligere velferdsrettigheter. Forslag om å straffe bedrifter som gir ekstra sykelønn sees som et angrep på avtalefriheten. Artikkelen kritiserer høyresiden for å prioritere kutt i sykelønnen til vanlige folk, mens de selv beholder sine gode ordninger.
4 måneder siden
Artikkelen diskuterer det høye sykefraværet i Norge, som er blant de høyeste i verden. Det påpekes at dette er et problem som svekker tilliten i arbeidslivet og fellesskapet. Artikkelen sammenligner Norges situasjon med Sverige og Nederland, som har lavere sykefravær. Det fremheves at Norges system med 100% lønnskompensasjon og ingen karensdag kan være en årsak til det høye fraværet. Det foreslås flere tiltak for å redusere sykefraværet, inkludert karensdag, strengere kontroll, tidsbegrensning på sykepenger, gradvis tilbakeføring og økt arbeidsgiveransvar. Artikkelen konkluderer med at det er nødvendig å ta tak i problemet for å sikre en bærekraftig fremtid.
4 måneder siden
Artikkelen omhandler den potensielle konflikten rundt sykelønnsordningen i Norge. LO reagerte sterkt på at NHO forsøkte å forhandle med andre arbeidstakerorganisasjoner om en ny IA-avtale, da LO ønsker å beholde full lønn under sykdom. Et eventuelt sykelønnskutt vil ramme lavtlønte LO-medlemmer hardest, da høytlønte ofte har tariffavtaler som sikrer full lønn. Dette skaper en urettferdig situasjon der de som trenger sykelønnen mest, risikerer lønnskutt. Forfatteren mener at en endring i sykelønnsordningen kan føre til streik fra LO og at en slik endring vil øke ulikhetene i samfunnet. Han foreslår en differensiert ordning som tar hensyn til inntekt.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer NHO og Frps forslag om å endre sykelønnsordningen, og hevder at dette vil ramme lavtlønte i praktiske yrker. Forfatteren, som selv har erfaring fra serveringsbransjen, frykter at retten til sykepenger vil bli et privilegium for de med trygge jobber og gode avtaler. Små bedrifter vil trolig ikke ha råd til å tilby full lønn ved sykdom, noe som kan føre til økte klasseskiller i arbeidslivet. Artikkelen argumenterer for at sykelønnsordningen bør forbli en rettighet for alle arbeidstakere, ikke en gode som gis av arbeidsgiver.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at debatten om sykelønn i Norge er preget av feilinformasjon og overdrivelser. Til tross for påstander om et historisk høyt sykefravær, viser statistikk at det er stabilt over tid. Mange nordmenn tror feilaktig at sykefraværet har økt mye de siste 20 årene. Sammenligning av sykefravær mellom land er misvisende på grunn av ulike regelverk. Norge har høy sysselsetting, og utgiftene til sykelønn er ikke så store som hevdet. Debatten fremstår som politisk motivert for å kutte i velferdsordninger.
4 måneder siden
Høyre-leder Erna Solberg lover at sykelønnen ikke skal kuttes, og sikrer dermed ordningen frem til 2029. Dette står i kontrast til NHO, som mener sykelønnsordningen bør vurderes for å redusere det høye sykefraværet. Solberg understreker at gradert sykemelding skal være hovedregelen, og at kostnadsfordelingen mellom NAV og arbeidsgiver skal endres. Hun mener at arbeidsgivere skal ha større insentiv til å få langtidssykmeldte tilbake i jobb. NHO på sin side mener at en fredning av sykelønnsordningen i fire år er feil, og at det er viktig å tenke nytt om ordningen. IA-avtalen videreføres inntil videre, selv om forhandlingene har havarert.
4 måneder siden
Forhandlingene mellom LO og NHO om sykelønnsordningen har brutt sammen, noe som har skapt stor splid i norsk arbeidsliv. LO ønsker å sikre full lønn under sykdom i fire år, mens NHO kun vil gå med på en kortere fredningsperiode. Konflikten har ført til at LO-leder Peggy Hessen Følsvik boikotter NHOs årsmiddag og andre møter. Samtidig er sykefraværet i Norge rekordhøyt, og avtalen som skulle redusere fraværet har ikke fungert. Andre arbeidstakerorganisasjoner kritiserer LO for manglende kompromissvilje, og situasjonen kan få politiske konsekvenser dersom en borgerlig regjering overtar.
4 måneder siden
Artikkelen omhandler forslag fra forsker Arnstein Mykletun for å redusere sykefraværet i Norge. Han mener politikerne har en unik sjanse til å ta styring over området. Mykletun foreslår fire «bremseklosser» i systemet: arbeidstaker, arbeidsgiver, fastlege og Nav. Han argumenterer for at arbeidstakere bør ha en liten egenandel ved sykemelding, arbeidsgivere bør ha større ansvar for langtidssykefravær, fastleger må ikke premieres for å sykemelde, og Nav må støtte saksbehandlere som underkjenner urettmessige sykemeldinger. Mykletun mener dagens system gir feil insentiver og at Norge bruker for mye penger på trygd.
4 måneder siden
Høyre-leder Erna Solberg forsikrer at de ikke vil kutte i sykepengene, i motsetning til NHO som ønsker å vurdere dette for å redusere sykefraværet. LO og Ap støtter full sykelønn, og dermed ser det ut til at sykelønnsordningen er fredet frem til 2029. Solberg mener at gradert sykmelding bør være hovedregelen og at kostnadsfordelingen mellom NAV og arbeidsgiver bør endres. NHO står fast på at sykelønnsordningen ikke bør fredes, og at det er viktig å tenke nytt for å redusere det høye sykefraværet.
3 måneder siden
NHO-sjef Ole Erik Almlid understreker at han ikke vil endre sykelønnsordningen uten et bredt politisk forlik. Dette kommer etter at LO har boikottet NHOs årskonferanse på grunn av uenighet om sykelønn. Almlid mener det er viktig å undersøke alle årsaker til det høye sykefraværet, inkludert sykelønnsordningen, men understreker at de ikke krever kutt. Han avviser også at han vil ha endringer som ikke gjelder alle, inkludert ledere med tariffestet full lønn under sykdom. Almlid mener at både Ap og Høyre tar feil ved å låse diskusjonen om sykelønn i fire år, og viser til at NHO har et langsiktig perspektiv på kostnadsutviklingen i Norge.
3 måneder siden
Konflikten mellom NHO og LO om sykelønnsordningen har tilspisset seg etter at forhandlingene om IA-avtalen brøt sammen. NHO ønsker ikke å frede sykelønnen i en ny fireårsperiode, noe LO sterkt motsetter seg. Rødts Mimir Kristjansson kritiserer NHO for hykleri, da deres egne ansatte har full lønn under sykdom. NHO mener at det høye sykefraværet er et problem som krever en diskusjon om sykelønnsordningen, mens LO er åpne for utredning, men ikke svekkelser. NHO understreker at eventuelle endringer må gjelde alle, og at syke skal ha en god forsikringsordning.
4 måneder siden
Artikkelen kritiserer forslag fra Høyre, Frp og delvis Ap om å innføre en nedre aldersgrense for uføretrygd. Det hevdes at mange unge uføre ønsker å jobbe, men hindres av helseproblemer eller diskriminering. Over 100.000 funksjonshemmede står ufrivillig utenfor arbeidslivet, og uføretrygd er ikke en økonomisk attraktiv løsning. Prosessen for å få uføretrygd er lang og krevende. Artikkelen argumenterer for at det er et politisk ansvar å sikre et verdig liv for alle, uavhengig av arbeidsevne, og at det må gjøres mer for å inkludere funksjonshemmede i arbeidslivet.
2 måneder siden
Nye tall viser at sykefraværet i Norge er det høyeste på 16 år. FHI-forsker Arnstein Mykletun mener den rause norske sykelønnsordningen er en viktig årsak til dette, og argumenterer for å innføre egenandel på sykefravær for å redusere innelåsingseffekter og utenforskap. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna avviser forslaget om egenandel og tror heller på IA-avtalen for å løse problemet. Mykletun mener likevel at det er nødvendig med en bredere politisk debatt om sykelønnsordningen, da han mener at IA-partene sine særinteresser kan stå i veien for effektive løsninger.
3 måneder siden
Artikkelforfatterne fra bedriftshelsetjenesten argumenterer mot påstanden om at sykefraværet i Norge ikke er økende. De viser til Nav-statistikk som indikerer en økning på 16 prosent siden 2010, noe som medfører store kostnader og personlig lidelse. Målet med IA-avtalen om å redusere sykefraværet er ikke nådd. Forfatterne mener politiske uenigheter, spesielt rundt sykelønnsordningen, hindrer en konstruktiv tilnærming. De understreker behovet for å fokusere på forebygging av sykdom og fremme av helse for å sikre en bærekraftig arbeidsstyrke i møte med en aldrende befolkning.