Totalt 753 artikler.
Peter Frølich (Høyre) presenterer sin plan for å gjøre partiet til Norges største, men avviser ledervervet nå grunnet familiesituasjonen. Han skisserer ti punkter for å justere Høyres kurs, inkludert strengere innvandringspolitikk og et sterkere forsvar. Frølich understreker sitt engasjement for Ukraina og sin "all inn"-tilnærming til kampsaker.
Pentagon har konkludert med at USA kan sende Tomahawk-missiler til Ukraina uten å svekke egne lagre. Avgjørelsen ligger nå hos president Donald Trump, mens Ukraina ønsker missilene for angrep dypt inne i Russland, noe som har skapt uro i Russland og Belarus.
Aftenpostens Ukraina-korrespondent Per Anders Johansen observerer at matbutikker nær frontlinjene i Ukraina har et utvalg som overgår flere norske butikker i Asker og Bærum. Dette fenomenet, som inkluderer eksotiske varer og norske produkter, skyldes blant annet soldatenes kjøpekraft og behov for moralbygging i en usikker hverdag.
Ukraina har trappet opp angrepene mot russiske kraftstasjoner, med fem transformatorstasjoner nær Moskva rammet siden 14. oktober. Dette er en del av en ny strategi for å ryste militæret og sivilbefolkningen, ifølge en dansk ekspert, og skal være mer effektivt enn frontoperasjoner.
Regjeringen kjøper droner for 6,5 milliarder kroner til Ukraina, men norsk droneindustri er utestengt fra disse anskaffelsene. Dette fører til at en stor del av midlene ender i Kina, en «grenseløs partner» med Russland. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener Stortinget vil endre regelen for å støtte norsk industri.
Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha melder at Russland har avfyrt 9M729 kryssermissiler 23 ganger siden august. Disse rakettene, som kan bære atomstridshoder, førte til at USA trakk seg fra INF-avtalen i 2019. Bruken viser ifølge Sybiha mangel på respekt for Trumps diplomatiske innsats.
Et planlagt toppmøte mellom Donald Trump og Vladimir Putin i Budapest ble avlyst. Årsaken skal være et «hemmelig» russisk notat med harde krav om Ukraina, som førte til at Trump ikke ønsket et «bortkastet møte». Konflikten i Ukraina står dermed fastlåst.
Norge planlegger å bosette 13.000 flyktninger i 2026, et tall som overgår USAs planlagte inntak på 7.500 under president Trump. Dette kommer etter at Norge har tatt imot rundt 100.000 flyktninger siden 2022, hovedsakelig fra Ukraina, noe som legger press på kommunale tjenester.
Natt til fredag rammet droneangrep kritisk energiinfrastruktur i de russiske fylkene Orjol, Vladimir og Jaroslavl. Angrepene, som skal ha truffet 14 regioner, førte til strømbrudd og begrensninger i tilførsel av varme og varmt vann for innbyggere i Orjol.
USA har avlyst et planlagt toppmøte mellom president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin i Budapest. Avlysningen skjedde etter at Russland fastholdt krav om at Ukraina må avstå landområder som betingelse for våpenhvile, noe som indikerer manglende forhandlingsvilje.
Ukraina angrep fredag kveld 14 russiske regioner med 130 droner, ifølge det russiske forsvarsdepartementet. Uavhengige medier melder at kritisk energiinfrastruktur ble truffet i Orjol, Vladimir og Jaroslavl, inkludert et oljeraffineri og et kraftverk.
Et tilfluktsrom på St. Hanshaugen i Oslo er i elendig forfatning med mugg, sopp og rust, ifølge Sivilforsvarets mannskap Andreas Brekke. Sivilforsvaret og Oslo kommune erkjenner vedlikeholdsetterslep, men kommunen hevder tiltak er iverksatt for å utbedre manglene. Justisdepartementet vil gjeninnføre byggeplikt for tilfluktsrom.
Norske aviser rapporterer fredag 31. oktober om intern SV-kritikk etter brutt oljefonds-ultimatum og en pågående lederstrid i Høyre. Debatten om høye direktørlønninger i helsevesenet og bruk av bemanningsbyråer preger også nyhetsbildet, sammen med bred støtte til Ukraina-lån.
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) ber kommunene bosette 13.000 flyktninger i 2026, en økning fra i fjor. Dette er femte år på rad med høye tall, og Imdi anerkjenner kommunenes innsats med å integrere flyktningene, hvorav mange er fra Ukraina.
Donald Trump har instruert krigsdepartementet om å starte atomvåpentester, et utspill som kommer overraskende da USA ikke har testet siden 1992. Eksperter peker på tre mulige scenarioer for hva Trumps uttalelse kan innebære, fra fullskala prøvesprengninger til forberedelser. Dette kan utløse et nytt atomvåpenkappløp og bryte internasjonale normer.
Belgias forsvarsminister Theo Francken og Russlands ekspresident Dmitrij Medvedev har havnet i en offentlig ordkrig. Francken truet med å utslette Moskva ved et angrep på Brussel, noe Medvedev besvarte med trusler om atomdronen Poseidon. Konflikten har utløst sterke reaksjoner og debatt om atomvåpen.
En lukket, statlig meningsmåling fra VCIOM viser at 83 prosent av russerne nå er krigstrette. Over 56 prosent er «svært lei» av krigen i Ukraina, og under 20 prosent ønsker at den skal fortsette. Rapporten, som er presentert for Kreml, indikerer lav tillit til fremtiden og økende krigstretthet også blant eliten.
Donald Trump uttalte på Truth Social at USA vil gjenoppta testing av atomvåpen, noe som ikke har skjedd siden 1992. Atomvåpenekspert Kjølv Egeland advarer mot eskalering og mener Trump kan ha forvekslet atom- og missiltester, mens norske organisasjoner fordømmer planene.
Massive russiske drone- og missilangrep har ført til omfattende strømbrudd i store deler av Ukraina, med elleve sårede, inkludert seks barn, i Zaporizjzja. President Zelenskyj fordømmer angrepene og ber internasjonale partnere om økt press og sanksjoner mot Russland. Landets energisystem er hardt rammet, og strømforsyningen er begrenset i de fleste regioner.
USA-president Donald Trump og Kina-president Xi Jinping møttes i Sør-Korea, hvor Kina fjernet restriksjoner på eksport av sjeldne jordmetaller. Eksperter roser avtalen som en seier for Trump og Europa, men understreker at supermaktrivaliseringen mellom landene fortsetter.