Bokanmeldelse: Sergej Lebedevs 'Damen i hvitt' om historie og hukommelse

En ny roman av den russiske forfatteren Sergej Lebedev anmeldes. Boken, «Damen i hvitt», utforsker russisk og ukrainsk historie gjennom et spesielt blikk.

Et enestående blikk

Les artikkelen på Dagbladet

Kort oppsummert

Romanen «Damen i hvitt» av Sergej Lebedev er satt til Donbas i 2014, men skildrer primært historiske sammenhenger og kollektiv fortrengning, ikke direkte krigshandlinger.

Anmeldelsen tar for seg Sergej Lebedevs roman «Damen i hvitt», som er oversatt til norsk av Ingunn Lunde. Selv om handlingen er lagt til Donbas i 2014, argumenterer anmelderen for at boken ikke er en tradisjonell krigsskildring.

I stedet fokuserer den på historiske sammenhenger, kollektiv fortrengning og hva makthavere ønsker at befolkningen skal huske. Romanen utforsker lag på lag av undertrykkelse og vold gjennom historien, symbolisert blant annet ved en gruvesjakt fylt med lik.

Boken berører også temaer som militær tilstedeværelse, etterretningstjenester og falske identiteter. Lebedev selv er opptatt av koblingen mellom statlig vold og historisk hukommelsestap, et tema han skal belyse under et foredrag på Litteraturfestivalen på Lillehammer.

Sergej Lebedev

Ingunn Lunde

General Korol

Mikhail Kalatozov

Andrej Smirnov

Store Norske Leksikon

SBU

Litteraturfestivalen på Lillehammer

Donbas

Sovjet

Russland

Ukraina

Europa

Lillehammer

Nyhetsoppsummering

12. mai

USA og Kina har inngått en midlertidig avtale om å redusere tollsatsene på varer i 90 dager, etter samtaler i Sveits. USA kutter toll på kinesiske varer fra 145% til 30%, mens Kina senker toll på amerikanske varer fra 125% til 10%. Nyheten førte til kraftig børsoppgang globalt, inkludert Oslo Børs, drevet av håp om en løsning på handelskrigen. Finansminister Stoltenberg peker på usikkerheten knyttet til handelskrig som en viktig faktor for norsk økonomi før revidert budsjett. Eksperter ser avtalen som positiv, men usikkerheten vedvarer.

Artikkel 1 Artikkel 2 Sak 1 Sak 2 Sak 3

Russlands president Putin har invitert Ukrainas president Zelenskyj til direkte samtaler i Istanbul torsdag, noe Zelenskyj har akseptert. Invitasjonen følger krav fra vestlige ledere om våpenhvile og oppfordring fra president Trump om samtaler. Norges utenriksminister kaller utspillet et "høyt spill". Eksperter mener et eventuelt møte kan skyldes russisk press, blant annet økonomisk, og ser det som et tegn på svakhet, men er lite optimistiske til betydelig fremgang. Russlands økonomi er under press, noe som kan påvirke forhandlingsviljen.

Artikkel 1 Sak 1

Den kurdiske geriljagruppen PKK (Kurdistans arbeiderparti) har besluttet å oppløse seg selv og avslutte den væpnede kampen mot Tyrkia etter flere tiår med konflikt. Beslutningen ble tatt på en kongress i Nord-Irak, etter en oppfordring fra den fengslede lederen Abdullah Öcalan. Gruppen, som er terrorstemplet av Tyrkia, EU og USA, uttaler at den har fullført sitt historiske oppdrag og at kurdiske politiske partier nå må overta ansvaret for å utvikle kurdisk demokrati.

Den norske staten blir eier i Norwegian Air Shuttle med en andel på 6,37 prosent. Dette skjer ved at staten konverterer den resterende delen av et obligasjonslån på over 1,2 milliarder kroner, gitt under rekonstruksjonen i 2021, til aksjer. Norwegian innfrir samtidig halvparten av lånet, noe som gir staten 862,4 millioner kroner. Næringsministeren uttaler at avtalen gir staten en betydelig gevinst. Nyheten bidro til positiv stemning på Oslo Børs mandag.

Regjeringens forslag til ny barnelov får hard kritikk fra en rekke organisasjoner og fagmiljøer, inkludert Barneombudet. Kritikken rettes spesielt mot forslaget om delt daglig myndighet etter samlivsbrudd for foreldre som bodde sammen ved fødsel. Motstanderne frykter dette vil være skadelig for barn i familier preget av høy konflikt, vold eller rus, da det kan tvinge frem umulig samarbeid og eskalere konflikter. Et opprop krever at lovforslaget trekkes tilbake.

Utbetalingene av arbeidsavklaringspenger (AAP) økte med 15,1 prosent i 2024, til totalt 46 milliarder kroner, ifølge SSB. Dette fortsetter en trend siden 2020, med en økning på 16 milliarder kroner og 38.000 flere mottakere i perioden. Økningen skyldes både flere mottakere og fjerningen av karensperioden. Den største prosentvise veksten var i aldersgruppen 35-44 år. Samtidig økte uføretrygdutbetalingene med 6,6 prosent.