Artikkelen reflekterer over fraværet av en bred og tradisjonell fredsbevegelse i Norge, spesielt etter figuren Ole Kopreitans bortgang. Dette tomrommet fylles nå av kontroversielle stemmer, som partiet Fred og Rettferdighet (FOR), som har fått oppmerksomhet for sine synspunkter på Ukraina-krigen, der de blant annet kritiserer NATO og forsvarer Russland.
Forfatteren savner en bred folkebevegelse som den som preget tidligere tiår, da pasifisme og atomvåpenmotstand var sentrale temaer. Dagens sikkerhetspolitiske paradigmeskifte, med økt opprustning og tverrpolitisk enighet om våpenstøtte til Ukraina, har marginalisert pasifistiske stemmer.
Selv om FOR stiller legitime spørsmål ved pengebruk, kritiseres de for å være apologeter for Putin. Artikkelen understreker viktigheten av å opprettholde visjonen om et fredelig samfunn, selv om konsekvent pasifisme kan virke naiv i dagens situasjon.