Artikkelen diskuterer hvordan store pengedonasjoner fra rike enkeltpersoner og selskaper kan undergrave demokratiet. Det argumenteres for at politikere kan bli avhengige av donorer, og dermed prioritere deres interesser fremfor velgernes.
Anonyme donasjoner, som den til Frp i 2023, skaper mistillit. Artikkelen peker på at både høyresiden og venstresiden er avhengige av pengestøtte, noe som hindrer dem i å ta et oppgjør med pengemakten.
Det advares mot en utvikling mot et oligarki, der de rikeste har uforholdsmessig stor innflytelse.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at økende økonomisk ulikhet truer demokratiet, både i USA og Norge. Den viser til eksempler som Elon Musks politiske innflytelse og norske milliardærers investeringer i politiske kampanjer. Forfatteren hevder at de rikeste i Norge ikke bidrar nok til fellesskapet, og at diskusjonen dreier seg om skattelette for de rike, selv om lærere og sykepleiere betaler en større andel av inntekten sin i skatt. Artikkelen konkluderer med at kostnadene for å møte store utfordringer må deles rettferdig, og at de rikeste må bidra mer.
3 måneder siden
Artikkelen undersøker den økende makten til amerikanske tech-milliardærer og deres nære forhold til president Trump. Flere av de rikeste tech-lederne, som Elon Musk, Mark Zuckerberg og Jeff Bezos, var til stede ved Trumps innsettelse, noe som har ført til spekulasjoner om et mulig oligarki. Det diskuteres hvordan tech-selskaper anklages for å gi etter for Trumps krav, og hvordan dette kan påvirke demokratiet. Artikkelen peker også på USAs lave plassering på demokrati-indeksen, delvis på grunn av finansnæringens og legemiddelindustriens innflytelse. Det uttrykkes bekymring for at tech-gigantenes økende mediemakt og samrøre med politikere kan true et åpent demokrati.
3 måneder siden
Statsminister Jonas Gahr Støre advarer mot økt pengemobilisering i norsk politikk, spesielt fra anonyme givere. Han viser til foreninger som Aksjon for Borgerlig Valgseier, som sluset tolv millioner kroner til FrP før kommunevalget i 2023, der giverne er anonyme. En annen forening, Fellesaksjonen for verdiskaping og privat norsk eierskap, ga 19,1 millioner til borgerlige partier, men her er giverne offentlige. Støre frykter at dette kan bite seg fast og påvirke politikken i favør av de rikeste. Regjeringen jobber med en lovendring for å hindre anonyme pengegaver til partiene. FrP og Aksjon Borgerlig Valgseier forsvarer støtten ved å vise til LOs støtte til venstresiden.
3 måneder siden
Regjeringen planlegger å innføre et forbud mot anonyme pengegaver til politiske partier, et tiltak som særlig kan ramme Fremskrittspartiet (Frp). I 2023 mottok Frp 12 millioner kroner i valgkampstøtte fra Aksjonen for borgerlig valgseier (ABV), en organisasjon som ikke oppgir identiteten til sine givere. Regjeringen mener dette utfordrer demokratisk åpenhet og tillit til partiene. Kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) påpeker at dagens lov forbyr anonyme bidrag, men at organisasjoner som ABV omgår dette. Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) støtter forslaget og kaller situasjonen "svært problematisk".
3 måneder siden
Regjeringen foreslår å stramme inn lovverket for økonomisk støtte til politiske partier ved å forby anonyme pengegaver fra organisasjoner som ikke oppgir givernes identitet. Dette kan ramme Fremskrittspartiet (Frp), som i 2023 mottok 12 millioner kroner fra Aksjonen for borgerlig valgseier (ABV). Kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) mener åpenhet om pengestøtte er viktig for demokratiet. Frp mener forslaget er et forsøk på å avlede oppmerksomheten fra LOs økonomiske støtte til Arbeiderpartiet, og hevder at deres bidrag kun er støtte til eksisterende politikk.
3 måneder siden
Regjeringen planlegger å stramme inn lovverket for å forhindre anonyme pengegaver til politiske partier. Dette kommer etter at Frp mottok 12 millioner kroner fra Aksjonen for borgerlig valgseier (ABV), en organisasjon som ikke oppgir identiteten til sine givere. Kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) understreker viktigheten av åpenhet rundt partifinansiering for å sikre tillit til demokratiet. Partilovnemnda har påpekt at dagens lovverk ikke hindrer omgåelse av åpenhetskravet. Regjeringen jobber nå med et lovforslag som skal sendes på høring. Frp og ABV kritiserer forslaget og mener Ap er sterkt påvirket av LO.
3 måneder siden
Jonas Gahr Støre kritiserer anonyme pengegaver til borgerlige partier, og mener det er problematisk. Han forsvarer samtidig LOs millionstøtte til Arbeiderpartiet, og hevder at dette er demokratisk forankret gjennom LO-kongressen. Sylvi Listhaug (Frp) mener derimot at LO kjøper politisk makt og innflytelse i Arbeiderpartiet. Hun inviterer LO-medlemmer til Frp, og understreker at de ikke driver med kjøp og salg av politikk. Høyre ønsker også bidrag til valgkampen, men avviser at man kan kjøpe seg innflytelse i partiet. LO på sin side avviser å gi støtte til borgerlige partier, og ønsker heller ikke plass i deres sentralstyre. En meningsmåling viser at en betydelig andel av LOs medlemmer ville stemt på Frp, ikke Ap.
3 måneder siden
Danske regjeringspartier ønsker å innføre et forbud mot utenlandske donasjoner til valgkamper, etter bekymring for påvirkning fra mektige utlendinger som Elon Musk. Venstre, Socialdemokratiet og Moderaterne støtter forslaget, mens Liberal Alliance er skeptiske og ønsker mer åpenhet. Bakgrunnen er blant annet Musks engasjement i europeisk politikk. Det er en pågående debatt om valgkampdonasjoner også i Norge, der anonyme pengegaver er et tema.
1 måned siden
Fremskrittspartiet (Frp) leder an i mottatte valgkampbidrag med over åtte millioner kroner, noe som er dobbelt så mye som i tidligere valgkamper. Blant giverne finner man Sundt-familien og Wilh. Wilhelmsen Holding, samt Aksjon for Borgerlig Valgseier. Arbeiderpartiet følger etter, hovedsakelig støttet av Fagforbundet. En forskningsleder påpeker at politiske donasjoner ikke nødvendigvis er problematiske, og at Frps økning kan sees i sammenheng med partiets fremgang på meningsmålingene som et alternativ til regjeringen. Partiene mottar også støtte fra staten basert på tidligere valgresultater.
2 måneder siden
Artikkelen diskuterer faren for demokratisk tilbakegang i USA under Trump, men argumenterer for at demokratiet fortsatt har gode sjanser til å overleve. Forfatteren fremhever at Trump-administrasjonen har satt i gang flere prosesser som undergraver demokratiet innenfra, som å svekke pressen, lovstyret og byråkratiet. Dette kan føre til en situasjon der valg ikke lenger er frie og rettferdige. Samtidig påpekes det at demokratier er robuste, spesielt i rike land med etablerte institusjoner, og at det finnes mange motkrefter som kan mobiliseres for å forsvare demokratiet. Forfatteren tror en for rask fremrykning fra Trumps side kan ha gjort flere oppmerksomme på faren, og at dette kan føre til økt motstand.
3 måneder siden
En gruppe velstående personer i organisasjonen Patriotic Millionaires advarer om at Donald Trumps bånd til de superrike utgjør en trussel mot demokratiet og global stabilitet. En undersøkelse blant rike i G20-landene viser at mange anser superrikes innflytelse som en fare. Et åpent brev signert av 370 millionærer og milliardærer uttrykker bekymring for rikdomsekstremisme og superrikes makt over media og rettssystemer. De frykter at en ny Trump-periode vil forsterke økonomiske forskjeller, og peker på hans tidligere skattelettelser for de rike. Under Trumps innsettelse var flere av verdens rikeste til stede, noe som ifølge Abigail Disney synliggjorde den ekstreme ulikheten.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer LOs økonomiske støtte til Arbeiderpartiet (Ap). LO gir betydelige summer til Ap, hovedsakelig fra medlemskontingenter. Disse midlene er i stor grad ubeskattede, da kontingenten er skattefri. Ap har sørget for skattefritak for LO-kontingenter, og mottar deretter midler fra LO. Dette skaper en situasjon der fellesskapet indirekte finansierer deler av Aps valgkamp. Artikkelen hevder at LO og Ap unngår kritikk for et samrøre med fellesskapets penger, mens private donasjoner til borgerlige partier blir møtt med korrupsjonsanklager. Det argumenteres for at LO-medlemmer som støtter Ap, burde bruke egne beskattede midler.
3 måneder siden
En forsker advarer om økende likhetstrekk mellom USA og Russland under Vladimir Putin, spesielt når det gjelder oligarkers innflytelse. Amerikanske oligarker har utviklet ideologiske ambisjoner og søker politisk makt, noe som minner om situasjonen i Russland. Teknologigiganter som Meta og Amazon viser tegn til å underkaste seg politisk press, og det er bekymring for at dette kan undergrave demokratiet. Trump-administrasjonens retorikk om Grønland har også likhetstrekk med Putins argumentasjon for å annektere Donbas. Utviklingen i USA kan føre til et styresett der personlige kontakter og lojalitet blir viktigere enn demokratiske prinsipper.
2 måneder siden
LO-leder Peggy Hessen Følsvik advarer mot paralleller mellom Elon Musks politiske innflytelse i USA og rike nordmenns forsøk på å fjerne formuesskatten. Hun mener begge deler er forsøk på å sikre egen økonomisk vinning. Følsvik kritiserer også organisasjoner som skjuler sine bidragsytere, noe Aksjon for Norsk eierskap, som ikke oppgir sine medlemmer, gjør. De svarer at de har samme praksis som LO med lukkede medlemslister.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at det amerikanske demokratiet er truet, og sammenligner Trumps handlinger med en høyreradikal revolusjonær prosess. Den reiser spørsmål om republikanere og velgere vil «ta til fornuften», og undersøker hvordan radikalisering kan føre til demokratiets oppløsning. Paralleller trekkes til historiske hendelser som Nazi-Tyskland, og faren for konformitet i autoritære stater understrekes. Artikkelen fremhever at demokratiets fremtid avhenger av de amerikanske velgerne og viktigheten av å være oppmerksom på radikale ideer og strømninger.