Artikkelen undersøker hvordan rike mennesker investerer i kunst, med Reitan-familiens Posten Moderne i Trondheim som eksempel. Private investeringer gjør kunsten tilgjengelig for et bredere publikum, men reiser spørsmål om samlingenes ansvar for kulturarven sammenlignet med offentlige institusjoner.

Artikkelen belyser utfordringer og uforutsigbarhet ved samarbeid mellom private og offentlige museer, og viser til Fredriksen-søstrenes engasjement med Nasjonalmuseet og debattene rundt Ekebergparken og Kunstsiloen.

Kunst gir investorene mulighet til å distansere seg fra egen bransje og heller vise seg fra en kultivert og raus side.