Artikkelen diskuterer det moderne begrepet «fake resting», som innebærer å tenke på eller utføre jobbaktiviteter i fritiden. Forfatteren avviser denne «diagnosen» og hevder at lykke for mange, spesielt skjermarbeidere, handler om å ha kontroll over oppgavene, ikke total avkobling.

Kronikken kritiserer selvhjelpsbølgen og mediene for å skape unødvendig skyldfølelse rundt dette. Forfatteren sammenligner sin egen arbeidsfilosofi med en fiskerbonde som jobbet variert året rundt.

Selv om forfatteren anerkjenner at noen har usunne grenser, mener hen at ferieloven er utdatert for kunnskapsyrker. Artikkelen argumenterer for at individet selv må ta kontroll over balansen mellom jobb og fritid, og foreslår å «feriere litt hver dag» gjennom korte pauser i arbeidstiden.