Tilsvarsretten: Ekstreme miljøer utnytter mediedebatten

Pressens Faglige Utvalg (PFU) håndhever nidkjært prinsippet om samtidig imøtegåelse og tilsvarsretten, som gir enkeltpersoner rett til å svare på sterke anklager i meningsinnlegg. Denne retten, som skal beskytte omdømmet mot faktafeil, tolkes imidlertid svært bredt av frykt for PFUs dommer, som setter presedens. Kommunikasjonsrådgivere utnytter dette for å få klienter på trykk, og debattredaktører kan praktisere «tilsvarsfarming» for å blåse opp debatter.

Problemet forsterkes av at radikale og ekstreme miljøer, som antisemittiske, anti-skeive eller fascistiske grupper, også utnytter tilsvarsretten. Dette skaper et dilemma for mediehusene: enten må de gi en plattform til ekstreme ytringer, eller be skribenter fjerne referanser til navngitte ekstremister, noe som kan renvaske dem. Artikkelen påpeker at begreper som «ekstremist» eller «fascist» har akademiske definisjoner og burde kunne brukes som faktautsagn.

Konsekvensen er at eksperter unngår å nevne visse personer eller temaer for å unngå en «brennende søppelhaug» i avisen, noe som paradoksalt nok kan føre til mer ekstremisme i mediene etter tragiske hendelser, eller at disse miljøene ikke dekkes i det hele tatt. Forfatteren oppfordrer PFU og Redaktørforeningen til å diskutere de debattnedkjølende utfallene og risikoen for spredning av farlige temaer.