Kreml har reagert kraftig på EUs opprustningsplan, «Rearm Europe», og fordømmer det de omtaler som «konfronterende retorikk». Kreml-talsperson Dmitrij Peskov hevder at militariseringen er rettet mot Russland og hindrer en fredsløsning i Ukraina.
Moskva anser planen som en trussel mot egen sikkerhet og vil iverksette tiltak som motsvar.
EU-planen ble vedtatt på et toppmøte og innebærer at medlemslandene skal øke sine forsvarsbudsjetter betydelig, med mål om å mobilisere minst 800 milliarder euro.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Kreml hyller Donald Trumps beslutning om å stanse militærstøtten til Ukraina, og omtaler det som et «bidrag til fred». Samtidig svarer EU med å ruste opp forsvaret for nærmere 800 milliarder euro, blant annet ved å lempe på budsjettregler og frigjøre kapital. Ursula von der Leyen har presentert en plan for å øke europeiske forsvarsinvesteringer. Ine Eriksen Søreide (H) kritiserer Trumps handling og omtaler den som en «gavepakke til Putin». Forsvarsminister Tore Sandvik mener Norge må omstille seg til mer militær produksjon. Stortinget har innkalt til krisemøte for å diskutere situasjonen.
1 måned siden
EU-landene har godkjent en omfattende opprustningsplan for de neste fem årene. Planen inkluderer en økning i forsvarsbudsjettene på minst 1,5 prosent for alle medlemsland, samt etableringen av et fond på 150 milliarder euro for felles innkjøp av forsvarsmateriell. Forsvarsutgifter kan unntas fra EUs budsjettregler. Målet er å mobilisere minst 800 milliarder euro for å styrke forsvaret og gi mer militær støtte til Ukraina. Tiltaket begrunnes med økende frykt for russisk aggresjon og redusert tillit til USAs rolle som alliert.
1 måned siden
EU-landene har godkjent en massiv forsvarssatsing de neste årene, drevet av frykt for Russland og usikkerhet rundt USAs rolle. EUs stats- og regjeringssjefer vedtok enstemmig en slutterklæring om å trappe opp forsvaret kraftig innen fem år. Alle landene skal øke sine forsvarsbudsjetter med minst 1,5 prosent, og forsvarsutgifter kan unntas fra EUs budsjettregler. Det opprettes et fond på 150 milliarder euro for felles innkjøp av forsvarsmateriell, med mål om å mobilisere 800 milliarder euro. Hensikten er å styrke militær støtte til Ukraina og møte økende russisk aggresjon.
1 måned siden
Russiske myndigheter reagerer kraftig på Emmanuel Macrons forslag om en felles europeisk atomvåpenstrategi, og sammenligner ham med både Ole Lukkøye, Napoleon og Hitler. Bakgrunnen er Macrons åpning for at franske kjernevåpen kan beskytte Europa, i en tid hvor USAs sikkerhetsgarantier oppleves som usikre. Russland avviser anklager om aggresjon mot Europa og hevder Macrons uttalelser hindrer fred i Ukraina. En professor kritiserer Macron for å legitimere Russlands atomvåpentrusler og understreker at atomvåpen er angrepsvåpen, ikke forsvarsvåpen.
1 måned siden
Kreml kritiserer europeiske lederes beslutning om å øke bistanden til Ukraina, og mener det vil forlenge krigen. Under et toppmøte i London diskuterte europeiske ledere, EU og NATO europeisk sikkerhet og veien videre for Ukraina, og ble enige om å trappe opp innsatsen. Frankrike og Storbritannia samarbeider om en fredsplan for Ukraina, som de vil diskutere med USA. Eksperter understreker at Ukraina trenger mer materiell og ammunisjon, og at Europa må handle raskt for å sikre varig sikkerhet.
1 måned siden
EU forbereder en betydelig styrking av sitt forsvarssamarbeid som svar på krigen i Ukraina og usikkerhet rundt USAs rolle i NATO. Planen, kalt «ReArm Europe», innebærer omfattende investeringer i forsvar, våpenhjelp og støtte til Ukraina. Dette inkluderer muligheten for at EU-banken EIB kan låne ut 150 milliarder euro til felles forsvarsprosjekter, samt en potensiell direkte støttepakke til Ukraina. Norge er ikke invitert til toppmøtet, noe som skaper bekymring for Norges sikkerhet. Samtidig møter forslagene motstand fra Ungarn, som ikke støtter militær hjelp til Ukraina, mens Frankrike har signalisert vilje til å diskutere deling av atomvåpen.
1 måned siden
EU forbereder en betydelig styrking av sin forsvarspolitikk som svar på krigen i Ukraina og økende usikkerhet rundt USAs engasjement i NATO. Planen «ReArm Europe» inkluderer økte forsvarsbudsjetter, felles forsvarsprosjekter og diskusjon om deling av atomvåpen. Norge deltar ikke på møtet, noe som skaper bekymring for landets sikkerhet. Ungarn motsetter seg tiltakene, og understreker splittelsen innad i unionen. Tiltakene innebærer en potensiell utvidelse av EUs makt på bekostning av nasjonal politikk, og en omfordeling av midler fra andre sektorer til forsvar.
1 måned siden
EU-landene er enige om opprustningsplanen «ReArm Europe» under et krisemøte i Brussel, etter at USA stoppet støtten til Ukraina. Planen innebærer 150 milliarder euro i lån, garantert av EUs budsjett, og EU-kommisjonens leder, Ursula von der Leyen, anslår at den kan generere opptil 800 milliarder euro i økte forsvarsinvesteringer. Von der Leyen ønsker også å investere i Ukrainas forsvarsindustri, og beskriver møtet som et vendepunkt for både Europa og Ukraina. Før møtet hadde Ungarn og Slovakia signalisert motstand mot å øke støtten.
22 dager siden
Forsvarsminister Tore O. Sandvik understreker at Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet, både for å beholde USA i Nato og for å møte trusselen fra Russland. Han avviser at USA er på vei ut av Nato, men påpeker at Europa må ruste opp militært. Sandvik advarer om at Putin ikke ønsker fred i Ukraina og vil destabilisere europeisk sikkerhet. Norge må gjennomføre sin langtidsplan for Forsvaret, og Sandvik ønsker en bred enighet i Stortinget om forsvarspolitikken.
1 måned siden
EU-topper møtes i Brussel for å diskutere en massiv opprustning av Europas forsvar, etter at Donald Trump har skapt usikkerhet rundt USAs sikkerhetsgarantier. Et flertall av landene støtter EU-kommisjonens forslag om å bruke 800 milliarder euro på nasjonale forsvar og forsvarsindustri. Ungarn har skapt splid ved å true med veto, men Slovakia ser ut til å ha fått gjennomslag for å fortsette import av russisk gass. Flere statsministere understreker behovet for at Europa må kunne forsvare seg selv, og Frankrikes president Macron har åpnet for å stille franske atomvåpen til disposisjon for hele Europa. Norge vil få en oppdatering om møtet fredag.
4 måneder siden
Natos generalsekretær Mark Rutte oppfordrer Europa til å endre tankesett og gå over til en 'krigsmodus' for å møte den alvorlige sikkerhetssituasjonen. Han understreker at Europa og Canada må øke sine forsvarsbudsjetter betydelig, og sier at det er nødvendig for å unngå en enda større konflikt i fremtiden. Rutte peker på at Russland bruker en stor andel av sitt BNP på forsvar og driver en hybridkrig i Europa. Han advarer om at Russland forbereder seg på en langvarig konfrontasjon. Samtidig roser han Donald Trump for å ha presset Nato til å øke sine forsvarsutgifter. Nato skal vedta et nytt mål for forsvarsutgifter på toppmøtet i Haag i slutten av juni.
1 måned siden
Artikkelen omhandler forslag om at Norge skal bruke oljefondet til å bidra til opprustning av Europa, grunnet frykt for Russlands aggresjon og usikkerhet rundt USAs rolle. Samfunnsøkonomer foreslår å enten låne ut penger fra fondet eller sette av store summer til forsvar. Venstre og SV er åpne for å utrede dette, mens Høyre understreker viktigheten av handlingsregelen og konkrete planer. Regjeringspartiet Ap avviser imidlertid forslagene, og mener dagens rammeverk er tilstrekkelig for å støtte Ukraina.
2 måneder siden
Vladimir Putin sier Russland ikke har noe imot at Europa deltar i fredsforhandlingene om Ukraina, men hevder Europa selv nekter kontakt. Donald Trump åpner for europeiske styrker i Ukraina som del av en fredsavtale, og mener Putin vil akseptere dette. Emmanuel Macron er enig i at Europa kan garantere sikkerhet, men understreker behovet for avskrekking og håper på fortsatt amerikansk engasjement. Trump antyder at Ukraina kan måtte gi fra seg land, og gjentar påstander om at Europa har lånt penger til Ukraina, noe Macron korrigerer. Trump advarer om at konflikten kan eskalere til en verdenskrig.
2 måneder siden
En ny rapport konkluderer med at Europa må styrke sitt militære forsvar betraktelig for å kunne stå imot en potensiell russisk aggresjon uten støtte fra USA. Rapporten anslår at Europa trenger 300 000 flere soldater og en økning i forsvarsutgiftene på 250 milliarder euro. Russland har økt sin militære produksjon og tilstedeværelse, noe som gjør et angrep på et EU-land tenkelig. Rapporten understreker viktigheten av fortsatt støtte til Ukraina som et bolverk mot russisk aggresjon, og advarer mot konsekvensene av en tvungen fredsavtale som vil tillate Russland å fortsette sin militære opprustning.
1 måned siden
EU-parlamentet har vedtatt en resolusjon som krever omfattende tiltak for å styrke europeisk forsvar og sikkerhet, med henvisning til den alvorligste militære trusselen siden den kalde krigen. Parlamentet oppfordrer til økt støtte til Ukraina, raskere beslutningsprosesser i forsvarssaker, og redusert avhengighet av land utenfor EU. Det etterlyses en fullt kapabel europeisk pilar innenfor Nato, samt innovative finansieringsløsninger som europeiske forsvarsobligasjoner. Bekymringer knyttet til usikkerhet rundt USAs engasjement i europeisk sikkerhetspolitikk understrekes også.