Historien bak 1. mai som internasjonal kampdag for arbeidere er preget av dramatiske hendelser. Dagen har sitt utspring i Chicago i 1886, hvor tusenvis av arbeidere streiket for kortere arbeidsdag, et krav som vokste frem under den industrielle revolusjonen med lange arbeidsdager og farlige forhold.

Kampen toppet seg under streikene i Chicago i 1886, spesielt under Haymarket-massakren hvor en bombe eksploderte og politiet skjøt, noe som førte til flere dødsfall og dødsdommer for fagforeningsledere. Som en reaksjon på dette vedtok Den annen internasjonale i Paris i 1889 at 1. mai skulle være en felles internasjonal kampdag for å minnes de drepte og kjempe for bedre vilkår.

I Norge ble dagen markert første gang i 1890, åttetimersdagen ble innført i 1919, og dagen ble offentlig høytidsdag i 1947. Markeringene i Norge har gjennom tidene fokusert på ulike temaer, fra åttetimersdag til internasjonal solidaritet og motstand mot privatisering og krig.