Selv om 1. mai er en nasjonal fridag, er det uenighet om hvorvidt man bør unngå støyende aktiviteter. Dagen er lovfestet som høytidsdag, men er ikke omfattet av samme støyregler som søndager.
Artikkelen utforsker debatten rundt hvorvidt det er akseptabelt å utføre støyende aktiviteter, som gressklipping eller vedkløyving, på 1. mai. Dagen er lovfestet som en nasjonal høytidsdag og fridag, likestilt med søndager på mange områder, men den er eksplisitt unntatt fra lovbestemmelsene om helgedagsfred som forbyr "utilbørlig larm" på søndager.
Dette betyr at det formelt sett ikke er forbudt å lage støy på 1. mai. Artikkelen presenterer ulike synspunkter fra innbyggere i Fredrikstad, en by med sterk tilknytning til arbeiderhistorien.
Noen mener folk fritt kan disponere dagen, mens andre mener dagen bør brukes til ro og refleksjon over arbeiderbevegelsens kamper. Lederen for 1. mai-komiteen i Fredrikstad har en diplomatisk holdning, og understreker at dagen er tilrettelagt for markering og refleksjon.
Per Bjerkelia
Roar Larsen
Lloyd Gunnar Forbes
Felleskjøpet
Stortinget
Gerhardsen-regjeringen
Fredrikstad
Glomma
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
15 dager siden
Artikkelen omhandler loven om helligdagsfred i Norge, som forbyr støyende aktiviteter på helligdager, inkludert gressklipping og snekring. Loven gjelder fra midnatt til midnatt på helligdager, samt fra kl. 16:00 på jul-, påske- og pinseaften. Politiet kan bøtelegge de som bryter loven. Selv om 1. mai ikke er en helligdag i juridisk forstand, kan borettslag ha egne regler. Å vise hensyn til naboer er viktig, og det anbefales å utsette støyende arbeid til hverdager eller varsle naboer på forhånd.
14 dager siden
Artikkelen omhandler reglene for helligdagsfreden i påsken, som forbyr støyende hagearbeid som plenklipping, bruk av motorsag og vinkelsliper. Politiet advarer om at brudd på disse reglene kan føre til bøter, selv om de bruker skjønn i vurderingen av klager. En leder for et grendeutval har beklaget at de inviterte til dugnad med støyende redskaper på langfredag, mens biskopen forsvarer lovverket og understreker viktigheten av ro i høytiden. En «plenpappa» gir tips til hagearbeid som kan utføres uten å forstyrre naboene.
14 dager siden
Artikkelen forklarer hvordan helligdagsfredloven kan påvirke folks påskeferie. Loven forbyr "utilbørlig larm" som forstyrrer omgivelsene på helligdager, og brudd kan straffes med bot. Advokat Øyvind Reitzel Bjerke anbefaler å unngå støyende aktiviteter som bruk av motorsag og annet støyende arbeid, men tillater stillere aktiviteter. Politiet håndhever loven, men vil trolig starte med dialog. Huseierne oppfordrer til å snakke med naboene for å unngå konflikter og sikre ro og fred i nabolaget.
14 dager siden
Artikkelen omhandler reglene for helligdagsfred i påsken og konsekvensene ved brudd på disse. Advokat Morten Fæste i Huseiernes Landsforbund påpeker at støyende aktiviteter som bruk av motorsag og gressklipper bør unngås på helligdager som skjærtorsdag, langfredag, første og andre påskedag. Dette gjelder også oppussing i blokk og støyende aktiviteter på hytta. Politiet kan ilegge bøter for brudd på helligdagsfreden.
3 dager siden
Oslo bystyre vurderer å endre skjenketidene for alkohol på 17. mai og andre helligdager. Forslaget om å starte servering klokken åtte om morgenen skaper debatt.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer de mange fridagene nordmenn kan forvente i 2025, med potensielt 138 dager fri inkludert helger, ferie og helligdager. Eldre over 60 år kan få ytterligere fem dager fri. Norge er blant landene med flest ferie- og fridager i verden. Artikkelen gir en oversikt over helligdager og inneklemte dager i 2025, med spesielt fokus på påsken som starter 12. april og mai måned med flere fridager. Det understrekes at religiøse helligdager er viktige for nordmenn, og at forsøk på å fjerne disse kan føre til politisk opprør. Artikkelen oppfordrer leserne til å planlegge ferieåret 2025.
4 måneder siden
Artikkelen diskuterer valget mellom ekte og uekte juletrær, og fremhever ulike hensyn som allergi, miljø og tradisjon. Norsk Juletre argumenterer for ekte trær, som de mener er bedre for miljøet og norsk næringsliv, og en viktig del av juletradisjonen. De kritiserer plasttrær for å være miljøskadelige og uten helsefordeler. Norges astma- og allergiforbund (NAAF) påpeker at noen reagerer allergisk på ekte trær, men at det finnes tiltak for å redusere reaksjoner. Artikkelen avkrefter også at småkryp i juletrær utgjør en helserisiko. Kunstige trær presenteres som et godt alternativ for allergikere.
18 dager siden
Artikkelen undersøker nordmenns betalingsvillighet for bordreservasjoner på 17. mai, der priser kan nå 60.000 kroner på populære utesteder som Taket i Oslo. Daglig leder argumenterer for at prisen reflekterer en eksklusiv opplevelse, mens en forbrukerøkonom advarer mot å overskride egne økonomiske grenser for en Instagram-vennlig feiring. I Bergen ser man en økende trend med bordreservasjoner for å sikre komfort og unngå kø. Artikkelen fremhever spenningen mellom de som prioriterer en kostbar feiring og de som søker rimeligere alternativer, samt viktigheten av å ta hensyn til andres økonomiske situasjon i feiringen.
20 timer siden
Kristelig Folkeparti har foreslått et forbud mot andre flagg enn norske, samiske og kvenske ved offentlige skoler. Dette har utløst en forventet debatt om bruk av symboler som regnbueflagget i skolen.
1 dag siden
Debatten om straffenivået i Norge fortsetter å eskalere. Spesielt forvaring og mulig gjeninnføring av livstidsstraff diskuteres.
4 måneder siden
Artikkelen gir en oversikt over helligdager og ferier i 2025. Mens 2024 hadde mange helligdager som ga langhelger, ser det annerledes ut i 2025. 1. mai faller på en torsdag, noe som gir mulighet for en inneklemt fridag, mens 17. mai faller på en lørdag. Skoleferiene følger omtrent samme mønster som tidligere år, med vinterferie i slutten av februar/starten av mars, påskeferie i midten av april, og sommerferie rundt 20. juni. Julaften er på en onsdag, med påfølgende helligdager. Artikkelen nevner også at svenskene har fri på midtsommerdagen, mens danskenes grunnlovsdag ikke er en offisiell helligdag.
23 dager siden
Artikkelen omhandler debatten rundt planlagte uassisterte hjemmefødsler og rettighetene til barnet. Jurister og jordmødre fra Stine Sofies Stiftelse etterlyser en klargjøring av lovverket for å sikre barnets beste i slike situasjoner. De stiller spørsmål ved om barnets rett til helsehjelp blir tilstrekkelig ivaretatt når foreldre velger å føde uten medisinsk assistanse. Helseministeren minner om risikoen ved slike valg, mens andre aktører som Barneombudet og Venstre-politikere uttrykker bekymring for barnets sikkerhet og rettigheter. En jusprofessor påpeker at dagens lover ikke omhandler uassisterte fødsler, og etterlyser mer kunnskap og diskusjon rundt temaet.
27 dager siden
Artikkelen omhandler debatten om uassisterte hjemmefødsler og behovet for et bedre fødetilbud. Forfatteren understreker viktigheten av å ta dette valget alvorlig, selv om få velger det. Mangelen på gode offentlige tilbud kan føre til at noen velger utrygge alternativer. Nedleggelsen av ABC-klinikken, som tilbød naturlig fødsel på sykehus, illustrerer mangelen på varierte tilbud. Prosjektet «Min jordmor» i Drammen fremheves som et positivt eksempel. Forfatteren argumenterer for at hjemmefødsler med jordmor bør være en del av et variert og tilgjengelig fødetilbud.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg den pågående debatten om aktiv dødshjelp i Norge, og argumenterer for en grundig utredning av temaet. Forfatteren deler personlige erfaringer med en far i en uverdig livssituasjon, og viser til at et flertall av befolkningen støtter legalisering av dødshjelp. Samtidig er politikerne tause, og fagfolk er delt i synet på saken. Det fremheves at mange frykter en langvarig og uverdig død, og ønsker selv å kunne bestemme over livets slutt. Erfaringer fra Oregon, der assistert selvmord er tillatt, viser at dette utgjør en liten andel av dødsfallene, og at tap av autonomi og verdighet er de viktigste årsakene. Forfatteren mener det er nødvendig å diskutere kriterier, etikk og praktiske løsninger for dødshjelp i Norge, og at man må lære av erfaringer fra andre land.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer for en grundig utredning av aktiv dødshjelp i Norge, etter avsløringer om ulovlige handlinger. Human-Etisk Forbund foreslår et offentlig utvalg for å vurdere juridiske, etiske og medisinske aspekter. De viser til økende støtte i befolkningen, erfaringer fra andre land, og personlige historier som understreker behovet for klare rammer. Artikkelen understreker at dagens situasjon skaper fortvilelse og åpner for ulovligheter, og at en bred diskusjon er nødvendig for å ivareta rettssikkerhet og verdighet.