Årets markering av frigjøringsdagen i Europa er spesiell, 80 år etter andre verdenskrigs slutt. Bakteppet er dystrere enn på lenge, med krig i Europa og trusler mot den etablerte verdensordenen.
Årets markering av frigjøringsdagen 8. mai, 80 år etter Tysklands kapitulasjon i Berlin, er preget av et dystert bakteppe. Mens Europa feirer slutten på andre verdenskrig, pågår det igjen en fullskalakrig i Europa.
Artikkelen peker på at den liberale regelstyrte verdensorden, etablert etter krigen med institusjoner som FN, NATO og EU, nå er truet. Truslene knyttes til Russlands angrep på Ukraina og USAs retning under Donald Trump, som beskyldes for å svikte Ukraina og så tvil om alliansestøtte.
Dette fører til sprekker i vestlig samhold, opprustning og en frykt for fremmarsj av autoritære tendenser. Artikkelen understreker at velstanden og fremskrittene skapt av internasjonal samhandel og avtaler ikke kan tas for gitt.
Wilhelm Keitel
Adolf Hitler
Donald Trump
Putin
Stalin
NATO
Sovjetunionen
FN
EU
Berlin
Europa
Japan
Ukraina
USA
Russland
Øst-Europa
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
Konflikten mellom Pakistan og India har eskalert med gjensidige rakettangrep. Pakistan hevder India angrep militærbaser, og svarte med motangrep mot indiske mål. Eksperter advarer om at situasjonen er spesielt farlig denne gangen på grunn av hendelsenes synlighet, noe som gjør nedtrapping vanskelig. Minst 48 dødsfall er rapportert den siste uken, og G7-landene oppfordrer til dialog.
En intensivert israelsk militæroffensiv i Gaza, beskrevet som «total ødeleggelse», møter sterk kritikk. Familier til israelske gisler frykter for deres sikkerhet og mener en våpenhvile er eneste løsning. Israels tidligere forsvarsminister Moshe Yaalon kaller planen om å erobre Gaza og drive innbyggerne sørover en krigsforbrytelse og etnisk rensing, og anklager regjeringen for å ha mistet kontakten med jødisk moral.
Tysklands, Frankrikes, Storbritannias og Polens ledere møtte Ukrainas president Zelenskyj i Kyiv lørdag. Målet er å forhandle frem en 30-dagers våpenhvile for å muliggjøre samtaler om en varig fred. Lederne oppfordrer Russland og USA til å godta en slik våpenhvile og er klare til å øke støtten til Ukraina inntil Russland aksepterer.
Etterretningstjenesten rapporterer om en tidoblet informasjonsmengde og økt spionasjetrussel fra land som Kina og Russland. Samtidig stiller nye krav fra myndighetene norske bedrifter overfor økte sikkerhetsutfordringer, spesielt små og mellomstore bedrifter. Parallelt er en avgjørelse om kjøp av nye fregatter til 125 milliarder kroner for å overvåke norskekysten nært forestående.
En føderal dommer har midlertidig stanset Donald Trumps planer om masseoppsigelser i amerikanske departementer, da administrasjonen mangler lovhjemmel. Samtidig har Trumps forslag om 100 prosent toll på utenlandsk film skapt usikkerhet i filmbransjen. Norsk filminstitutt frykter skade på filmøkonomien, mens andre peker på at USA selv kan tape på en slik toll.
Statnett varsler et betydelig økt strømforbruk i Midt-Norge, drevet av kraftkrevende industriprosjekter. Samtidig viser planer for datasentre et samlet kraftbehov som overstiger alle norske husholdningers forbruk, noe som vekker debatt om ressursbruk og beredskap. I tillegg sliter jernbaneprosjektet i Moss med milliardsprekker og kvikkleirefare, som nå fører til riving av boligblokker.
