Artikkelforfatteren argumenterer sterkt for at 17. mai, Norges grunnlovsdag, skal være en dag dedikert til feiringen av den norske grunnloven og nasjonale identiteten. Forfatteren understreker at dagen ble etablert for å markere undertegningen av grunnloven på Eidsvoll i 1814, et dokument som fokuserte på menneskerettigheter og rettferdighet i Norge.
Det advares mot at dagen blir «kapret» av grupper som ønsker å protestere mot internasjonale konflikter eller fremme spesifikke pro-palestinske, pro-muslimske eller pro-jødiske agendaer. Forfatteren mener slike markeringer ekskluderer den reelle minoriteten i Norge og skaper splittelse. Det påpekes at det finnes 364 andre dager i året for protester og bruk av andre flagg.
Forfatteren spør retorisk om jøder tør å delta i 17. mai-feiringen hvis dagen brukes til å markere konflikter i Midtøsten, og trekker paralleller til 1939. Avslutningsvis oppfordres alle som bor i Norge til å feire dagen sammen, under samme flagg og lov, og ta vare på norske verdier.