Forfatteren deler personlige inntrykk fra et besøk i Israel, et land som beskrives som såret, splittet og forvirret, selv før terrorangrepet 7. oktober. Politiske stridigheter, korrupsjon og en kulturkrig har satt dype spor.

Sjokket etter massakrene og kidnappingene 7. oktober ble etterfulgt av sjokk over myndighetenes ansvarsfraskrivelse og omsorgssvikt, spesielt knyttet til gislene i Gaza. Forfatteren opplever en manglende vilje til å forstå det israelske samfunnet fra norsk hold og et globalt hat og isolasjon mot Israel.

Til tross for kompleksiteten og utfordringene, ser forfatteren livskraft og håp i møter med vanlige israelere. Artikkelen understreker at Israel, som den eneste jødiske staten, stadig får sin eksistensberettigelse betvilt, noe forfatteren mener er en form for antisemittisme. Det hevdes at aksept av staten Israels legitimitet er nødvendig for en konstruktiv debatt.