Norges røykestopp: Fra tortur til lovgivning

Andelen dagligrøykere i Norge har falt fra 42 prosent i 1973 til 8 prosent i 2024, men veien dit har vært lang. Historisk har det vært mange forsøk på å få folk til å slutte å røyke. Allerede i 1619 innførte Christian IV forbud mot røyking på norske skip, straffet med kjølhaling, og i 1632 et totalforbud. I 1741 kunne foreldre til røykende ungdom risikere gapestokk.

Senere kom forbud mot barnearbeid i tobakksindustrien i 1892, og i 1899 fikk kommunene myndighet til å håndheve en 15-årsgrense. Organisasjoner som De Unges Vel (1909) og Norske Antitobaksforening (1916) arbeidet aktivt mot tobakk. På 1950-tallet ble røyking knyttet til lungekreft, og fra 1973 ble det innført reklameforbud og aldersgrense på 16 år.

Røykeloven i 1988 forbød røyking på arbeidsplasser og offentlige fellesmiljøer, og aldersgrensen ble hevet til 18 år i 1996. I 2004 ble røyking forbudt innendørs på serveringssteder, og senere også i nærheten av skoler og barnehager. Ifølge forsker Karl Erik Lund har pris og avgifter, reklameforbud og røykeloven vært de mest effektive tiltakene.