Artikkelen utforsker utviklingen av banning i Norge, fra tradisjonelle religiøse referanser til moderne uttrykk. Språkekspert Elin Ørjasæther kritiserer ungdom for å ha et begrenset banneordforråd, og mener at engelsk påvirkning og dialektutjevning bidrar til dette.
Hun etterlyser mer kreativitet og variasjon i banningen. Samtidig har banning blitt mer akseptert i media, men noen ord, spesielt de som er nedsettende mot kvinner, anses som upassende.
En språkforsker jobber med å samle inn gamle banneord for å bevare dem for ettertiden.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 dager siden
Nye jobbtitler erstatter tradisjonelle navn i Norge. Artikkelen utforsker endringene og forfatterens frustrasjon over språkjåleri.
1 måned siden
Artikkelen analyserer hvordan pietismen fortsatt påvirker Norges syn på seksualitet, og sammenligner landets holdninger og lovgivning med Danmarks mer liberale tilnærming. Med utgangspunkt i debatten rundt animasjonsfilmen Spermageddon, fremhever forfatteren historiske forskjeller i sensur, seksuell lavalder og tilgang til seksualundervisning. Artikkelen argumenterer for at Norge bør senke den seksuelle lavalderen til 15 år, slik at den samsvarer med den kriminelle lavalderen, og kritiserer landets tregere utvikling i likestilling av homofile og transpersoner.
10 dager siden
Artikkelen utforsker endringer i norske påsketradisjoner over tid. Den ser en nedgang i kirkebesøk og skiturer, mens hyttebesøk har økt. Appelsin er fortsatt populært, men påskegodt har blitt en større del av feiringen. Historiker Geir Thomas Risåsen ved Norsk Folkemuseum kommenterer utviklingen, og fremhever at kommersialiseringen har overtatt mye av den opprinnelige roen og betydningen av høytiden.
2 måneder siden
Artikkelen utforsker navnetrender i Norge, der Nora og Lucas er blant de mest populære navnene. En økende tendens er at barnebarn av innvandrere velger mer internasjonale eller bibelske navn som Sara og Adam, istedenfor tradisjonelle navn som Ali og Fatima. Denne utviklingen drives av et ønske om bedre integrering og å unngå diskriminering, da studier viser at jobbsøkere med utenlandskklingende navn har mindre sjanse for å bli innkalt til intervju. Forfatteren deler personlige erfaringer og eksempler på hvordan navn påvirker identitet og muligheter, og understreker at mange foreldre bevisst velger navn som fungerer godt både i Norge og internasjonalt.
1 måned siden
Artikkelen omhandler kritikken unge kvinner møter for sine bokvalg, spesielt innen sjangre som fantasy og romantikk. Forfatterne argumenterer for at disse sjangrene ofte avfeies som useriøse, mens krim fremheves som mer akseptabel underholdning. De påpeker at populære bøker for kvinner utfordrer tradisjonelle kjønnsroller og gir rom for kvinnelig nytelse og kompleksitet. Artikkelen oppfordrer norske forlag til å anerkjenne og satse på disse trendene, samt støtte norske forfattere innen fantasy. Booktok fremheves som en viktig arena for å fremme leselyst og utfordre etablerte litterære normer.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler økende grov ordbruk og mobbing blant barn og unge, både i skolen og på nettet. Mobbeombudet i Vestland observerer at mobbespråket blir mer grenseløst, også i barneskolen. En rektor i Asker iverksatte tiltak mot stygg ordbruk etter tilbakemeldinger om problemet. Medietilsynets rapport viser at stadig flere barn får tilgang til mobil tidlig, noe som sammenfaller med økning i digital mobbing. Undersøkelser viser at mange unge opplever stygge kommentarer og negative hendelser på nettet, og at dette rammer de yngste tenåringene hardest.
1 dag siden
Moderne tolkninger av bunaden, som fargerike skjorter, skaper debatt. Tradisjonalister kritiserer endringene, mens andre mener folk kan velge selv.
4 måneder siden
Artikkelen utforsker hvordan nordmenn pynter til jul gjennom tre ulike personligheter. Hege Jenvnaker-Øvstetun, også kalt «Nissemor», pynter tidlig med rødt, rustikt og mye lys. Kunsthistoriker Geir Thomas Risåsen holder seg til tradisjoner og pynter sent med oransje elementer. Interiørekspert Tone Kroken følger ingen regler og oppfordrer til personlig pynting. Artikkelen fremhever også en trend der grønne kranser erstatter hvite papirstjerner. De tre er uenige om når julepynten skal opp og ned, men er enige om at julepynt gjør dem lykkelige.
2 måneder siden
Artikkelen nyanserer debatten om hijab og integrering, og understreker at et generelt forbud ikke er foreslått. Den belyser det sosiale presset mange unge muslimske jenter opplever i forhold til bruk av hijab, og fremhever viktigheten av å respektere norske normer som håndhilsing for å fremme integrering. Kritikk av religion, inkludert islam, er en naturlig del av et opplyst samfunn, og retten til å uttrykke kritiske meninger må respekteres. Artikkelen understreker at integrering ikke betyr assimilering, men tilpasning til felles normer, og at en saklig debatt om integrering og religionsfrihet krever respekt for meningsmangfold.
4 måneder siden
Artikkelen utforsker hvorfor nordmenn sjelden sier «jeg elsker deg», selv til sine nærmeste. En norsk-somalisk kvinne undrer seg over hvorfor nordmenn er så tilbakeholdne med å uttrykke følelser verbalt, spesielt sammenlignet med andre kulturer. Det antydes at nordmenn ofte viser kjærlighet gjennom handlinger snarere enn ord, og at en frykt for å virke overdreven eller jålete kan spille en rolle. Artikkelen tar også opp om yngre generasjoner er mer åpne for å si «jeg elsker deg», men konkluderer med at det kan være en redsel for å vise følelser og bli avvist. Til slutt argumenteres det for at det er viktig å si «jeg elsker deg», spesielt til barn.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer Lily Bandehy for hennes syn på islam og hijab. Bandehy, en uttalt kritiker av islam, argumenterer for at Norge bør stille krav til innvandrere, inkludert et potensielt forbud mot hijab. Artikkelen hevder at dette ikke fremmer integrering, men er et uttrykk for sosial kontroll, og at det er like problematisk som den sosiale kontrollen hun kritiserer i muslimske miljøer. Den stiller spørsmål ved hvem som skal bestemme hvordan kvinner kler seg, og antyder at Bandehy's syn er preget av en reaksjon mot hennes tidligere kultur. Artikkelen fremhever også at både islamkritikere og ekstremister deler et lignende syn på islam som en religion av vold og tvang, og oppfordrer muslimer til å utfordre dette perspektivet.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg befolkningsutviklingen i Norge, preget av fraflytting fra distriktene og synkende fødselsrater. Til tross for ulike distriktspolitiske tiltak og forsøk på å stimulere fødselstallene, fortsetter urbaniseringen. Dette skaper utfordringer med å opprettholde bosettingen i spredtbygde områder og å sikre tilstrekkelig arbeidskraft. Artikkelen vurderer mulige løsninger som økt pensjonsalder og arbeidsinnvandring, men understreker at dette er globale utfordringer som krever tilpasning snarere enn enkle løsninger. Debatten om by og land vil intensiveres i årene fremover.
4 måneder siden
Artikkelen ser på forventede trender i 2025 innen mote, underholdning, trening, interiør og språk, samtidig som den vurderer hvilke trender som bør forsvinne fra 2024. Motetrender for 2025 spås å være en motreaksjon på Y2k-moten, med fokus på eleganse og inspirasjon fra tidligere tiår. Innen underholdning forventes mer fysiske samlingspunkter og at subkulturer blir mer mainstream. Treningstrender vil fortsette å være preget av teknologi, mens interiørtrender vil bevege seg mot lunere hjem med mer tekstiler og nostalgiske elementer. Språktrenden kan være økt bruk av ChatGPT, mens man bør unngå overdreven bruk av engelske ord. Flere intervjuobjekter uttrykker også et ønske om å redusere fokus på kroppspress og vektnedgang.
1 måned siden
Artikkelen analyserer debatten om kvinners påståtte kresenhet ved partnervalg, slik den fremstilles i politiske kretser og på nett, spesielt i incel-miljøer. Den kritiserer politikere og influensere for å gi råd om dating, og viser hvordan teorier om kvinners kresenhet spres. Samtidig presenteres forskning som nyanserer bildet, og viktigheten av utdanning for inkludering og familieetablering understrekes. Forfatteren argumenterer for at slike utspill ofte er forsøk på å skape splid og tiltrekke mannlige følgere, og at de bidrar til et negativt syn på både kvinner og menn.
4 måneder siden
En artikkel om nedgangen i bruk av arendalsdialekt blant ungdom. Noen mener humorprogrammet Lille Lørdag kan være en årsak, da dialekten ble latterliggjort. En lektor bekrefter at færre snakker dialekt, og at det ikke lenger er stas å bruke bløte konsonanter. Elever tror også at TV og bokmål påvirker språket. En språkforsker peker på påvirkning fra Østlandet som en annen mulig årsak til dialektens tilbakegang. Harald Eia sier det er smigrende om de har påvirket dialekten, men at det ikke var hensikten.