Artikkelen omhandler påskeeggets historie og tradisjoner, fra førkristen symbolikk til moderne bruk. Opprinnelig et symbol på skapelse og oppstandelse, ble egget også brukt i sjekketriks og konkurranser som kamping.
Tradisjonen med å pynte egg kom til Norge på 1800-tallet. Påskeharen, som gjemmer egg, er en nyere tradisjon uten religiøs tilknytning.
Artikkelen viser hvordan påskeegget har utviklet seg gjennom tidene og fått ulike betydninger i ulike kulturer.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
16 dager siden
Artikkelen beskriver hvordan påskefeiringen i Norge har utviklet seg fra en tid preget av religiøs lidelse til dagens vektlegging av hygge, tradisjoner og samvær. Den forklarer hvordan skikker som kastrering av husdyr på skjærtorsdag og lidelse med Jesus på langfredag har blitt erstattet med påskeegg, krimbøker og skiturer. Samtidig spores opprinnelsen til flere moderne påsketradisjoner, som egg, påskehare og gule dekorasjoner, tilbake til både førkristen tid og kristne symboler for nytt liv og oppstandelse.
13 dager siden
Artikkelen utforsker opprinnelsen til påskeharen, et symbol som ofte forbindes med egg og godteri. Påskeharen har røtter i gammel keltisk og tysk folketro, med referanser tilbake til 1680. En teori knytter haren til gudinnen Eostre. Tradisjonen spredte seg etter 1850 gjennom leketøys- og godteriindustrien, og kom til Norge på 1990-tallet. I dag er det vanlig at både barn og voksne deltar i påskekosen med egg.
10 dager siden
Artikkelen gir en oversikt over hvordan ulike kongefamilier tradisjonelt feirer påsken. Det norske kongeparet tilbringer påsken på Prinsehytta i Sikkilsdalen, en tradisjon fra Kong Haralds barndom. Den britiske kongefamilien samles til gudstjeneste i Windsor. Hos danskene startet Dronning Margrethe tradisjonen med å male egg sammen med sine sønner. Den svenske kongefamilien feirer privat, ofte i Storlien. I år er den danske kongefamiliens feiring preget av prinsesse Isabellas 18-årsdag. Artikkelen beskriver også tidligere tradisjoner og hvordan enkelte kongefamilier har endret sine feiringer over tid.
10 dager siden
Artikkelen utforsker endringer i norske påsketradisjoner over tid. Den ser en nedgang i kirkebesøk og skiturer, mens hyttebesøk har økt. Appelsin er fortsatt populært, men påskegodt har blitt en større del av feiringen. Historiker Geir Thomas Risåsen ved Norsk Folkemuseum kommenterer utviklingen, og fremhever at kommersialiseringen har overtatt mye av den opprinnelige roen og betydningen av høytiden.
11 dager siden
Artikkelen forklarer at tradisjonen med å spise lam i påsken er av nyere dato og springer ut fra en salgskampanje etter Tsjernobyl-ulykken i 1986. Frykt for radioaktivt kjøtt førte til at fryselagre bugnet av lammekjøtt, og Opplysningskontoret for kjøtt forsøkte å promotere lam som påskemat. Tidligere var det vanlig å spise salt mat på langfredag, mens selve festmåltidet var på første påskedag. Artikkelen tar også for seg andre moderne påsketradisjoner, som påskeharen, som har sin opprinnelse i Tyskland.
18 dager siden
Artikkelen beskriver påskefeiringen i Norge, og kombinerer religiøs betydning med verdslige tradisjoner. Palmehelgen innleder en lang ferie for mange, preget av både ettertanke og feiring. Påskens tidspunkt bestemmes av astronomiske hendelser, selv om den markerer Jesu død og oppstandelse. En stor andel nordmenn feirer påsken hjemme, ofte med påskekrim, en unik norsk tradisjon. Appelsiner, lammestek og marsipan er blant de mest populære matvarene.
14 dager siden
Artikkelen omhandler tilgjengeligheten av påskegodt i butikkene inn mot påskeaften. Coop melder om at varene merket med påske begynner å bli utplukket, men at det finnes andre alternativer. Kiwi har bestilt rekordmye påskegodt, men får ikke flere leveranser før påskeaften. Freia har kjørt ut 720 000 pakninger med påskeegg, men er nå tomme på lager. DinSide har sjekket flere butikker i Oslo og funnet at påskeegg fra Freia er vanskelig å finne i Kiwi og Extra, men tilgjengelig (dog dyrere) hos Spar og Meny.
13 dager siden
Artikkelen forklarer bakgrunnen for påskefeiringen, fra palmesøndag til første påskedag. Den beskriver hvordan Jesus gikk fra å bli hyllet i Jerusalem til å bli forrådt, dømt og korsfestet. Videre forklares betydningen av skjærtorsdag, hvor nattverden innstiftes, og langfredag, før artikkelen avsluttes med Jesu oppstandelse på første påskedag. Artikkelen belyser også hvorfor påsken er en bevegelig helligdag, fastsatt av kirkemøtet i Nikea.
4 måneder siden
Artikkelen utforsker hvorfor vi følger juletradisjoner, og argumenterer for at det handler om å knytte oss til fortiden og hverandre. Selv om mange tradisjoner er relativt nye, gir de en følelse av kontinuitet og tilhørighet. Juletradisjoner kan også fungere som en forsoning i familier med ulike verdier. Masseproduksjon på 1800-tallet bidro til å spre julepynt og kort, og dermed etablere nye tradisjoner. Til tross for at verden er i stadig endring, søker vi til tradisjoner for å føle oss trygge og forbundet.
11 dager siden
TV 2 besøker Norsk Kylling på Støren i Trøndelag, hvor en million egg ligger i rugemaskinene. Artikkelen beskriver klekkingen av kyllinger som et symbol på påske og nytt liv. Kyllingene lever i 46 dager før de slaktes. Veterinærer forklarer at kyllingene er som små babyer, aktive, men fort slitne. Artikkelen berører også spørsmålet om hva som kom først, høna eller egget, og konkluderer med at vitenskapen heller mot at egget kom først.
10 dager siden
Artikkelen reflekterer over påskebudskapet om håp, forsoning og tilgivelse i en tid preget av usikkerhet. Den fremhever sentrale elementer i påskefortellingen, som Jesu svik, død og oppstandelse, og understreker viktigheten av tilgivelse. Kvinnenes rolle, spesielt Maria Magdalenas, blir trukket frem som sentral, da hun var den første som møtte Jesus etter oppstandelsen og formidlet budskapet videre. Biskop Sunniva Gylver bidrar med teologiske perspektiver på fortellingen.
17 dager siden
Artikkelen reflekterer over snømangel og en rekordvarm mars, og hvordan dette påvirker forventningene til påsken og hytteturer. Forfatteren trekker en parallell fra tidligere tiders hekseforfølgelser til dagens influensere som skaper dårlig stemning. Han beskriver hvordan påsken for mange nordmenn er knyttet til hytteturer og tradisjoner, men også til krim, som er så viktig at det vies spalteplass på Dagsrevyen. Forfatteren deler personlige minner om påskekrim på TV, spesielt serien med Adam Dalgliesh fra Scotland Yard.
4 måneder siden
Artikkelen utforsker hvordan nordmenn pynter til jul gjennom tre ulike personligheter. Hege Jenvnaker-Øvstetun, også kalt «Nissemor», pynter tidlig med rødt, rustikt og mye lys. Kunsthistoriker Geir Thomas Risåsen holder seg til tradisjoner og pynter sent med oransje elementer. Interiørekspert Tone Kroken følger ingen regler og oppfordrer til personlig pynting. Artikkelen fremhever også en trend der grønne kranser erstatter hvite papirstjerner. De tre er uenige om når julepynten skal opp og ned, men er enige om at julepynt gjør dem lykkelige.
11 dager siden
Artikkelen inviterer leserne til å delta i en påskequiz som tester kunnskapen om både kirkelige og folkelige tradisjoner. Uansett om man foretrekker påskekrim, liturgi eller fjellturer, kan alle delta og konkurrere om å bli påskens quizmester på internett. Quizen lover en blanding av spørsmål og oppfordrer leserne til å finne ut hvordan de kan mestre påskens quizutfordring.
4 måneder siden
Artikkelen utforsker utviklingen av banning i Norge, fra tradisjonelle religiøse referanser til moderne uttrykk. Språkekspert Elin Ørjasæther kritiserer ungdom for å ha et begrenset banneordforråd, og mener at engelsk påvirkning og dialektutjevning bidrar til dette. Hun etterlyser mer kreativitet og variasjon i banningen. Samtidig har banning blitt mer akseptert i media, men noen ord, spesielt de som er nedsettende mot kvinner, anses som upassende. En språkforsker jobber med å samle inn gamle banneord for å bevare dem for ettertiden.