Artikkelen utforsker opprinnelsen til påskeharen, et symbol som ofte forbindes med egg og godteri. Påskeharen har røtter i gammel keltisk og tysk folketro, med referanser tilbake til 1680.
En teori knytter haren til gudinnen Eostre. Tradisjonen spredte seg etter 1850 gjennom leketøys- og godteriindustrien, og kom til Norge på 1990-tallet.
I dag er det vanlig at både barn og voksne deltar i påskekosen med egg.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
11 dager siden
Artikkelen omhandler påskeeggets historie og tradisjoner, fra førkristen symbolikk til moderne bruk. Opprinnelig et symbol på skapelse og oppstandelse, ble egget også brukt i sjekketriks og konkurranser som kamping. Tradisjonen med å pynte egg kom til Norge på 1800-tallet. Påskeharen, som gjemmer egg, er en nyere tradisjon uten religiøs tilknytning. Artikkelen viser hvordan påskeegget har utviklet seg gjennom tidene og fått ulike betydninger i ulike kulturer.
16 dager siden
Artikkelen beskriver hvordan påskefeiringen i Norge har utviklet seg fra en tid preget av religiøs lidelse til dagens vektlegging av hygge, tradisjoner og samvær. Den forklarer hvordan skikker som kastrering av husdyr på skjærtorsdag og lidelse med Jesus på langfredag har blitt erstattet med påskeegg, krimbøker og skiturer. Samtidig spores opprinnelsen til flere moderne påsketradisjoner, som egg, påskehare og gule dekorasjoner, tilbake til både førkristen tid og kristne symboler for nytt liv og oppstandelse.
12 dager siden
Artikkelen forklarer at tradisjonen med å spise lam i påsken er av nyere dato og springer ut fra en salgskampanje etter Tsjernobyl-ulykken i 1986. Frykt for radioaktivt kjøtt førte til at fryselagre bugnet av lammekjøtt, og Opplysningskontoret for kjøtt forsøkte å promotere lam som påskemat. Tidligere var det vanlig å spise salt mat på langfredag, mens selve festmåltidet var på første påskedag. Artikkelen tar også for seg andre moderne påsketradisjoner, som påskeharen, som har sin opprinnelse i Tyskland.
10 dager siden
Artikkelen utforsker endringer i norske påsketradisjoner over tid. Den ser en nedgang i kirkebesøk og skiturer, mens hyttebesøk har økt. Appelsin er fortsatt populært, men påskegodt har blitt en større del av feiringen. Historiker Geir Thomas Risåsen ved Norsk Folkemuseum kommenterer utviklingen, og fremhever at kommersialiseringen har overtatt mye av den opprinnelige roen og betydningen av høytiden.
10 dager siden
Artikkelen gir en oversikt over hvordan ulike kongefamilier tradisjonelt feirer påsken. Det norske kongeparet tilbringer påsken på Prinsehytta i Sikkilsdalen, en tradisjon fra Kong Haralds barndom. Den britiske kongefamilien samles til gudstjeneste i Windsor. Hos danskene startet Dronning Margrethe tradisjonen med å male egg sammen med sine sønner. Den svenske kongefamilien feirer privat, ofte i Storlien. I år er den danske kongefamiliens feiring preget av prinsesse Isabellas 18-årsdag. Artikkelen beskriver også tidligere tradisjoner og hvordan enkelte kongefamilier har endret sine feiringer over tid.
14 dager siden
Artikkelen omhandler tilgjengeligheten av påskegodt i butikkene inn mot påskeaften. Coop melder om at varene merket med påske begynner å bli utplukket, men at det finnes andre alternativer. Kiwi har bestilt rekordmye påskegodt, men får ikke flere leveranser før påskeaften. Freia har kjørt ut 720 000 pakninger med påskeegg, men er nå tomme på lager. DinSide har sjekket flere butikker i Oslo og funnet at påskeegg fra Freia er vanskelig å finne i Kiwi og Extra, men tilgjengelig (dog dyrere) hos Spar og Meny.
19 dager siden
Artikkelen beskriver påskefeiringen i Norge, og kombinerer religiøs betydning med verdslige tradisjoner. Palmehelgen innleder en lang ferie for mange, preget av både ettertanke og feiring. Påskens tidspunkt bestemmes av astronomiske hendelser, selv om den markerer Jesu død og oppstandelse. En stor andel nordmenn feirer påsken hjemme, ofte med påskekrim, en unik norsk tradisjon. Appelsiner, lammestek og marsipan er blant de mest populære matvarene.
4 måneder siden
Artikkelen utforsker hvorfor vi følger juletradisjoner, og argumenterer for at det handler om å knytte oss til fortiden og hverandre. Selv om mange tradisjoner er relativt nye, gir de en følelse av kontinuitet og tilhørighet. Juletradisjoner kan også fungere som en forsoning i familier med ulike verdier. Masseproduksjon på 1800-tallet bidro til å spre julepynt og kort, og dermed etablere nye tradisjoner. Til tross for at verden er i stadig endring, søker vi til tradisjoner for å føle oss trygge og forbundet.
1 måned siden
Artikkelen omhandler de høye prisene på påskegodteri tidlig i butikkene. Forbrukerjurist Thomas Iversen forklarer at butikkene etablerer høye priser for å kunne tilby større salg nærmere påske. Prisene har allerede begynt å bevege seg nedover. De fleste påskevarene er i butikk fra uke åtte, mens ferskvarer som lam kommer senere. Butikkene understreker at mye av påskegodteriet er varer som selges hele året, men får større plass i butikkene frem mot påske.
21 dager siden
Artikkelen omhandler en priskrig på påskegodteri, der prisene reduseres fra time til time. "Gjerrigknarken" anbefaler å kjøpe favorittgodteriet tidlig før det blir utsolgt. Prisene på Non Stop og M har rast ned hos Kiwi og Extra, mens Rema 1000 kan komme etter. Prisene på enkelte typer påskemarsipan er nesten halvert, men kan falle ytterligere. Smågodt er også satt ned i pris. Kjedene lover at de har kjøpt inn godt med varer, men Kiwi åpner for maksbegrensning. Lavpriskjedene fremhever også sine frukt- og grøntkampanjer i forbindelse med påsken.
4 måneder siden
Artikkelen utforsker julestemning gjennom ulike perspektiver. Den følger Asgeir, en artist som mistet julestemningen, men fant den tilbake med familie. Barn i en barnehage beskriver julen som koselig med gaver og nissen. En undersøkelse viser at kvinner opplever julestemning sterkere enn menn, og at julemat, familie og pynt er viktig. Liza starter juleforberedelsene tidlig, og understreker at julen handler om tradisjoner og samvær. Artikkelen konkluderer med at julestemning er individuelt og at det viktigste er å slappe av og være sammen.
11 dager siden
TV 2 besøker Norsk Kylling på Støren i Trøndelag, hvor en million egg ligger i rugemaskinene. Artikkelen beskriver klekkingen av kyllinger som et symbol på påske og nytt liv. Kyllingene lever i 46 dager før de slaktes. Veterinærer forklarer at kyllingene er som små babyer, aktive, men fort slitne. Artikkelen berører også spørsmålet om hva som kom først, høna eller egget, og konkluderer med at vitenskapen heller mot at egget kom først.
4 måneder siden
Artikkelen utforsker overtroiske juletradisjoner i Norge, med fokus på skremmende skikkelser og regler knyttet til julen. Tradisjoner som Jul-Anders, Lussi og Stallo beskrives, der de enten måtte blidgjøres med mat eller drikke, eller kunne straffe de som ikke var forberedt til jul. Julefreden, som skulle vare i tre uker, innebar også spesielle regler. Artikkelen fremhever hvordan mange av disse skikkene hadde som formål å skremme barn, og at de fleste av disse tradisjonene er lagt bak oss.
14 dager siden
Artikkelen beskriver hvordan påskekrimtradisjonen startet i Norge med en reklamekampanje for boken «Bergenstoget plyndret i natt» i 1923. Annonsen var utformet som en nyhetsoverskrift, og mange trodde feilaktig at det hadde skjedd et ran på Bergenstoget. Dette ble starten på en lang tradisjon med krim i påsken. Artikkelen inviterer leserne til å delta i en quiz for å teste sine kunnskaper om kjente krimhelter.
4 dager siden
Prisen på den populære tursjokoladen Kvikk Lunsj har skutt i været etter påske. Dette skaper reaksjoner blant kunder og reiser spørsmål om dagligvarekjedenes prisstrategier.