Benedicte (15) kombinerer kristen og hinduistisk tro, og mener begge religionene gir henne svar på hvordan leve et godt liv. Hun vokste opp med begge tradisjoner, og valgte en 'interfaith'-konfirmasjon for å inkludere begge.
En religionsprofessor påpeker at det er uvanlig i Norge å kombinere religioner, men at det vil bli mer vanlig i fremtiden.
Benedicte opplever at hennes tro kan være vanskelig for andre å forstå, men ønsker mer åpenhet rundt religion blant unge.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Kristne videregående skoler i Norge opplever rekordmange søkere. Elevene oppgir at de søker fellesskap, verdier og et godt miljø i en tid preget av uro og usikkerhet. Flere skoler melder om at de har ansatt flere miljøarbeidere for å håndtere pågangen. Forskere spekulerer i om økt interesse for religion og en generell utrygghet i verden kan være medvirkende årsaker til trenden. Rektorer ved de kristne skolene understreker at de ønsker å skape et miljø hvor alle elever, uavhengig av tro, føler seg respektert og akseptert.
1 måned siden
Nye tal frå SSB viser at fleire unge vaksne deltek i kvardagsgudstenester, og at medlemskap i Den norske kyrkja har auka blant aldersgruppa 25–34 år. Ein ung mann fortel om si søken etter meining i livet, og fann svar i religion og fellesskap. Kyrkjerådsleiar Harald Hegstad skildrar tala som forbløffande gode, og ser ein potensiell samanheng med usikre tider. Religionsforskarar har òg merkt seg ei aukande interesse for religion blant unge menn, og forsking på fenomenet er på trappene.
4 måneder siden
Humanistisk Ungdom tilbyr elever politisk fravær fra skolegudstjenester ved å delta på deres julearrangement. Dette har skapt reaksjoner fra KrF og FrP, som mener skolegudstjenester er lovlige og en del av norsk kultur. Kunnskapsdepartementet støtter dette synspunktet, mens Humanistisk Ungdom mener skolegudstjenester er forkynnende og i strid med den nye opplæringsloven. De mener også at alternative opplegg for elever som ikke deltar i gudstjenestene, ikke er tilstrekkelig. Utdanningsdirektoratet sier det er opp til hver fylkeskommune å vurdere om deltakelse på Humanistisk Ungdoms arrangement kan godkjennes som politisk fravær.
4 måneder siden
Artikkelen utforsker utviklingen av banning i Norge, fra tradisjonelle religiøse referanser til moderne uttrykk. Språkekspert Elin Ørjasæther kritiserer ungdom for å ha et begrenset banneordforråd, og mener at engelsk påvirkning og dialektutjevning bidrar til dette. Hun etterlyser mer kreativitet og variasjon i banningen. Samtidig har banning blitt mer akseptert i media, men noen ord, spesielt de som er nedsettende mot kvinner, anses som upassende. En språkforsker jobber med å samle inn gamle banneord for å bevare dem for ettertiden.
3 måneder siden
Åste Dokkas bok undersøker kristendommens rolle i Norge, med fokus på folkekirkens utfordringer knyttet til synkende oppslutning og tro. Hun analyserer eksistensielle spørsmål som ensomhet, død, frihet og mening, og argumenterer for at kristendommen gir svar på disse. Boken er en blanding av filosofisk refleksjon og forkynnelse, der Dokka utforsker sin egen tvil og praksis som prest. Hun diskuterer de 'litt-kristnes' tro og deres plass i et moderne samfunn. Teksten kan oppfattes som en indre dialog der forfatteren forsøker å overbevise seg selv, og bruker et 'vi' som ikke inkluderer alle lesere.
2 måneder siden
Artikkelen nyanserer debatten om hijab og integrering, og understreker at et generelt forbud ikke er foreslått. Den belyser det sosiale presset mange unge muslimske jenter opplever i forhold til bruk av hijab, og fremhever viktigheten av å respektere norske normer som håndhilsing for å fremme integrering. Kritikk av religion, inkludert islam, er en naturlig del av et opplyst samfunn, og retten til å uttrykke kritiske meninger må respekteres. Artikkelen understreker at integrering ikke betyr assimilering, men tilpasning til felles normer, og at en saklig debatt om integrering og religionsfrihet krever respekt for meningsmangfold.
1 måned siden
En doktorgradsavhandling undersøker hvordan norske muslimer opplever inkludering og ekskludering, og skiller mellom opplevelser knyttet til fordommer og religiøsitet. Studien viser at manglende tilrettelegging for religiøs praksis og opplevde forskjeller i verdisyn kan føre til ekskludering. Samtidig kan enkle tiltak, som tilrettelegging for bønn på arbeidsplassen, øke følelsen av tilhørighet. Diskusjonen dreier seg om hvor langt Norge skal gå i å tilpasse seg religiøse behov, sett i lys av målet om et livssynsåpent samfunn, og hvordan dette balanseres mot andre samfunnsverdier.
1 måned siden
Artikkelen handler om 15 år gamle Pia Hasund Vareberg, som har cerebral parese, og hennes vanskeligheter med å finne seg til rette i idretten. Hun forteller om følelsen av å stå utenfor og om manglende tilpasning til hennes behov. Deltakelsen i NRK-serien «Team Pølsa» har gitt henne en ny opplevelse av inkludering, mestring og fellesskap. Møtet med Birgit Skarstein, som selv har overvunnet funksjonsnedsettelser, har vært en stor inspirasjon. Foreldrene håper Pia kan finne et lag eller en idrett hvor hun føler seg inkludert, og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon etterlyser bedre tilrettelegging i idretten for barn og unge med funksjonsnedsettelser.
4 måneder siden
I et intervju forteller Bahareh Letnes om sine juletradisjoner, som inkluderer en kombinasjon av norsk og persisk mat, karaoke, dans og tid med familie og venner. Hun fremhever viktigheten av samvær og omtanke fremfor dyre gaver. Letnes deler også sitt beste juleminne fra da hun som 17-åring feiret sin første jul i Norge etter å ha flyttet fra et asylmottak. Hun ser tilbake på 2024 som et år med utfordringer og vekst som ny eier av Grand Bar, og håper 2025 vil bringe fred, glede og muligheter for alle.
4 måneder siden
I Nettavisens årlige julespalte deler artisten Benedicte Adrian sine planer og refleksjoner rundt julen. Hun skal feire jul med familien i Stavanger og ser frem til en tradisjonell feiring med ribbe og riskrem. Adrian forteller om sine juletradisjoner, som å lage julekalender til barna, og deler både gode og mindre gode juleminner, inkludert frykten for julenissen som barn. Hun understreker viktigheten av å gi til de som gruer seg til jul, blant annet gjennom veldedighet og donasjoner. Adrian oppsummerer 2024 som et innholdsrikt år og ser frem til nye kreative prosjekter i 2025, inkludert musikk og barnefortellinger.
4 måneder siden
I et intervju med Nettavisen forteller Isabelle Ringnes om sine juletradisjoner og forventninger. Hun feirer jul med familien på Norefjell, med fokus på tradisjoner, god mat og samvær. Julaften inkluderer familiens tradisjonelle retter og dans rundt juletreet. Ringnes mener at gavehaugen har fått for mye oppmerksomhet, og at takknemlighet, nestekjærlighet og omsorg er viktigere. Hun anbefaler skitur og kirkebesøk på julaften. Ringnes oppsummerer 2024 som et turbulent år, men ser håp i menneskelig samarbeid. Hun ønsker seg fred i Ukraina og Gaza, og planlegger mer reise og jobb i 2025.
2 måneder siden
Nettavisen har ansatt Mímir Kristjánsson fra Rødt og Simen Velle fra Fremskrittspartiet som nye spaltister. Kristjánsson, som er stortingsrepresentant, tror Nettavisens lesere deler flere av hans synspunkter enn de er klar over, spesielt innen kraftpolitikk og velferd. Han beskriver seg selv som en fritenker og ønsker å utfordre venstresiden til å tillate et større mangfold i meninger. Velle, en ung og fremadstormende politiker fra Frp, ser frem til å belyse mindre kjente politiske saker. Nettavisens politiske redaktør, Erik Stephansen, er fornøyd med å ha fått profilerte politikere som representerer ulike politiske ståsteder, noe som vil bidra til en bred og åpen debatt.
21 dager siden
Ellinor (18) fra Horten finansierer russetiden med lån fra foreldrene etter å ha sluttet i jobben for å fokusere på skolen. Russefeiringen har blitt dyrere enn forventet, og hun spekulerer på inntekten ved å selge klær og vaske. Forbrukerøkonom Hallgeir Kvadsheim anbefaler åpenhet om økonomi med foreldre, men unner alle russ en fin feiring. Ellinor delte sine økonomiske utfordringer på TikTok, noe som resulterte i blandede tilbakemeldinger.
16 dager siden
Sosialantropolog Thorgeir Kolshus oppfordrer unge til å stresse mindre med utdanningsvalg, da mange karrierevalg tas for tidlig. Han mener det er positivt å bytte retning og at all erfaring er nyttig. Claudia Antwi-Adjei Hedegaard fremhever at rask teknologiutvikling krever fleksibilitet og evne til å lære og avlære. Heikki Holmås understreker viktigheten av å vurdere praktiske ting som lønn, samtidig som man velger noe inspirerende. Kolshus sammenligner utdanning med foreldrerollen, hvor man utsettes for nye utfordringer og oppdager skjulte interesser, og konkluderer med at det ikke er mulig å kaste bort tid.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler Åste Dokkas bok 'Litt kristen', der hun utforsker hvordan kristendommen kan gjøres mer tilgjengelig for de som ikke er aktive i kirken. Dokka deler befolkningen inn i tre grupper basert på deres forhold til kristendommen, og argumenterer for at kirken kan tilby tilhørighet og trøst. Hun mener at en kristen praksis kan veie opp for bekjennelsen, og at flere kan lokkes til kirken uten krav om å tro. Artikkelen diskuterer også forholdet mellom religion og psykologi, og kritiserer Dokkas generaliseringer, spesielt bruken av kreft som eksempel på alvorlig sykdom. Det savnes en dypere diskusjon om troens vanskeligheter og det ondes problem. Til tross for dette fremheves Dokkas inkluderende holdning og ønske om å dele det fineste hun vet med andre.