Et milliardselskap i Tromsø har funnet en metode for å unngå det nye lovkravet om kjønnsbalanse i styrer. Selskapet reduserte antall styremedlemmer for å omgå regelen.
Den nye loven som krever minst 40 prosent kjønnsbalanse i styrer for store og mellomstore selskaper trådte i kraft 1. januar i fjor. Kravet gjelder foretak med over 100 millioner kroner i inntekter og styrer med tre eller flere medlemmer.
Kraemer Maritime Holding, et konsern i Tromsø med 1,3 milliarder kroner i omsetning, har unngått kravet ved å redusere styret sitt til kun to personer. Tidligere besto styret av fem menn. Styreleder Helge Kræmer uttaler at endringen skyldes et ønske om mer effektivitet og at kompetanse er avgjørende for styrets sammensetning.
Selskapet har heller ingen kvinner i ledende posisjoner. Advokatselskapet Selmer har tidligere uttalt at selskaper som ikke kan eller vil oppfylle kravene, trolig vil redusere styret til ett eller to medlemmer for å unngå tvangsoppløsning.
Helge Kræmer
Tore Bekken
Kay-Hugo Hanssen
Jørgen Stamnes Eskland
Thomas Kræmer
Kraemer Maritime Holding
Norgesgruppen
Asko Norge
Brønnøysund
Selmer
Tromsø
Etter at Jørn Eggum trakk sitt kandidatur og ble sykmeldt, seiler Frode Alfheim, leder i forbundet Styrke, opp som favoritt til å bli ny LO-leder. Alfheim har trukket seg fra valgkomiteen og er formelt foreslått av eget forbund, med støtte fra flere andre. Kine Asper Vistnes, nestleder i Fellesforbundet, nevnes også som en mulig kandidat, og det jobbes med å overtale henne til å stille. Eggums rådgiver utarbeidet et avtaleutkast for Merethe Solberg uten å kjenne til forholdet mellom henne og Eggum. Valget skjer på LO-kongressen neste uke.
Sterk jobbvekst i USA i april, med 177.000 nye jobber utenfor landbruket, overgikk forventningene og bidro til børsoppgang på Wall Street. Optimismen ble også styrket av signaler om mulige handelssamtaler mellom USA og Kina. Samtidig har president Trump lagt frem et budsjettforslag med økte forsvarsutgifter og kutt i andre offentlige utgifter, samt stanset føderal finansiering til kringkasterne NPR og PBS. Trump har også nominert en kontroversiell kandidat som sjefaktor i Washington D.C. Frp-leder Sylvi Listhaug kritiserer Trumps politikk for å skade Norge.
Et aktivistskip på vei til Gaza med nødhjelp skal ha blitt angrepet av droner utenfor Malta, ifølge Freedom Flotilla Coalition. Samtidig meldes det at USA og Israel er nær en avtale om distribusjon av nødhjelp til Gaza via en internasjonal stiftelse, etter to måneders stans og advarsler om kritisk matmangel. Israels viseutenriksminister Sharren Haskel forsvarer Israels handlinger, kritiserer Hamas og uttrykker skuffelse over Norges anerkjennelse av Palestina.
På FrPs landsmøte kritiserte partileder Sylvi Listhaug regjeringen for å bygge ned velferden, spesielt eldreomsorgen, og lovet 4000 nye sykehjemsplasser årlig. Partiet vil kreve kunnskapsministerposten i en ny regjering. Internt er partiet splittet i synet på lakseskatten, der flertallet vil fjerne den helt, mens et mindretall vil redusere den. Frp vil også fjerne bompenger etter rekordhøy innkreving i fjor. Forslaget om å fjerne næringsstøtte møter kritikk fra Abelia.
Den tyske sikkerhetstjenesten BfV har offisielt klassifisert hele ytre høyre-partiet Alternativ for Tyskland (AfD) som en ekstremistisk trussel mot demokratiet. Tidligere gjaldt dette kun deler av partiet. Klassifiseringen gir BfV utvidede fullmakter til å overvåke partiet, inkludert bruk av informanter og avlytting. AfD bestrider klassifiseringen og mener den er politisk motivert.
Norske kriminelle gjenger benytter i økende grad unge svensker, såkalte «klivare», til å utføre drap og annen grov vold i Norge. Denne praksisen senker terskelen for voldsbruk og gjør det vanskeligere å spore bakmennene. Flere nylige hendelser knyttes til denne trenden, og politiet ser et svensk spor i etterforskningen av drapet på Metkel Betew. Utviklingen krever styrket innsats mot gjengkriminalitet og internasjonalt samarbeid.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
Nye lovkrav om kjønnsbalanse i styrer tvinger mange norske selskaper til å gjøre endringer før 2025. Norgesgruppen har omstrukturert styrene i 99 selskaper for å møte kravet om minst 40 prosent av hvert kjønn. En undersøkelse viser at mange selskaper manglet kjønnsbalanse i desember, men flere kan ha gjort endringer i ettertid. Norgesgruppen brukte lovendringen som en mulighet til å rekruttere kvinnelige ansatte til styreverv. Også Reitan AS og BAMA gruppen har gjort eller planlegger endringer for å oppfylle kravene innen fristen.
1 dag siden
Tusenvis av norske selskaper må oppfylle nye krav til kjønnsbalanse i styrene. Per april har over tusen selskaper ennå ikke innfridd disse kravene.
4 måneder siden
Norgesgruppen og deres datterselskap Kiwi har foretatt endringer i sine styrer for å møte nye lovkrav om kjønnsbalanse. Lovendringen, som trer i kraft i 2025, krever at selskaper med over 100 millioner i inntekter skal ha minst 40 prosent av hvert kjønn i styret. Kiwi, som tidligere kun hadde menn i styret, har nå endret sammensetningen. Norgesgruppen ser positivt på endringene og anser det som en mulighet for kompetanseutvikling. I 2028 vil kravene utvides til å gjelde for enda flere selskaper.
4 måneder siden
Gullsmedkjeden David-Andersen, som har et styre bestående av kun kvinner, må endre sin styresammensetning på grunn av en ny lov om kjønnsbalanse. Loven krever at selskaper med over 100 millioner kroner i inntekt skal ha minst 40 prosent av hvert kjønn i styret. Styreleder Kristin Gjelseth uttrykker bekymring for å miste viktig kompetanse og mener loven rammer små selskaper uforholdsmessig hardt. Hun understreker at de har valgt styremedlemmer basert på kompetanse, ikke kjønn, og er åpne for å inkludere menn når det er relevant. De ser imidlertid en potensiell fordel i å få inn menn som kan bidra til å øke herresmykkebruken.
4 måneder siden
Megaflis har utvidet sitt styre med seks nye medlemmer, inkludert eier Ståle Lindgrens kone og tre barn. Denne endringen kommer etter at selskapet i 15 år har hatt et uendret styre med kun menn. Utvidelsen er et svar på nye lovkrav som krever minst 40 prosent representasjon av hvert kjønn i styrer for selskaper med over 100 millioner i inntekter. Med fire nye kvinnelige styremedlemmer, oppfyller Megaflis nå disse kravene. I tillegg til familien er to varehussjefer tatt inn i styret. Megaflis omsatte for 2,1 milliarder i 2023.
3 måneder siden
Flere selskaper eid av Olav Nils Sunde har redusert antall styremedlemmer fra fem til tre for å oppfylle nye krav om kjønnsbalanse. Dette gjøres ved å fjerne to menn fra styret, som i stedet blir varamedlemmer. De nye reglene krever minst 40 prosent kjønnsbalanse i styrer, men ved å redusere styret til tre senkes kravet til 33 prosent. Selv om to menn mister stemmerett, vil de fortsatt delta på styremøter. Flere andre selskaper har også gjort endringer i sine styrer for å møte de nye kravene.
3 måneder siden
Bjørn Rune Gjelsten gjør for første gang på 20 år endringer i styret til Gjelsten Holding. Hans kone, Solveig, og datter, Ingrid, tar plass i styret, mens Rune Marsdal og Henrik Schüssler går ut. I 2023 overførte Gjelsten milliardverdier til datteren, som nå eier 80 prosent av selskapet gjennom B-aksjer, mens han selv beholder full kontroll med A-aksjene. Endringene kommer samtidig med nye krav til kjønnsbalanse i norske styrer, som krever minst 40 prosent av hvert kjønn i styrer for selskaper med over 100 millioner kroner i inntekter. Gjelsten har store investeringer innen eiendom og sport, og har tidligere solgt seg ut av Kid med milliardgevinst.
2 måneder siden
Kvinnenettverket i Oslo Arbeiderparti krever at statsminister Jonas Gahr Støre sørger for full likestilling i sin nye regjering. De påpeker at dagens regjering ikke har 50 prosent representasjon av begge kjønn, verken i alle departementer eller i regjeringen som helhet. Nettverket mener det er særlig problematisk at flere departementer med skjev representasjon følger kjønnsstereotypiske mønstre, med overvekt av kvinner i familie- og utviklingsdepartementet, og menn i finans-, samferdsels- og justisdepartementet. Kvinnenettverket viser til at Arbeiderpartiet har vedtatt at begge kjønn skal være representert i alle valg og oppnevninger, og mener dette også må gjelde regjeringen.
2 måneder siden
Goldman Sachs har reversert sin tidligere policy om å kreve mangfold i styrene til selskaper de bistår med børsnotering. Tidligere måtte selskapene ha minst to «mangfoldige» styremedlemmer, hvorav minst én måtte være kvinne. Banken begrunner endringen med juridisk utvikling knyttet til krav om styremangfold. Denne beslutningen følger en trend der flere amerikanske selskaper har redusert sine mangfolds-, likestillings- og inkluderingsprogrammer (DEI), etter at Donald Trump initierte tiltak for å avvikle statlige DEI-programmer. Oljefondssjef Nicolai Tangen har uttrykt bekymring for denne utviklingen og oppfordrer Norge til å fortsette sitt målrettede arbeid med mangfold.
3 måneder siden
Kristian Ødegård har fratrådt sin stilling i styret i produksjonsselskapet Seefood TV, som han var med å stifte sammen med Espen Eckbo i 2001. Verken Ødegård eller Eckbo ønsker å kommentere årsaken til fratredelsen. Seefood TV har hatt stor kommersiell suksess, med inntekter på 193,6 millioner kroner i 2023. Dette gjør at selskapet er omfattet av det nye kravet om 40 prosent kjønnsbalanse i styrer. Ødegård fortsetter som eier i Seefood Holding, som ikke er omfattet av dette kravet. Selskapet har produsert flere kjente TV-programmer, som «Kompani Lauritzen» og «Nissene på låven».
3 måneder siden
Stortinget har vedtatt endringer i trossamfunnsloven som krever at trossamfunn må ha minst 100 medlemmer for å være registrert. Dette rammer omtrent en fjerdedel av de registrerte trossamfunnene i Norge, som dermed risikerer å miste statsstøtte og vigselsrett. Totalt 171 trossamfunn står i fare for å miste støtte i 2024, hvorav de fleste er kristne. Den nordisk-katolske kirke er et av trossamfunnene som ikke oppfyller det nye kravet, og jobber med rekruttering for å unngå å miste støtten.
4 måneder siden
Fra nyttår trer en rekke nye lover og regler i kraft. Det blir mer lønnsomt å selge overskuddsvarer fra egen hage, og det gis betydelig reduksjon i studielån for de som bosetter seg i distriktskommuner. Skattefrie ansatterabatter øker, og pendlere får utvidet fradrag. Momsen på kommunale avgifter reduseres fra mai, noe som vil gi lavere vannregninger. Samtidig øker prisene på pass og ID-kort, mens rettsgebyret til namsmannen reduseres. Det innføres også enklere regler for kampsport og raskere behandling av saker for unge lovbrytere. Rettshjelpssatsen øker, men ikke så mye som advokatene ønsker.
4 måneder siden
Flere lovendringer trer i kraft i 2025. Det innføres hurtigspor i domstolene for unge lovbrytere, og passgebyrene øker. Regler for beskyttelse av skjulte adresser styrkes, og måling av radioaktivitet på sau etter Tsjernobyl-ulykken avsluttes. Det blir forbudt å gifte seg med søskenbarn. Terskelen for strømstøtte øker, og kravene for å bli universitet lettes. Det innføres krav om nullutslipp for ferjer, med visse unntak. Ny abortlov trer i kraft 1. juni, med utvidet grense for selvbestemt abort til uke 18. Det er også justeringer i skatter, avgifter og gebyrer.
4 måneder siden
Fra nyttår innføres strengere regler for å luke ut umodne prosjekter fra strømkøen. Nettselskapene skal vurdere modenheten til prosjekter over 1 megawatt, basert på kriterier som prosjektbeskrivelse, tidsplan og finansieringsplan. Formålet er å sikre at reelle prosjekter får tilgang til strømnettet og unngå unødvendig nettutbygging. Eksisterende industri prioriteres foran ny industri ved lik modenhet. Statnett skal vurdere prosjekter over 100 megawatt. Reglene skal sikre likebehandling over hele landet og unngå at umodne prosjekter blokkerer for de som er klare til å investere. Selskaper som mister sin plass i køen kan klage.
8 dager siden
Fastlegeyrket i Norge har lenge vært mannsdominert, men nå nærmer kjønnsbalansen seg likhet, og kvinner er i ferd med å bli i flertall. Ifølge lederen i Allmennlegeforeningen, Nils Kristian Kleiv, vil kvinner snart utgjøre flertallet blant fastlegene, støttet av at 7 av 10 medisinstudenter nå er kvinner. Helsedirektoratets tall viser at kvinnelege fastleger har færre pasienter på venteliste enn mannlige, noe som kan henge sammen med at mange kvinner foretrekker lege av samme kjønn, særlig ved sensitive undersøkelser som celleprøver. Flere tiltak, som mulighet for kvinneleg helsepersonell til stede og egne celleprøvekvelder, bidrar til å trygge kvinnelige pasienter. Selv om kjønnsbalansen bedres, er det fortsatt for få fastleger i Norge, og rundt 136 000 innbyggere mangler fastlege. Det er viktig at pasientene har reelt valg av fastlege, både med tanke på kjønn og personlighet, for å sikre god kommunikasjon og trygghet i legebesøkene.