Tusenvis av norske selskaper må oppfylle nye krav til kjønnsbalanse i styrene. Per april har over tusen selskaper ennå ikke innfridd disse kravene.
Fra 1. januar trådte nye krav om kjønnsbalanse i styrer i kraft for norske selskaper med over 100 millioner kroner i inntekter. Styrene skal ha minst 40 prosent av hvert kjønn. En gjennomgang per april viser at 1.
187 slike selskaper ennå ikke har innfridd kravene. Av disse har 710 selskaper fremdeles ikke ett eneste kvinnelig styremedlem. Flere selskaper, inkludert Fortum Strøm, Go-Ahead og Oslofjord Hotel, bekrefter at de jobber med å endre styresammensetningen for å møte kravene. Gullsmedkjeden David-Andersen har oppfylt kravet ved å endre styret og opprette et rådgivende organ.
Næringsminister Cecilie Myrseth uttrykker glede over at mange selskaper har tatt grep, men forventer at alle innretter seg. Kravene er første steg i en plan som gradvis vil omfatte flere selskapskategorier fra 30. juni.
Jostein Lindbo
Emil Eike
Helge Nilsen
Kristin Gjelseth
Cecilie Myrseth
E24
Tesla Norge
Fortum Strøm
NorgesEnergi
Go-Ahead
Oslofjord Hotel
Oslofjord Convention Center
David-Andersen
Regjeringen
Stortinget
Norge
Melsomvik
Sandefjord
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
Nye lovkrav om kjønnsbalanse i styrer tvinger mange norske selskaper til å gjøre endringer før 2025. Norgesgruppen har omstrukturert styrene i 99 selskaper for å møte kravet om minst 40 prosent av hvert kjønn. En undersøkelse viser at mange selskaper manglet kjønnsbalanse i desember, men flere kan ha gjort endringer i ettertid. Norgesgruppen brukte lovendringen som en mulighet til å rekruttere kvinnelige ansatte til styreverv. Også Reitan AS og BAMA gruppen har gjort eller planlegger endringer for å oppfylle kravene innen fristen.
4 måneder siden
Norgesgruppen og deres datterselskap Kiwi har foretatt endringer i sine styrer for å møte nye lovkrav om kjønnsbalanse. Lovendringen, som trer i kraft i 2025, krever at selskaper med over 100 millioner i inntekter skal ha minst 40 prosent av hvert kjønn i styret. Kiwi, som tidligere kun hadde menn i styret, har nå endret sammensetningen. Norgesgruppen ser positivt på endringene og anser det som en mulighet for kompetanseutvikling. I 2028 vil kravene utvides til å gjelde for enda flere selskaper.
4 måneder siden
Gullsmedkjeden David-Andersen, som har et styre bestående av kun kvinner, må endre sin styresammensetning på grunn av en ny lov om kjønnsbalanse. Loven krever at selskaper med over 100 millioner kroner i inntekt skal ha minst 40 prosent av hvert kjønn i styret. Styreleder Kristin Gjelseth uttrykker bekymring for å miste viktig kompetanse og mener loven rammer små selskaper uforholdsmessig hardt. Hun understreker at de har valgt styremedlemmer basert på kompetanse, ikke kjønn, og er åpne for å inkludere menn når det er relevant. De ser imidlertid en potensiell fordel i å få inn menn som kan bidra til å øke herresmykkebruken.
3 måneder siden
Flere selskaper eid av Olav Nils Sunde har redusert antall styremedlemmer fra fem til tre for å oppfylle nye krav om kjønnsbalanse. Dette gjøres ved å fjerne to menn fra styret, som i stedet blir varamedlemmer. De nye reglene krever minst 40 prosent kjønnsbalanse i styrer, men ved å redusere styret til tre senkes kravet til 33 prosent. Selv om to menn mister stemmerett, vil de fortsatt delta på styremøter. Flere andre selskaper har også gjort endringer i sine styrer for å møte de nye kravene.
4 måneder siden
Megaflis har utvidet sitt styre med seks nye medlemmer, inkludert eier Ståle Lindgrens kone og tre barn. Denne endringen kommer etter at selskapet i 15 år har hatt et uendret styre med kun menn. Utvidelsen er et svar på nye lovkrav som krever minst 40 prosent representasjon av hvert kjønn i styrer for selskaper med over 100 millioner i inntekter. Med fire nye kvinnelige styremedlemmer, oppfyller Megaflis nå disse kravene. I tillegg til familien er to varehussjefer tatt inn i styret. Megaflis omsatte for 2,1 milliarder i 2023.
3 måneder siden
Bjørn Rune Gjelsten gjør for første gang på 20 år endringer i styret til Gjelsten Holding. Hans kone, Solveig, og datter, Ingrid, tar plass i styret, mens Rune Marsdal og Henrik Schüssler går ut. I 2023 overførte Gjelsten milliardverdier til datteren, som nå eier 80 prosent av selskapet gjennom B-aksjer, mens han selv beholder full kontroll med A-aksjene. Endringene kommer samtidig med nye krav til kjønnsbalanse i norske styrer, som krever minst 40 prosent av hvert kjønn i styrer for selskaper med over 100 millioner kroner i inntekter. Gjelsten har store investeringer innen eiendom og sport, og har tidligere solgt seg ut av Kid med milliardgevinst.
2 måneder siden
Kvinnenettverket i Oslo Arbeiderparti krever at statsminister Jonas Gahr Støre sørger for full likestilling i sin nye regjering. De påpeker at dagens regjering ikke har 50 prosent representasjon av begge kjønn, verken i alle departementer eller i regjeringen som helhet. Nettverket mener det er særlig problematisk at flere departementer med skjev representasjon følger kjønnsstereotypiske mønstre, med overvekt av kvinner i familie- og utviklingsdepartementet, og menn i finans-, samferdsels- og justisdepartementet. Kvinnenettverket viser til at Arbeiderpartiet har vedtatt at begge kjønn skal være representert i alle valg og oppnevninger, og mener dette også må gjelde regjeringen.
4 måneder siden
Fra 1. januar 2025 trer flere endringer i skatte- og arbeidslivsregler i kraft. Den midlertidige arbeidsgiveravgiften fjernes, mens personfradraget økes. Samtidig heves grensen for trygdeavgift. Det blir også økning i fradrag for fagforeningskontingent og reisefradrag. Pendlere får fradrag for kost og losji uten tidsbegrensning. Nye pensjonsregler for offentlig ansatte knytter pensjon tettere til livsinntekt. Grensen for inntekt ved siden av AFP dobles. Det innføres også nye ansettelsesformer og utvidet krav til skriftlig arbeidsavtale. Perioden for permitterte i fiskeindustrien øker midlertidig til 52 uker. Formuesskatten endres også med økt bunnfradrag.
4 måneder siden
Fra nyttår innføres strengere regler for å luke ut umodne prosjekter fra strømkøen. Nettselskapene skal vurdere modenheten til prosjekter over 1 megawatt, basert på kriterier som prosjektbeskrivelse, tidsplan og finansieringsplan. Formålet er å sikre at reelle prosjekter får tilgang til strømnettet og unngå unødvendig nettutbygging. Eksisterende industri prioriteres foran ny industri ved lik modenhet. Statnett skal vurdere prosjekter over 100 megawatt. Reglene skal sikre likebehandling over hele landet og unngå at umodne prosjekter blokkerer for de som er klare til å investere. Selskaper som mister sin plass i køen kan klage.
6 dager siden
Fastlegeyrket i Norge har lenge vært mannsdominert, men nå nærmer kjønnsbalansen seg likhet, og kvinner er i ferd med å bli i flertall. Ifølge lederen i Allmennlegeforeningen, Nils Kristian Kleiv, vil kvinner snart utgjøre flertallet blant fastlegene, støttet av at 7 av 10 medisinstudenter nå er kvinner. Helsedirektoratets tall viser at kvinnelege fastleger har færre pasienter på venteliste enn mannlige, noe som kan henge sammen med at mange kvinner foretrekker lege av samme kjønn, særlig ved sensitive undersøkelser som celleprøver. Flere tiltak, som mulighet for kvinneleg helsepersonell til stede og egne celleprøvekvelder, bidrar til å trygge kvinnelige pasienter. Selv om kjønnsbalansen bedres, er det fortsatt for få fastleger i Norge, og rundt 136 000 innbyggere mangler fastlege. Det er viktig at pasientene har reelt valg av fastlege, både med tanke på kjønn og personlighet, for å sikre god kommunikasjon og trygghet i legebesøkene.
3 måneder siden
Stortinget har vedtatt endringer i trossamfunnsloven som krever at trossamfunn må ha minst 100 medlemmer for å være registrert. Dette rammer omtrent en fjerdedel av de registrerte trossamfunnene i Norge, som dermed risikerer å miste statsstøtte og vigselsrett. Totalt 171 trossamfunn står i fare for å miste støtte i 2024, hvorav de fleste er kristne. Den nordisk-katolske kirke er et av trossamfunnene som ikke oppfyller det nye kravet, og jobber med rekruttering for å unngå å miste støtten.
4 måneder siden
Sunniva Reitan, datter av Rema 1000-topp Ole Robert Reitan, blir nytt styremedlem i Reitan AS fra 1. januar 2025. Dette markerer at tre generasjoner av Reitan-familien er representert i styret. Ansettelsen kommer samtidig som nye regler om kjønnsbalanse i styrer trer i kraft, og bidrar til å øke kvinneandelen. Sunniva har en bachelorgrad i «Global management» og har jobbet i ulike roller i Reitan-systemet, inkludert som ledertrainee og prosjektleder. Hun er nå merkevaresjef i Rema 1000 Norge. Reitan AS består av flere datterselskaper, hvorav Reitan Retail er den største med Rema 1000 som flaggskip.
4 måneder siden
Forbrukertilsynet har varslet parkeringsselskapene Onepark, Apcoa og Aimo Park Norway om milliongebyrer for å ha krevd for høye fakturagebyrer. Ifølge den nye finansavtaleloven fra 2023 skal ikke fakturagebyret overstige selskapenes faktiske kostnader. Tilsynet krever at selskapene endrer praksis, og har varslet tvangsmulkter på henholdsvis 1,3 millioner, 950 000 og 250 000 kroner. Selskapene har uttalt at de mener deres praksis er innenfor loven, og vil svare Forbrukertilsynet innen 20. januar. De vil ikke kommentere saken ytterligere før de har gitt sitt tilsvar.
2 måneder siden
Sjøfartsdirektoratet ønsker å erstatte flere ord med kjønnsnøytrale alternativer, inkludert titler som «styrmann» og «sjømann», som foreslås endret til henholdsvis «dekksoffiser» og «sjøfolk eller arbeidstaker». Subjekt-redaktør Danby Choi mener noen av endringene er fornuftige, mens andre er unødvendige. Han påpeker at det ofte er statusyrker som prioriteres i slike endringer. Trygve Svensson fra Tankesmien Agenda mener det er naturlig at språket endrer seg, spesielt for stillingstitler, men er usikker på om alle endringsforslagene er like gode. Han nevner «mann over bord» som et eksempel på et uttrykk som kanskje bør beholdes. Både Choi og Svensson er enige om at ordene ikke var ment å være kjønnsdiskriminerende i utgangspunktet, men at endringene kan bidra til likestilling.
1 måned siden
Kraftutbygginga i Noreg har stoppa opp etter at kommunane fekk vetorett, men det er teikn til endring. NRKs kartlegging viser eit meir nyansert bilde, der nokre kommunar ser fornybar energi som ein vekststrategi og inntektskjelde. Vestland fylkeskommune jobbar aktivt for å auke kraftproduksjonen, men Bellona påpeiker at det framleis er få prosjekt og etterlyser politisk støtte. Ei analyse frå DNV viser at kraftproduksjonen vil auke lite innan 2030, og at dei fleste kommunar ikkje ser samanhengen mellom vekst og auka straumbehov.