Kritisk analyse av Asle Tojes illiberale verdenssyn

Hilde Sandvik, journalist og programleder, analyserer Asle Tojes stadig dystrere skildringer av Europa, hvor han som medlem av Nobelkomiteen og spaltist i Weekendavisen beveger seg i internasjonale kristenkonservative nettverk. Sandvik hevder Toje presenterer et illiberalt verdenssyn, der ideologiske og åndelige perspektiver smelter sammen, ofte med mangel på ideologisk åpenhet. Han kritiserer Vesten, opphøyer åndelig fellesskap og avviser den liberale orden, og ser en postliberal orden i horisonten.

Toje bruker Alexandr Solzjenitsyn som moralsk veiviser for et prosjekt som søker å gjenreise en verdibasert sivilisasjon i øst, men unngår å nevne Solzjenitsyns nasjonalistiske og antisemittiske ideer, samt hans syn på feminisme og Ukraina. Sandvik mener Tojes realisme blir et credo, der Europa er moralsk og åndelig tomt, styrt av «utopiske eliter», og overser normer og institusjoners rolle i internasjonal politikk. I en podkast med Wolfgang Wee og Sakarias Ingolfsson diskuterer Toje kristendommens rolle, kjønnsroller og abort, og antyder at hedonisme presser unge kvinner til abort.

Han hevder også at Putin og Trump møtes i bønn, noe Sandvik tolker som en geopolitisk posisjonering. Tojes tilknytning til Jordan Petersons ARC-konferanse, Trumps innsettelse og tankesmien Oikos (grunnlagt av Mattias Karlsson) plasserer ham i en strømning som søker å omdefinere Europa og demokratiets grunnlag. Sandvik etterlyser at Toje tydeligere sier hva slags verden han ønsker seg, og konkluderer med at hans formel er «ideologi forklædt som analyse», hvor styrke er dyd og svakhet synd.