Norsk demokrati feirer 80 år med sivilisert uenighet

Norge feirer 80 år med demokratisk styre og retten til sivilisert uenighet, en rettighet mange tar for gitt siden det er den 21. gangen landet avholder parlamentsval etter krigen. Siden forrige valg har dramatiske globale hendelser som Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022, Donald Trumps angrep på amerikanske demokratiske institusjoner, og Hamas' terrorangrep i Israel oktober 2023 med påfølgende krig i Gaza, endret verdensbildet. Disse hendelsene vil prege norsk politikk de neste fire årene, selv om de har vært lite fremme i valgkampen.

Norge har tverrpolitisk besluttet å øke forsvarsbudsjettet med 611 milliarder kroner til totalt 1635 milliarder over tolv år, samt bevilge 255 milliarder til Ukraina over fem år. Disse uforutsette utgiftene på 866 milliarder kroner vil utfordre nasjonale prioriteringer. Det internasjonale forskningsprosjektet V-Dem rapporterer en dyster utvikling globalt, med 91 autokratier mot 88 demokratier, og kun 29 liberale demokratier, inkludert et USA med bekymringsfull utvikling. Demokratiet er under press fra autoritære stormakter, polarisering og tech-gigantenes ekkokamre.

Til tross for dette, står europeiske demokratier sterkere enn før andre verdenskrig, med positiv utvikling i land som Polen. Valgdeltakelsen i 1945 var lav (76,4%) grunnet krigsruiner og at 38 000 nordmenn mistet stemmeretten. Norsk demokrati lever likevel i beste velgående, ikke på grunn av enighet, men evnen til å være uenige på en sivilisert måte. Politikere må unngå å karakterisere motstandere som løgnere og respektere folkelig engasjement for å bevare dette.